The Daria diaries

[Daria]

Gordon Ramsay viser fram kjøkkenet sitt på MasterChef -  eller rettere sagt kjøkkenene Han og kona har hvert sitt vegg i vegg, det høres ut som en god investering for ekteskapet  

[Daria]

Valentines - så jeg har tilbragt kvalitetstid med fysio og utvekslet mailer med kundeservise hos de som skal installere fiber hos meg neste uke. I  informasjonsbrevet står det at det fortrinnsvis skal plasseres ved eksisterende tv-kontakt - det vil hos meg si at jeg må ommøblere hele stua fordi det står noen bokhyller i veien...

[Daria]

Daria skrev (På 10.2.2023 den 20.58):

10.02: Fem lest, ingen kjøpt.

Sathnam Sangheras Empireland har undertittelen How imperialism has shaped modern Britain, og handler om nettopp det... Sanghera tar utgangspunkt i seg selv, som bitiskfødt sikh av foreldre innvandret fra India og sin egen manglende kunnskap om hva imperiet egentlig har betydd for dagens Storbritannia. Om rasisme, økonomi, utdanning og språk, og hvor (lite) godt den gjengse brite egentlig kjenner sin egen historie. Han lykkes i å gjøre det både personlig og allmenngyldig, og relativt lett tilgjengelig, det komplekse temaet tatt i betraktning.

Olav V : ensom majestet 1946-1991 er tredje og siste bind i Tore Rems biografiserie. Krigen er over, det sosialdemokratiske velferdssamfunnet vokser fram og kronprinsen blir først enkemann og så konge. Etterhvert blir han også svigerfar, og 50 år lenger fram i tid er det vanskelig å helt forstå (eller la være å le litt av) alt oppstyret om at Sonja ville bli monarkiets undergang. Det er også vanskelig å ikke ha medlidenhet med henne, hun ble ikke akkurat tatt imot med åpne armer. Rem forteller også om den smilende folkekongens mindre sjarmerende sider, om temperament og egenrådighet. Det går mye i statsbesøk og seiling - lesverdig og interessant, men samtidig også litt langtekkelig, det skjer jo egentlig ikke all verden de siste 20 årene...

13.02: Seks lest, ingen kjøpt.

Tatt i betraktning alt jeg vet om hans engasjement rundt og bøker om Kristianiabohemens persongalleri, er det jo helt naturlig at jeg umiddelbart tenker Henrik Ibsen og Hedda Gabler når Ketil Bjørnstad har skrevet en roman som heter Tesman (og  i tillegg har et Munch-maleri på omslaget). Og det gjør jeg på et vis rett i, men samtidig ikke som jeg trodde. Når romanen åpner, har Tesmans kone nettopp tatt livet av seg. Men året er 2002 (den er utgitt i 2003), hans kone heter Susanne og de har vært gift i mange år. Tesman, en kjent psykolog med en bestselgerbok bak seg, bruker de neste månedene på å granske seg selv, ekteskapet og fortiden. Koblingene til Hedda Gabler er mange, men samtidig så subtile at jeg aldri ville tenkt over det om hovedpersonen hadde hatt et annet navn. Siden det er Bjørnstad, kommer referansene til musikk og litteratur tett, men han kunne med fordel hatt et litt større vokabular når det gjelder kraftuttrykk. Jeg kan til nød kjøpe at en psykolog på 50+ har Bevares som sitt faste uttrykk (selv om han er fra Finnmark), men sliter mer med at en ung aksjemegler også har det...

[Daria]

Daria skrev (7 timer siden):

13.02: Seks lest, ingen kjøpt.

14.02: Syv lest, ingen kjøpt.

Hell and other destinations er Madeleine Albrights tredje memoar og dekker de siste 20 årene, ispedd tanker om fortid, framtid og amerikansk politikk og samfunn, samt de råd og formaninger en kvinne av hennes alder og erfaring har opparbeidet seg en rett til å komme med. Som alltid skriver hun interessant og underholdende, og ikke minst med en overflod av selvironi. Jeg ler høyt allerede i innledningen, når hun skriver om hvordan hun, sliten etter en lang flyreise, ble tatt til side og oppholdt i passkontrollen på Heathrow. Tom for tålmodighet og med et møte å rekke, tyr hun til den klassiske Do you know who I am?, og en sympatisk ung funksjonær svarer henne (en dame på 80+) No, but we have doctors here who can help you figure that out...  

[Daria]

En natt hvor hjernen var så opptatt av å pønske ut merkelige drømmer at den glemte at selve søvnen bør være førsteprioritet  Men jeg har nok sovet mer enn jeg tror, og ingen har uansett forventninger om at jeg skal prestere noe som helst i dag.

Jeg starter dagen med QI og  en av mine favorittkommentarer fra David  Mitchell:

.Which of these names are made up?
-In a sense, all  names are made up, aren't they?

Han har jo rett...  

[Daria]

Med både alpint og skiskyting på planen, ble dagens utflukt en formiddagsaffære. Jeg har kjøpt nye treningstights (ikke fra treningskolleksjonen, sånn egentlig...) og styrt unna salgsfristelser (jeg har blitt  så voksen og fornuftig - selv bling-ananas-hårspennen ble lagt tilbake) på H&M, kjøpt coop-varer på coop (pussig  nok fører de ikke akkurat de varene hverken hos oda eller meny), sett  og hørt Valdres-elever på skoletur og blitt plinget på av en lastesykkel som tydeligvis syntes det var helt naturlig at jeg, med gangproblemer og staver, burde vike for ham, med fire hjul og motor. I et fotgjengerområde. Jeg hadde et litt annet syn på akkurat det...

[Daria]

Jeg fikk uventet besøk  Eller, jeg fikk en uventet telefon, og fem minutter senere fikk jeg besøk. Kjekt når folk som jobber i nærheten har tid til over til te og skravling. 

[Sauen Shaun]

Daria skrev (19 timer siden):

Jeg fikk uventet besøk  Eller, jeg fikk en uventet telefon, og fem minutter senere fikk jeg besøk. Kjekt når folk som jobber i nærheten har tid til over til te og skravling. 

Så koselig

[Daria]

Ja! jeg nevnte det da hun var på planlagt besøk for noen uker sider at det bare var å stikke innom - jeg  er jo mye hjemme - og er så glad for at hun faktisk tok meg på ordet.

Jeg har vrengt sjela, pirket i følelser og forbrukt kleenex, og deretter drukket te, spist shortbread og lest bok på konditori, som viste seg å være veldig mye roligere (med unntak av han på nabobordet som hadde rigget seg til for et digitalt jobbintervju ) når jeg var der en time tidligere enn vanlig. Dette kan fort gjenta seg neste uke...

[Sauen Shaun]

Digitalt jobbintervju i full offentlighet på et konditori? Det hadde vært altfor flaut for meg ihvertfall. Noen ting hører hjemme i en litt mer privat atmosfære… 

[Daria]

Jeg tenker også at det er av de tingene jeg foretrekker å gjennomføre i enerom. Men det tenker jeg egentlig om det aller meste av telefonsamtaler - jeg snakker ikke i telefonen på offentlig sted om jeg ikke må og har aldri skjønt  de som  ser en tog- eller  busstur  som en anledning til å få unnagjort alt fra jobbsamtaler til å ringe lege og frisør. I fasttelefonens dager (før jeg fikk biapparat på rommet) satt jeg som regel på badet og snakket i telefonen - det var dit ledningen rakk  

[Sauen Shaun]

Helt enig. Telefonsamtaler er best i enerom.

[Daria]

Røykvarsleren min trenger nytt batteri.  Dette fant den det naturlig å informere om - høylydt og insisterende - halv to i natt... Fysio fant det naturlig å informere om - mindre høylydt og insisterende, mer lattermildt - hvor synlig det er hvilken effekt de forskjellige øvelsene har på balansen min - Det er jo ganske fascinerende.... Godt man i det minste kan ha underholdningsverdi  

Jeg var flink og kjøpe bare det som sto på planen (oppvaskkoster, te (la oss ikke gå i detaljer om teori vs praksis når det gjelder mengde og type) og syltetøy (jeg hadde tenkt stikkelsbær, men ble nysgjerrig på sitronmarmeladen) hos Søstrene Grene. Det hjalp selvfølgelig at alt  jeg skulle ha befant seg på gateplan, mens alt jeg kunne latt meg friste av (hårdill, sjokolade, skrivesaker) var nede. Med handlekurv i den ene hånda (det gjør ting med balansen selv når den er tom), stavene i den andre og en heis som krever at man holder knappen inne hele tiden, var hverken motivasjonen eller behovet stort nok...   

Endret 17. februar 2023 av Daria

[Daria]

Jeg har fått tidenes høyeste strømregning - dobbelt så høy som forrige måned, som også lå et stykke over snittet. Definitivt en av de månedene det ikke har lønt seg  å ikke ha spotprisavtale...

[Daria]

Når Vetle Sjåstad Christiansen gir Norge en litt dårlig start på stafetten, er det jo selvfølgelig bare av hensyn til alle andre - konkurrentene skal føle at  de har en sjanse og ikke miste motivasjonen umiddelbart, og publikum skal få litt spenning underveis...

Jeg føler innimellom at dette med dagsform har blitt et rent lotteri - uforutsigbart og uforklarlig - og hvordan jeg føler meg, trenger ikke nødvendigvis være en klar indikasjon på hva jeg faktisk orker og får til (og det kan gå begge veier). Derfor sitter jeg nå inne og ser skiskytingsstafetten med varmepute på nakken i stedet for å være ute i det fine været, mens det pågår en intens interndiskusjon  i kroppen- for ville det ikke gjort seg med en liten tur ut likevel og tross alt...? Uansett skal jeg komme meg til Skravla som planlagt senere i dag, hvor jeg skamløst har invitert meg selv - siden hun har en strømmetjeneste jeg ikke har, med en konsertforestilling jeg ikke kan gå glipp av...  

[Daria]

Jeg kom meg ut en liten tur - den var på ingen måte lang (selv etter min målestokk, men det ble litt lys og frisk luft og bevegelse, det vekker kroppen litt. I mellomtiden har Norge avansert til tredjeplass ved siste veksling og ting begynner å se ut som forventet...

[Daria]

Daria skrev (På 14.2.2023 den 21.14):

14.02: Syv lest, ingen kjøpt.

Hell and other destinations er Madeleine Albrights tredje memoar og dekker de siste 20 årene, ispedd tanker om fortid, framtid og amerikansk politikk og samfunn, samt de råd og formaninger en kvinne av hennes alder og erfaring har opparbeidet seg en rett til å komme med. Som alltid skriver hun interessant og underholdende, og ikke minst med en overflod av selvironi. Jeg ler høyt allerede i innledningen, når hun skriver om hvordan hun, sliten etter en lang flyreise, ble tatt til side og oppholdt i passkontrollen på Heathrow. Tom for tålmodighet og med et møte å rekke, tyr hun til den klassiske Do you know who I am?, og en sympatisk ung funksjonær svarer henne (en dame på 80+) No, but we have doctors here who can help you figure that out...  

18.02: Åtte lest, ingen kjøpt.

Gratulerer med dagen av Maria Horvei er en 17. mai-roman, det  må sies å være en svært smal (og veldig norsk) genre. I en liten bygd på Vestlandet er barneskolærer Bjørg årets leder av 17. mai-komitéen. Hun har invitert sin tidligere elev Birger, nå universitetsstipendiat i hovedstaden, hjem for å holde talen for dagen, og hennes egen datter Laila har også tatt turen over fjellet fra Blindern for å informere om en avgjørelse hun har tatt. I utkanten lusker Arnold, nabobygdas berømte og beryktede forfatter... Alle fire kommer til orde i det som vel så mye  er en kollektivroman om bygda. Morsom og velformulert, og det er vel ikke å avsløre for mye å antyde at talen ikke går helt etter planen...

[Daria]

-Vi gir oss ikke med tre runder.

Jeg antar at det Karoline Knotten mener å si er at de fortsatt satser og har håp om et godt resultat selv om Ingrid Tandrevold gikk på en sprekk, men det høres jo ut som om de skal gå inn for å få flere runder...

Endret 18. februar 2023 av Daria

[AprilLudgate]

Daria skrev (På 16.2.2023 den 20.15):

Jeg tenker også at det er av de tingene jeg foretrekker å gjennomføre i enerom. Men det tenker jeg egentlig om det aller meste av telefonsamtaler - jeg snakker ikke i telefonen på offentlig sted om jeg ikke må og har aldri skjønt  de som  ser en tog- eller  busstur  som en anledning til å få unnagjort alt fra jobbsamtaler til å ringe lege og frisør. I fasttelefonens dager (før jeg fikk biapparat på rommet) satt jeg som regel på badet og snakket i telefonen - det var dit ledningen rakk  

Men hva med at man ødelegger intervjuet ved å lage som man har utekontor som telefonvertinne? Typen god gammeldags? 

«Hei Kåre! Hva jeg har på meg nå? Jo, det er den røde neglisjeen du vet. Mhm. Er den grønn? Stemmer det. Grønn it is». 
 

Igjen tenkte jeg på deg:

Endret 18. februar 2023 av AprilLudgate

[Daria]

Fiksjonskarakter + ekte følelser = god avslapning. Jeg ser ikke problemet her  (Og har forskning å støtte meg på, i følge psykologen, selv om han brukte litt andre ord  ).

Avslapning, med og uten bok, er helt klart dagens hovedplan. Jeg var jo ute og fartet i går (å ta bussen gjennom byen for tilbringe noen timer i en lenestol hos Skravla med pizza, kake og Josh Groban (sistnevnte kun på skjerm...) kvalifiserer til farting - jeg var jo ikke hjemme før i 23-tiden) og det bærer kroppen og  dagsformen  preg av. Så langt har jeg kommet meg fra seng til sofa og funnet morgenkåpen på  veien,  det er slalåm på tv og frokost på planen...