The Daria diaries

[Daria]

Hukommelse er fascinerende. Jeg holder på med en nokså ny norsk roman, som jeg hørte en Bok i P2-episode om en gang i høst, og i det jeg begynner på et nytt kapittel innser jeg at akkurat dette avsnittet ble lest høyt i P2-programmet. Jeg hadde aldri kunne plukket det ut på forhånd, men hjernen vet umiddelbart at dette har jeg hørt - ikke lest - før. Jeg har opplevd det samme før, da en Ali Smith-bok jeg holdt på med plutselig fikk skotsk aksent i hodet mitt. Hun hadde lest høyt fra boka på Litteraturhuset noen måneder tidligere... 

[Sauen Shaun]

Daria skrev (23 timer siden):

Brød-uke på Bake-off til frokost, 

Brød-sneglen er vel uforglemmelig 😂

Daria skrev (21 timer siden):

Frustrasjonen når begge kaféene i nærheten av fysio er fulle (før kl 14 på en hverdag  ) - og det dypere frustrasjonen over at det faktisk er et problem, ikke bare en mild irritasjon. Jeg fant en solfylt vinduskarm å lande i (fordeleb med varmere vær) og kom meg videre til tebutikken, men min planlagte kafélesing utgikk, og en kropp som viste seg allerede under oppvarmingen å være i dårligere lune enn forventet (jeg kan leve med at formen er litt uforutsigbar fra dag til dag, men kan den ikke ta et valg på morgenen heller enn å bråombestemme seg mens jeg sitter på sykkelen?) var ikke veldig fornøyd med å ikke få sin tiltrengte pause...

Hvis du er som meg, så tar det tid å hente seg inn igjen etter sånne episoder…

[Daria]

Ingen glemmer sneglen...  

Her er restitusjonstiden omtrent like forutsigbar som formen - jeg kan være helt kake etter fysio og likevel klar for en kveldstur, eller tilsynelatende relativt upåvirket på hjemveien for så å knapt reise meg fra sofaen resten av dagen - eller fin på kvelden og slått ut dagen etter. Spenning i hverdagen...

I dag har formen vært overraskende god; etter en etterlengtet ryddeøkt hos en fortsatt lett hostende psykolog (han roter litt underveis også, men rydder så pent opp etter seg at det stort sett ser bedre ut enn da han begynte...) vandret jeg ned på festningen og gikk mer uten staver (i ulendt brosteinsterreng, til og med) enn jeg har gjort på en stund. Dessuten satt jeg i sola i over en time med bok og te - og spiste årets første lunsj på balkongen da jeg kom hjem. Det minner jo stadig mer om vår...  

[Daria]

En finsk skihopper som gjør tv-intervju på et ganske godt engelsk på direkten - jeg tror til og med det var et hint av et smil der. Men man kan jo ikke blir for entusiastisk som finne - han ble spurt om sitt overraskende gode hopp. -It was decent...  

[Daria]

Jeg tok Romeo & Julie-sitatet adskillig raskere enn noen av Kontrapunkt-lagene - takk til Baz Luhrman og Leo DiCaprio for det...  

 

 

[Daria]

God kake ødelegges på Bake-off - sjokoladefondant skal fylles med flytende peanøttsmør? 

[Daria]

Formiddagsutflukt til butikken unnagjort - det gjelder å bli ferdig før storefri... Ukas pliktfrie dag, så jeg hadde en tanke om å få gjort litt hjemme, men det gjenstår å se om kroppen er enig. Den har tross alt allerede vært og handlet - uten staver (men med munnbind, tror jeg var den eneste i butikken( - og skal helst komme seg i Filharmonien i kveld, så man skal vel ikke forvente altfor mye...

[Daria]

Litt rydding, sortering av post og tidsskrifter og reparering av en jakke (stort sett i sofaen foran tven), og kropp og svimmelhet synes det holder for en stund... Signalene kommer i det minste stort sett ganske tidlig, så jeg kan stoppe i tide (fysio finner mye trygghet i det) - og akkurat i tide for dagens episode av Symesterskapet (tekannen var alleredefylt) .

[Daria]

Når redesignoppgaven er herreplagg i denim, sier det seg selv at dommer Andreas må til pers som modell - og at det vil tilføre litt ekstra underholdningverdi. -Hva er det som er så morsomt?, spør han påtatt indignert mens deltakerne knekker sammen i latter og fnising, og jeg er umiddelbart tilbake på folkehøgskolen. Nærmere bestemt den lørdagskvelden vi (7 jenter, allment kjent som skolens mest fnisete forsamling) hadde pysjparty med stuegulvet dekket av madrasser og dyner, og skolens yngste mannlige lærer (ca 26) hadde kveldsinspeksjon rundt midnatt. Han ble bare stående i døra og betrakte oss, før han kommenterte at han "aldri før hadde sett etter 12-humoren i så fritt utløp"...  

Endret 3. mars 2022 av Daria

[Daria]

Jeg gjorde en helhetsvurdering av lyster, behov, form og fornuft, og kom til at en ettermiddagstur i sola var en bedre prioritering enn konsert i kveld. Det venter en ny konsert i operaen allerede i morgen og (mer spennende) filharmonikonserter de neste to torsdagene også, så helt sulteforet blir jeg ikke uansett. Dessuten fant jeg årets første hestehov  

[Daria]

OL-mester legger opp - igjen...

Svensken har hatt en skøytekarriere utenom det vanlige og har allerede lagt opp to ganger tidligere, blant annet etter OL i Pyeongchang i 2018.

Alle gode ting er tre...?  

[Skravla]

Jeg går fra jobb å så ingen konsert her heller. 

[AprilLudgate]

Daria skrev (På 24.2.2022 den 10.10):

Hvordan kan man være ivrig nok baker til å melde seg på - og faktisk komme med - på et bakeprogram og ikke skjønne hva det innebærer å piske eggehviter? Ikke skjønner han vitsene til Sandi Toksvig heller - han må jo ryke tidlig...

😂😂😂😂🍰 Knis.

[Daria]

Daria skrev (På 1.3.2022 den 19.00):

01.03: En lest, ingen kjøpt.

Tsitsi Dangarembgas Nervous conditions ble først i utgitt i 1988 og er en zimbabwisk oppvekstsroman (egentlig er coming-of-age er bedre betegnelse, vi har ikke et godt norsk uttrykk) som foregår på sent 60- og tidlig 70-tall. Tambu vokser opp under ganske fattigslige kår på landsbygda, men får mulighet for utdannelse på misjonsskolen i byen hvor onkelen - familiens suksesshistorie - er rektor, fordi broren hennes (den egentlige utvalgte - han er tross alt mann) dør. Bokas åpningssetning er den minneverdige I was not sorry when my brother died. Utdannelsen skal gi både henne og familien et bedre liv, men blir uvilkårlig starten på veien bort, fra tradisjoner og familie til vestlige verdier og verdensbilde. Klassereise i overveldende mange dimensjoner i omgivelser langt bortenfor mine erfaringer, samtidig er det interessant å se hvor gjenkjennelig en tenåringstilværelse likevel er, selv 30 år og en verden unna min egen. 

 

03.03: To lest, ingen kjøpt.

I Kristin Hauges Teorier om sand har Anna mistet sitt eneste barn - Karla ble drept, 19 år gammel, mens hun besøkte faren som var på jobb i Sudan. Den lokale lovgivningen tilsier at offerets nærmeste har siste ordet når det gjelder gjennomføring av dødsstraffen en morder er idømt, og dette, samt samtaler med Karlas konfirmasjonsprest (Anna selv er uttalt ateist) sender Anna inn i lange funderinger rundt straff og tilgivelse. Denne boka får meg til å føle meg som en smålig leser, fordi jeg etter hvert henger meg opp i og lar meg irritere av så mange detaljer heller enn å engasjere meg i handling og moralske dilemmaer. Mye av det som skurrer er knyttet til at beskrivelser av Annas tilværelse får det til å høres ut som om hun bor i en tilfeldig småby, samtidig som det etter hvert blir åpenbart at det er snakk om Oslo (referansene til trikk og t-bane levner ingen tvil...). Anna jobber i en lokalavis med en tilsynelatende ganske stor redaksjon (sånt no' hakke vi i byn (Avisa Oslo eksisterte ikke da boka foregår)), hun går turer rundt innsjøen (når har noen omtalt Oslos mange vann som innsjøer?) og setningen [V]i kjøpte en liten leilighet nærmere sentrum[...] Det var et nedslitt dødsbo, vi fikk det billig får vel alle som har vært borti boligmarkedet i Oslo til å le rått. Når jeg først har begynt å irritere meg ser jeg jo alle svakheter, fra små usannsynligheter (kunstneren som får avisanmeldelse dagen etter vernissage) til ordvalg (Sisyfos bar ikke stein, han rullet den...), og det er egentlig urettferdig mot boka, men sånn gikk det nå... Det sier litt om meg, men det sier jo også at boka ikke fenget nok.

Endret 3. mars 2022 av Daria

[Daria]

Fløff skrev (2 timer siden):

😂😂😂😂🍰 Knis.

Jeg antar at du selvfølgelig ler av den inkompetente bakeren, ikke av mitt engasjement i ubetydeligheter  

[Daria]

Alpinkommentatoren snakker om å ta en Weissflog, og innser at hoppreferanser fra 1994 muligens bør forklares  

[Daria]

På tide å komme seg opp og ut. I en treningssal en liten trikketur unna forventer en fysio en siste innats før helgen...

[Daria]

Hvem hadde trodd jeg kunne finne så mye triumf og selvtilfredshet i å klare 2x10 utfall når det er noen uker siden sist (men jeg er fortsatt ikke der at jeg finne glede i smerten...). Det var et ikke ubetydelig element av trass involvert (når jeg først hadde kommet meg til åtte, var jo ti så besnærende nærme...), eller som fysio kommenterte Jeg så jo at du jobbet for de siste der...   

Dessuten fant jeg mye glede og underholdning i et par overhøre replikker på veien:

1)-Jeg måtte dra hjem i dag tidlig for å hente østerskniv, det var helt kaos (middelaldrende mann, Majorstua). Jeg er ikke 100% sikker på at han sa østerskniv, men det var det jeg hørte, og jeg har ingen gode alternativer. Han kan jo være i cateringbransjen...  

2)-Nei, jeg liker ikke å lukte på ting jeg ikke vet hvor har vært (barnehageansatt). Sannsynligvis et lurt prinsipp og en stadig relevant problemstilling når man jobber i barnehage...  

[Daria]

Therese Johaug legger opp. Kjetil Jansrud legger opp. Sesongavslutningene blir alltid litt vemodige...

[Daria]

Lykkelig retur til operaen i går, hvor Mari Eriksmoen bød på fransk aften og sang om ulykkelig kjærlighet det ene øyeblikket og barn som piller seg i nesen det neste  Samt om kvinnen som ikke så noen grunn til å nøye seg med en mann når hun kunne få to - sunget med et og annen skjelmsk øyekast mot ektemannen på rad 3   Vi satt i pausen og snakket om at vi knapt har hatt en så lang pause borte fra operaen (6 måneder ), og akkurat da kom vår faste dørvakt vandrende forbi og hilste hjertelig. Det var jo godt å se at vi ikke var glemt, selv om fraværet hadde vært langvarig