The Daria diaries

[Daria]

Daria skrev (På 7.8.2022 den 11.50):

07.08: Fem lest, tre kjøpt.

08.08: Seks lest, tre kjøpt.

Simon Mawers The girl who fell from the sky åpner med at Marian slippes ned over en mørk åker i Sør-Frankrike i fallskjerm. Det er midt under annen verdenskrig og hun har blitt håndplukket og spesialtrent som agent. Herfra går historien både forover og bakover; til hvordan og hvorfor hun har endt opp der, hva oppdraget hennes faktisk er og hvordan det utvikler seg, og utviklingen av atombomben er et viktig stikkord. Ingen krigshistorie (nesten) uten kjærlighet og dramatikk, men dette er originalt og uforutsigbart og komplekst.

[Daria]

Det har vært dagen for å le av fugler...  

1)Måken som satt på baldakinen til Steen og Strøms nye hovedinngang fra Karl Johan og så enda litt mer viktig og selvbevisst ut enn den dresskledde dørvakten. Ingen tvil om hvem som egentlig eide den døra... (Og apropos butikkdører og latterlige detaljer: Louis Vuitton har to køer ved sin dør - en merket Forhåndsavtaler og en Drop-in. Dere er en klesbutikk, ffs!)

2)Det sto en forlatt og halvspist pizza på uteserveringen på Peppe's, og en måke så muligheten til et festmåltid. Det den ikke så, eller stengt tatt ikke hadde forutsetninger for å skjønne, var at pizzafatet sto på et stativ - og det stativet var ikke stødig nok til å håndtere en tung måke på kanten av fatet. Dermed veltet alt og gikk i bakken, til måkas bestyrtelse. Jeg lo høyt - og fikk nok flere blikk en det forurettete fjærkreet...   

3)En liten linerle, sannsynligvis årsunge, sto midt på fortauet jeg kom vandrende nedover. Og der sto den like stødig og sta som en sau på fjellveien og hadde ikke det minste planer å flytte seg. Først da jeg viste tegn nå å vike, tok den allernådigst et par skritt til den andre siden.  

Det har også (som den intelligente leser alt har skjønt) vært dagen for å vandre på Karl Johan (en naturlig følge av at det startet som dagen for retur til mannen som snakker om følelser), en treningsøkt fysio vil være fornøyd med, med heller og brostein og masse forstyrrende input fra Egertorget til Jernbanetorget. Jeg følte meg gammel på Monki, vurderte (og droppet) lunsj ved Domkirken og kjøpte tekstilfarge (til en nattkjole) og tre stoffbiter (fordi) på Panduro, hvor jeg dessuten fikk en kompliment for sekken min. Det er lenge siden sist jeg beveget meg ned Karl Johan, men det var deilig å være litt i sentrum igjen. Jeg får bli flinkere til å komme meg lit rundt i høst, det ble ikke så mye av det i sommer som jeg hadde tenkt,

Endret 10. august 2022 av Daria

[Skravla]

Om du beveger deg rundt i området så kan jeg ta lang lunsj en dag.... Om det ikke blir for langt unna. 

[Daria]

Jeg er ikke overbevist om klatring som tv-sport - og det hjelper ikke at de filmer i alskens rare vinkler som hodet mitt ikke orker å prøve å finne ut av...

Tredje fysiotime på en uke, nå begynner det å likne noe igjen. Litt uvant med torsdagstime, hodet er overbevist om at det egentlig er fredag  Fulgte opp med kafélesing og biblioteksbesøk, man skal jo holde på gode vaner.

[Daria]

Daria skrev (På 9.8.2022 den 12.53):

08.08: Seks lest, tre kjøpt.

Simon Mawers The girl who fell from the sky åpner med at Marian slippes ned over en mørk åker i Sør-Frankrike i fallskjerm. Det er midt under annen verdenskrig og hun har blitt håndplukket og spesialtrent som agent. Herfra går historien både forover og bakover; til hvordan og hvorfor hun har endt opp der, hva oppdraget hennes faktisk er og hvordan det utvikler seg, og utviklingen av atombomben er et viktig stikkord. Ingen krigshistorie (nesten) uten kjærlighet og dramatikk, men dette er originalt og uforutsigbart og komplekst.

11.08: Syv lest, tre kjøpt.

Colm Tóibíns The Sign of  the Cross : Travels in Catholic Europe er en samling essays/reisebrev hvor Tóibín undersøker den katolske kirkes stilling i et utvalg europeiske land. I praksis handler det vel så mye om poltikk som religion, ikke minst fordi disse reisene foregikk tidlig på 90-tallet (mye i påskeuka, av åpenbare årsaker) og mange av dem i Øst-Europa og Jugoslavia, hvor det aller meste var i endring. Disse kapitlene er unektelig mer spennende enn de fra Skottland og England; selv om de også er interessante, føles det ikke like betydningsfullt. Forfatteren er uttalt skeptisk ateist, men også født og oppvokst som irsk katolikk, og  opplever å møte både seg selv og sin egen barndom i døra innimellom. Jeg mistenker at hans stadige møter med øl og barer også handler litt om irske vaner og tradisjoner  

[Daria]

Kveldens lydspor ved bordtennisbordet: Boney M.

Ra ra Rasputin, lover of the Russian queen...

 

[Daria]

Det meste tyder på at det blir en dag med lavt energi- og aktivitetsnivå når jeg ikke finner ork og motivasjon for å stå opp før klokka nærmer seg 11, til tross for ukas beste natt hva søvn angår. Det har tross alt vært den mest slitsomme og innholdsrike uka på en stund, med tre avtaler på fire dager og påfølgende byvandring og ærend både onsdag og i går, det er klart sånt får følger. Så mye prikking i kroppen har jeg ikke hatt  på en stund...

Andre er visst i overkant aktive og travle - jeg har fått to hentemeldinger - med to hentenummer - på samme biblioteksbok i løpet av et kvarter  

[Daria]

Jeg liker sportsreporteren som åpner sitt spørsmål til utøverne med -Dette er sikkert et kjempedumt spørsmål, men...  

[Daria]

Påkledd og bespist (litt usikker på om jeg fortsatt kan kalle det frokost, selv om det er dagens første måltid), alt før klokka 12.30 (med et par minutters margin. En tur ut i finværet burde man vel. Etter hvert... 

[Daria]

Jeg tok med meg bok og vannflaske, fant en benk i nærmeste park (en gressplen, to trær, tre benker = park) og slo meg ned - og politihelikopteret kom og hang rett over meg...

[Daria]

Hvordan sikre seg et minneverdig utdrikningslag og varig idiotstatus (samt mulig plett på rullebladet) i ett enkelt grep...  

[Daria]

Jeg har begynt å rydde i kjoleskapet (det ble så innmari fullt da det kom en bunad i klespose inn dit, det var jo strengt tatt fylt til bristepunktet fra før av. Og la oss ikke snakke om at det har lagt på seg et par kjoler i sommer også - eller den kjolen hvis eksistens jeg fullstendig hadde glemt  ). Der inne sto det en handlenett overfylt av kabler og ledninger jeg ikke vet hva hører til eller om jeg noen gang vil få bruk for igjen (skjøteledning til gammeldags fasttelefon med tre-punkt-støpsel, noen?), men jeg fant en løsning - jeg lempet hele klasen over i større nett, da så det mye ryddigere ut med det samme  Et mer presserende spørsmål er hva jeg skal gjøre med utvalget av høyhælte sko og veldig flate sandaler. Jeg kan ikke gå med det nå og vil neppe kunne det på lenge (om noen gang) - hvor lenge skal jeg beholde dem i tilfelle...?

[Daria]

Det er jo ikke det at musikalgallaen til Det Norske ikke ligger på youtube (ogi opptak på boksen min) eller at jeg ikke uansett ser den jevnlig, men når den først går på tv...  

[Daria]

I kveld har jeg hatt trekant på vorspiel. Alternativt har jeg tatt bussen hjem fra Skravla, lørdag kveld går det fort ut på ett. Allsang, høyt alkoholinntak og et par som satt ved siden av meg (dvs på den andre delen av dobbeltsetet jeg satt innerst på) og råklinte mesteparten av den halvtimes lange turen. Stas. 

[Daria]

Daria skrev (På 11.8.2022 den 13.37):

11.08: Syv lest, tre kjøpt.

Colm Tóibíns The Sign of  the Cross : Travels in Catholic Europe er en samling essays/reisebrev hvor Tóibín undersøker den katolske kirkes stilling i et utvalg europeiske land. I praksis handler det vel så mye om poltikk som religion, ikke minst fordi disse reisene foregikk tidlig på 90-tallet (mye i påskeuka, av åpenbare årsaker) og mange av dem i Øst-Europa og Jugoslavia, hvor det aller meste var i endring. Disse kapitlene er unektelig mer spennende enn de fra Skottland og England; selv om de også er interessante, føles det ikke like betydningsfullt. Forfatteren er uttalt skeptisk ateist, men også født og oppvokst som irsk katolikk, og  opplever å møte både seg selv og sin egen barndom i døra innimellom. Jeg mistenker at hans stadige møter med øl og barer også handler litt om irske vaner og tradisjoner  

13.08: Åtte lest, tre kjøpt.

Ida Elisabeth er en av Sigrid Undsets ektekapsromaner. En gang på 20-tallet forlater Ida Elisabeth sin udugelige mann og starter et nytt liv med to små barn, kjemper seg fra som alenemor og treffer etter hvert en ny mann. Mange av problemstillingene og betraktningene føles like relevante i dag, ikke minst de knyttet til steforeldre-problematikken. Undset klarer igjen det kunststykket å antyde hva hun mener er moralsk riktig - og la oss ikke glemme at hun på dette tidspunktet hadde konvertert til katolisismen og var kjent for å ikke akkurat være en kvinnesaksforkjemper - uten å et øyeblikk fordømme sine komplekse karakterer. Ida Elisabeth er bokens heltinne i vid forstand, til tross for at hun bryter med tidens sosiale konvensjoner. Dessuten elsker jeg som alltid språket til Undset.

[Daria]

En gammel favoritt til ære for øyenstikkerne som svermet i Dronningparken i dag, selv om de var med røde enn blues and greens. En av dem slo seg ned på boka jeg leste i, men ble ikke lenge nok til at jeg fikk tatt bilde av den. Dagens hovedmål var å hente pakke på posten, en ny termokopp er i hus. I motsetning til de tre jeg hadde fra før er denne så tett at den kan ligge i lommen eller vesken (kjekt når man ikke har ledige hender) og nokså liten - til de korter turene hvor jeg ikke gidder dra på termos, men gjerne vil ha med en tekopp likevel.

[Daria]

Uff, jeg skrudde på tven akkurat i det det hadde vært en ordentlig stygt krasj i banesyklingen. 20 minutter senere får fortsatt to utøvere akuttbehandling på banen, mens kameraene holder seg unna og publikum har snudd seg vekk. Det er ikke så lett å være kommentator og reporter da..

[Roadrunner]

Daria skrev (4 minutter siden):

En gammel favoritt til ære for øyenstikkerne som svermet i Dronningparken i dag, selv om de var med røde enn blues and greens. En av dem slo seg ned på boka jeg leste i, men ble ikke lenge nok til at jeg fikk tatt bilde av den. Dagens hovedmål var å hente pakke på posten, en ny termokopp er i hus. I motsetning til de tre jeg hadde fra før er denne så tett at den kan ligge i lommen eller vesken (kjekt når man ikke har ledige hender) og nokså liten - til de korter turene hvor jeg ikke gidder dra på termos, men gjerne vil ha med en tekopp likevel.

Jeg rakk bare å lese Joshua Kadison så går refrenget til Jessie på repeat i hodet...

[Daria]

Roadrunner skrev (Akkurat nå):

Jeg rakk bare å lese Joshua Kadison så går refrenget til Jessie på repeat i hodet...

Ryktene skal ha det til at Jessie er Sarah Jessica Parker, de hadde visstnok et forhold en gang i tiden (lenge før SATC). jeg har faktisk tre cder av ham - og et notehefte... 

[Daria]

-Åh, det var gøy! Og helt jævlig!

Tikjemperen kronet en lang dag med ny pers på 400 meter og var fornøyd, men utslitt