The Daria diaries

[Daria]

Den internasjonale juryen fikk viljen sin, men den som fikk flest stemmer fra folket var faktisk Torstein Sødal-kopien, og det så jeg virkelig ikke komme...

[Daria]

En skotte på QI deklamerer de første linjene av Robert Burns' Adress to a haggis og teksteren kaster inn håndkleet  (Det skal være usagt om det er den samme som i forrige episode trodde at to be off your tits handlet om å ha noe på brystet. Selv om hen ikke visste at det er uttrykk for å være dritings, burde man vel reagere på at setning og sammenheng blir helt feil?). 

[Daria]

Når telefonen ringer før 11 på en søndag, er som regel min første tanke mamma. Jeg hadde rett...  

[Daria]

Jeg har vært oppe på gardintrappen og gravd i overskapet på leting etter en genser jeg ikke har brukt på mange år. Kjøpt på jobbtur i Praha ca 2004, 100% kunstfiber og en anelse trang og tettsittende, men med en stor pelskrage (også 100% polyester/akryl/du vil ikke vite) som gir ethvert antrekk et snev av glamour og russisk storfyrstinne. Krever oppsatt hår, små øredobber og ytterjakke med åpen hals og er fullstendig upraktisk, ikke minst til hverdags, men ikke helt feil til en afternoon tea en søndagsettermiddag i mars. En testkjørig for å se om den fortsatt kan brukes eller skal gå med neste levering til Fretex...

[Daria]

Jeg satte ned mine åtte Agatha Christie-bøker i lesekiosken på vei til bussen - da jeg kom motsatt vei drøyt tre timer senere var alle borte. Noen har hatt en innbringende søndagstur  

 

[Daria]

Kongen av Jordan forfølger meg. Eventuelt forfølger jeg ham, men ikke si det til sikkerhetseskorten hans - de er mange og tung bevæpnet... I går måtte vi passere politi og sperringer for å komme inn på Grand, i dag dukket han opp for audiens på slottet mens jeg satt og leste hos Camilla Collet noen meter unna.

[Daria]

Daria skrev (På 11.3.2022 den 16.58):

11.03: Tre lest, fem kjøpt.

Elif Shafaks The island of missing trees handler om forbudt kjærlighet og en delt øy, om trær og økologi, om tradisjoner og folklore. Det foregår i London og på Kypros, på 1970-tallet, tidlig 2000-tall og omtrentlig nåtid - og deler av historien fortelles av et fikentre. En stund fungerer det veldig bra, men det blir litt for mye til slutt, budskapet blir for overtydelig og fikentreet som forteller føles som en litt billig løsning når stadig nye avsløringer kommer i form av insekter som forteller treet om sin tilstedeværelse ved kritiske øyeblikk.

14.03: Fire lest, fem kjøpt.

Rammeverket for Damon Galguts The promise er fire dødsfall og et løfte. Fortellingen strekker seg over fire tiår i et Sør-Afrika i endring og sentrerer rundt en hvit familie på en farm utenfor Pretoria. Når mor, som den første, dør, avkrever hun sin mann et løfte om at den svarte hushjelpen skal få skjøte på huset hun bor i og grunnen det står på. Dette er for det første ikke juridisk mulig i 1986, og ingen i familien, med unntak av den 13 år gamle Amor, er uansett så interessert i å holde dette løftet. Ved hvert nye dødsfall i familien kommer dette opp på nytt, mens familien går i oppløsning og samfunnet rundt dem forandrer seg.  Historien fortelles i fire kapitler som hver foregår i dagene før og etter hvert dødsfall, vi får bare glimt av hva som har skjedd i mellomtiden, og er skrevet nesten i et slags stream of conciousness, hvor det glir sømløst fra sted til sted og person til person uten noen klare overganger, hvilket også gjør boka nesten umulig å legge fra seg før kapitlet er slutt - det er aldri noe naturlig sted å stoppe. Boka vant Bookerprisen i fjor, og jeg skjønner hvorfor,

[Daria]

Når en språknerd med en nyfunnen fascinasjon for psykologi kommer over ordet psykolingvistikk...  

[Daria]

Jeg har blitt lurt, manipulert og hjernevasket  Kroppen var i det lite entusiastiske hjørnet i dag, hvor den føles mer sliten når jeg våkner enn da jeg la meg, men med tidlig fysiotime var det ingen bønn. Så viste det seg at den fungerte bedre enn den kjentes ut, og vi snakket litt om at det er ofte sånn - selv på dårlige dager kommer jeg meg stort sett ut en liten tur (kombinasjonen av en oppvekst med frisk luft som universalmedisin og år med "tur hver dag"-ordre fra ymse helsepersonell) og føler meg gjerne litt bedre etterpå, eller i det minste ikke verre - er jeg ikke ute i det hele tatt, kjenner jeg at det er noe som mangler. -En dag uten trening er en dag uten mening, ler fysio, og jeg innvender at trening er vel å trekke det litt langt (det er grenser for hva jeg vil ha på meg...). -Tja, sånn som du har det - å gå tur, gjerne i litt ulendt terreng og med all den inputen som påvirker balansen... Jeg vil kalle det trening. Pokker - hvordan skjedde dette..?  

[Roadrunner]

 Daria trener, Daria trener!

[Daria]

Daria har en identitetskrise

Ikke akkurat nå, dog - nå (etter å ha lagt inn noen øvelser fra psykofysio før jeg gikk i dusjen) harjeg flatet ut med te, sjokolade og en psykologibok, samt en roman jeg nesten er ferdig med - kveldens mål...

[Daria]

Daria skrev (På 14.3.2022 den 18.54):

14.03: Fire lest, fem kjøpt.

15.03: Fem lest, fem kjøpt.

Kveldens mål er oppnådd - og tre av månedens fem leste bøker er afrikanske, det tror jeg er flere enn i hele fjor. Legg til at jeg også denne måneden har lest en tyrkisk forfatter og tidligere i år en japansk, og statistikken for ikke-vestlige bøker er langt over normalen. The book of Not av Tsitsi Dangaremba er oppfølgeren til Nervous conditions og følger Tambu videre gjennom utdanning og mot voksenlivet. Boka åpner med et bein som flyr gjennom luften, og jeg tror knapt jeg pustet de første par kapitlene. Etter det gikk det litt i rykk og napp med både engasjementet og historien - plutselig har det gått halvannet år i en bisetning og det er ikke alltid like lett å henge med. Det er 70-tall, frigjøringskrig og avkolonialisering, men å være svart kvinne i skjæringspunktet mellom tradisjon, utvikling og gamle og nye privilegier er hverken enkelt eller spesielt rettferdig, det være seg på kostskole eller i livet for øvrig. 

[Daria]

Jula varte nesten helt til påske - den siste boksen med julete er tømt... 🍵 

[Daria]

Jeg går for en helsevesen-dobbel i dag, både sjel og kropp (hvertfall utvalgte deler av den) skal til pers. Stressnivået er deretter, det er et område hvor kroppen nekter å høre på fornuft og gruer seg på et helt annet nivå enn hodet. Fastlegen sjekket en gang - pulsen falt med nesten 30 slag/minuttet fra starten til slutten av timen, så det er en helt reell fysisk reaksjon. Egentlig litt fascinerende, selv om jeg fint hadde klart meg uten...

[Daria]

Sjela har fått sitt, stressnivået har sunket litt (og blitt pirket i), halvannen time til neste avgang. Litt lunsj hadde muligens gjort seg...

[Sauen Shaun]

Mat mellom dagens avtaler høres slett ikke dumt ut. Godt den ene avtalen er over. Og lykke til med den andre. Håper både hjerte og andre kroppsdeler kommer greit gjennom det.

[Daria]

Prisen for helsevesenets mest effektive går til gynekologen, hvor jeg hadde time 14.20 og var ferdig 14.18 (nei, ingen tastefeil...).  Dette uten at jeg på noen måte føler at han stresser hverken seg selv eller meg eller ikke tar seg nødvendig tid - jeg får de svarene og forklaringene jeg trenger, men han er ikke av de som driver unødig utenomsnakk.

Både kropp og sjel og hjerte har kommet seg intakt gjennom dagen, inkludert cysten som helst skulle ha kjent sin besøkelsestid og forsvunnet på egen hånd (men som heller ikke er plagsom, så vi satser på at våpenhvilen holder seg foreløbig). Dessuten klarte jeg, i trygge omgivelser og veiledning, å grave fram litt sinne (-Nå hørte jeg at det skjedde noe med stemmen din...), det var uvant - litt godt og litt skummelt...

[Sauen Shaun]

Godt at hele du har kommet deg intakt gjennom dagen. 👍

[Daria]

Det som ikke har kommet seg intakt gjennom dagen er sjokoladen som lå igjen på bordet fra i går. Tyder på at det nærmer seg middagstid...

[Daria]

På Kulturfrågen Kontrapunkt i kveld opptrer en svensk tenor med etternavn Johansson - så nært, men akk...

Jeg skulle begynne på oppfølgeren til boka jeg leste ut i går - og ble ganske overrasket over at den var skrevet i andreperson. Som i Still in bed, you roll over and stare at the ceiling. I denne sammenhengen er You hovedpersonen og hele boka er skrevet på den måten. Jeg har bare vært borti én roman med den synsvinkelen før, og det er ganske slitsomt å lese. Jeg ble ikke engasjert nok i hovedpersonen i forrige bok til at det føles verdt å jobbe så mye for å finne ut hvordan det går med henne...

Endret 16. mars 2022 av Daria