Gå til innhold

The Daria diaries


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg undrer meg stadig over kaféen daglige metamorfose fra matsted til feststed - på et eller annet tidspunkt blir det tydeligvis helt greit at gjestene gauler høylydt til musikken, hviner og er generelt høyrøstede og utagerende på en møte jeg forbinder både med andre typer etablissementer og andre tider. Nå er jeg ikke så mye ute på kveldstid, men jeg har aldri opplevd når jeg har blitt sittende litt utover kvelden etter mat at det har blitt den typen feststemning før klokka 22 på en hverdag.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skrur på tv2, forventer å finne Tour de France og det første jeg ser er tekstlinjen Det er ikke noe pust her. Det tok et øyeblikk før jeg innså at det var en episode av Dyrepasserne, ikke sykkeldrama...

Tre bøker er hentet på biblioteket, og meldinger om at de to siste var klare til henting, kom selvfølgelig fmens jeg var på vei hjem. Hjemturen gikk via en solfylt benk i Slottsparken hvor jeg leste om Samuel Pepys, drakk grønn te med salt karamell (ikke så tvilsomt som det høres ut) og delte kokoskjeks med en dristig, eventuelt grådig, spurv.

Skrevet
Daria skrev (19 timer siden):

Nå meldes det at det primært har gått ut over stoltheten, men det så jo skummelt ut - den stolpen var nærme...

-Hvordan går det med deg i dag?
-Jeg er litt flau, da... 

:fnise: 

Skrevet

Kallenavnet "Veltepetter" er vel mulig å tildele ulykkesfuglen? :sjenert:

Skrevet

Det vil jo ikke være direkte upassende - han skal nok være glad han ikke faktisk heter Petter, da hadde media vært der for lenge siden :ler: 

Skrevet
Daria skrev (På 9.7.2023 den 20.50):

09.07: Fire lest, to kjøpt.

Annie John  av Jamaica Kincaid er en  liten bok om oppvekst, løsrivelse og morsforhold. Annie vokser opp på Antigua, enebarn og skoleflink og med et svært nært forhold til sin mor - helt til hun kommer i puberteten og alt endrer seg. Boka fortelles av Annie selv i enkeltstående episoder fra hun er 12 til hun er 17, og om hun ikke alltid framstår like sympatisk, er det ikke vanskelig å leve seg inn i tenåringens finne-seg-selv-prosess.  

14.07: Fem lest, tre kjøpt.

Julie Otsuka har en spesiell skrivestil, med et distansert og utenfra, gjerne kollektivt, blikk. I The swimmers veksler hun  med hell mellom flere av dem, i en roman som åpner med en gruppe mennesker som er faste brukere av dem samme svømmebassenget og etter hvert snevrer inn til å handle om en kvinne på vei inn i en demenssykdom og hennes datter. Usentimentalt og samtidig hjerteskjærende, og det meste ligger mellom linjene - her fortelles mye mer enn de knapt 180 små sidene skulle tilsi. Særlig minneverdig på alle måter er kapitlet som introduserer demensinstitusjonen.

Bokklubben har sendt meg litt reiselektyre (og siden dette var siste bok i siste bestilling, har de også sommersalg med 25% på alt, bare i dag. Det kan da ikke være tilfeldig...? :redd: ) - Vita Sackville-Wests rapport fra sine Twelve days in Persia fra 1928.

Skrevet

Tre menn diskuterer barbering av leggene - inkludert egen praksis og de respektive koners preferanser - åpenlyst og usjenert på riksdekkende tv. :ler: 

Skrevet
Daria skrev (3 timer siden):

Tre menn diskuterer barbering av leggene - inkludert egen praksis og de respektive koners preferanser - åpenlyst og usjenert på riksdekkende tv. :ler: 

Jeg synes bare jeg ser eselet barbere leggene… Og ikke minst diskutere det med sine kompiser… :rulle: 

Skrevet

Et samtaleemne primært forbeholdt sykkel- og svømmerelaterte situasjoner :ler:

Skrevet
Sauen Shaun skrev (12 timer siden):

Jeg synes bare jeg ser eselet barbere leggene… Og ikke minst diskutere det med sine kompiser… :rulle: 

😂😂😂

Hårete mannebein ❤️

Skrevet
Sauen Shaun skrev (15 timer siden):

Jeg synes bare jeg ser eselet barbere leggene… Og ikke minst diskutere det med sine kompiser… :rulle: 

Der fikk jeg rare bilder i hodet :fnise: 

Skrevet

Det slo meg plutselig at jeg tror jeg drømte at  noen barberte leggene mine i natt... Jeg husker ikke detaljene - og det skal vi alle  være glade for - men jeg skjønner jo nå hvor det kom fra :ler: 

Skrevet

Dagens episode av denne fascinerende franske føljetong (mvh den danske kommentator) rakk så vidt å komme i gang  før det ble massevelt og full stopp. Nå har de stått stille et kvarters tid i regnværet; en ideell start på en tur i Alpene... Verst for de to (så langt) som ikke kom videre, men ikke bra for noen. Og vi venter... 🚲

Skrevet

De tilskuerne som hadde stilt seg opp akkurat der feltet ble stående, fikk jo mer enn de hadde sett for seg... Og der er de i gang igjen, etter nesten en halvtimes stillstand for alle bortsett fra rittlegene.

Skrevet

I går ble det snakket om at det var historisk få som hadde brutt årets tour - i dag har fem brutt så langt, og det er vel bare et spørsmål om tid og/eller fornuft for sjettemann, som bare kan tråkke med ett bein etter massefallet. Det er en sånn dag - og  det er fortsatt 120 kilometer igjen... 

Skrevet

Jeg er litt usikker på hvordan det skjedde, men mens jeg ble distrahert av en sjarmerende ire som samlet på glass og datet en 99-åring, smatt klokka fra 9.30 til 11... :gjesp:

Skrevet
Daria skrev (57 minutter siden):

Jeg er litt usikker på hvordan det skjedde, men mens jeg ble distrahert av en sjarmerende ire som samlet på glass og datet en 99-åring, smatt klokka fra 9.30 til 11... :gjesp:

Uh,...hææææ? Var det en rik 99 åring?

Skrevet (endret)

Hun kunne visst synge...? :vetikke: Jeg har drømt adskillig mer ulogiske og merkelige ting enn  det... :ler: 

Jeg kan melde at det blåser ute (-I dag hadde det vært perfekt  for draker!, overhørte jeg en entusiastisk unge konstatere...) og tidvis regner, men at dagens tur ned til sjøen er gjennomført og ble avsluttet med trappebestigning (det er bare så lenge jeg gidder å vente på heisen...). De neste timene skal primært vies til å se andre bedrive alpebestiging...

Endret av Daria
Skrevet
Daria skrev (På 15.7.2023 den 14.37):

I går ble det snakket om at det var historisk få som hadde brutt årets tour - i dag har fem brutt så langt, og det er vel bare et spørsmål om tid og/eller fornuft for sjettemann, som bare kan tråkke med ett bein etter massefallet. Det er en sånn dag - og  det er fortsatt 120 kilometer igjen... 

Han kom seg faktisk til mål i går og stiller til start i dag med hoven ankel og åpent sår på leggen og melder at det kunne jo gått bedre, men au courage! Gale, gale mann...

Skrevet

Det er vel ganske mange gale menn samlet i Touren… 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...