Gå til innhold

The Daria diaries


Fremhevede innlegg

Skrevet

Men nå er det natt...... ses til semi nr 2 

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Daria skrev (35 minutter siden):

Mine kandidater til å ikke gå videre i kveld: Lativa, Serbia, Aserbajdsjan, Irland og Nederland.  Alternativt Kroatia, som er den vanskelige kombinasjonen av fullstendig sinnssvak, men veldig ESC og derfor kan komme både først og sist...

Fire av fem må vel være godkjent :filer: De gjorde det unødvendig spennende, da - jeg var nesten helt sikker på at Norge skulle gå videre, men det rakk  jo å snike seg inn en liten tvil...

Skrevet
Skravla skrev (1 minutt siden):

Men nå er det natt...... ses til semi nr 2 

It's a date!

Skrevet

Takk til Edward, som fikk meg til å søke opp det spanske bidraget fra 1990 - og selvfølgelig var det kjent... :fnise: 

 

 

Skrevet

Av alle irritasjonsmomenter, utfordringer og plager dette sykdomsstyret fører med seg, tror jeg uprovoserte fatigueanfall er det aller mest frustrerende. At jeg kan slite med fatigue en dag eller tre når jeg har gjort noe spesielt har jeg lært å forvente (og  da har jeg i det minste fått litt moro ut av det først og gjort en vurdering på at det er verdt det), men å våkne nærmest utslitt uten forklaring  og forvarsel kjennes fryktelig unødvendig... Jeg mobiliserte det lille jeg kunne oppdrive av krefter og kom meg til psykologen (han er kostbar å avlyse, på så mange måter), men alle planer om å gjøre noe som helst etterpå var uaktuelt. Jeg har fått lest  en hel bok etter at  jeg kom hjem, da, så noe produktivitet kan jeg jo vise til...

Skrevet

Uprovosert fatigue er noe dritt… 

Skrevet

Det er jo noe  av det som gjør det risikabelt og litt skummelt å planlegge for mye - plutselig er ingenting gjennomførbart.

Skrevet

Og den risikovurderinga er det ingen andre enn du som kan ta… 

Skrevet (endret)
Daria skrev (På 9.5.2023 den 18.54):

09.05 - Fire lest, tre kjøpt.

Evolusjonspsykologiboka (Kennair/Bendixen/Grøntvedt - En kort introduksjon til evolusjonspsykologi) er ferdiglest. Tidvis litt over mitt nivå, men interessant og lærerik og ganske engasjerende lesing - det er en type bok jeg får lyst til å gå i dialog og diskusjon med. Nytt bidra til samlingen med ord med tosifret antall stavelser: Livshistorieteoritilnærmingen.

10.05: Fem lest. tre kjøpt.

Ikke si at du er redd av Giuseppe Catozzella er en roman basert på en sann historie, om det somaliske løpetalentet Samia Yusuf Omar som deltok i OL i Beijing i 2008 og omkom i et forsøk på å krysse Middelhavet i 2012. Boka bygger i stor grad på samtaler Catozzella har hatt med Omars eldre søster og følger henne fra hennes jevnaldrende kamerat utnevner seg selv til treneren hennes når de er 8 år gamle,  gjennom motgang, oppturer og flukt til det ender så tragisk. Det er en sterk historie, som var helt  ukjent for meg. Boka er skrevet i første person og jeg spør meg innimellom om i hvor stor grad en italiensk mann kan skape en troverdig stemme for en ung og fattig somalisk jente, men det oppleves som en effektiv fortellermåte heller enn forstyrrende.

Endret av Daria
Skrevet
Sauen Shaun skrev (5 minutter siden):

Og den risikovurderinga er det ingen andre enn du som kan ta… 

Samtidig som det også for meg vil handle mer om gjetting enn egentlig vurdering - det eneste jeg kan gjøre er å se for meg mulige scenarier og hvordan de eventuelt vil kunne håndteres (eller ikke). Katastrofetanker - det er et begrep som brukes mye innen kognitiv terapi, mvh mannen med følelsesinnsikten, som selvfølgelig har tanker om hvordan jeg kan forholde meg til dette.

Skrevet

Da er det vel en vurdering om lysten til å gjøre noe er så sterk at du er villig til å ta sjansen på en eventuell nedtur? Eller er jeg helt på jordet nå… Sauen er ikke kvalifisert innen faget følelsesinnsikt… 

Skrevet

Det vil også være et spørsmål om hva den nedturen kan innebære - en ting er å være utslitt etterpå, en annen å kanskje ikke klare seg selv underveis. Hvis jeg er på tur og våkner med heftig fatigue på hjemreisedagen, for eksempel - hva gjør jeg da...?

Skrevet

Ser den… 

Skrevet

Igjen er vi tilbake til det faktum at jeg ikke har noen forutsetning for å helt forstå din situasjon. Jeg vet hva fatigue er, og mye er gjenkjennbart. Men likevel er alt mye skjørere og mer uforutsigbart hos deg. Jeg kan planlegge en tur, og forebygge anfall med en kortisonkur. Det kan jo ikke du. Og igjen er jeg veldig glad du har alle de flotte fagfolkene dine, som hjelper deg å bearbeide alle de vanskelige tankene. :klem3: 
 

Men i drømme er alt mulig… I natt hoppet du, Skravla og jeg i fallskjerm… :fnise:

Skrevet

Jeg tror ingen helt kan forstå hvordan andre opplever sin egen sykdom og tilstand, selv når man har erfaringer som kan likne - det er så individuelt, og så vanskelig å sette ord på. Jeg blir jo stadig vekk overrasket selv også, over både fysiske og mentale reaksjoner på stort og smått. Fordelen med fagfolkene er at de kan forklare og sette ting i sammenheng og gjøre det litt mer håndterbart og ufarlig, uten å påberope seg å egentlig forstå på det helt personlige planet. -Jeg kan jo ikke skjønne hvordan dette faktisk er for deg, sier psykologen, og jeg har på et vis sjelden følt meg mer forstått... 

Fallskjerm, faktisk :ler: Det er noen år siden jeg sluttet å tenke at det kunne vært gøy å prøve... Selv har jeg bedrevet dating i natt - i flere runder, til og med :fnise: Begge var for så vidt helt brukbare, men jeg tror bypresten i cordfløyel er hakket mer min type enn han med hund og familiehytte (med familie) på fjellet. Selv om den turen langs vannet  i solnedgangen mens vi så på grågåstrekket var ganske fin...  

Skrevet

Gå for bypresten i cordfløyel du. Familiehytte kan fort medføre mye drama… 

Skrevet

Særlig når den kommer med tilstedeværende familie, selv på første date...

Litt mer fungerende i dag - jeg kom meg en tur  i butikken og har i litt rykk og napp endelig fått ryddet vekk klesvasken. Den har vært tørr en stund... :plystre:  

Skrevet (endret)

Ooh, Prince Charming er tilbake i MasterChef :wow: Jeg husket ikke navnet, men jeg husket håret... :fnise: 

Endret av Daria
Skrevet

Dessert-elskeren i meg blir nesten litt provosert av at Billie lager panna cotta med jordskokk - det er bare feil. Litt som den gangen jeg var på en fancy restaurant og det var gulrotbiter i desserten, den hadde ikke noe der å gjøre...

Skrevet

Da var vi i gang igjen. Jeg vurderte å si noe om programleder-antrekkene, men jeg har ikke helt ord...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...