The Daria diaries

[Daria]

Ny sesong - jeg har endelig lært meg når det begynner (09.30, for oss som bare sverger til lineær tv) og har brukt det for å komme meg opp av senga på dager uten tidlige planer  

Dagens første ladning klesvask er i maskinen i kjelleren. Når psykologen er ute med korona og ikke får ryddet i hodet mitt i dag, får jeg rydde litt i huset i stedet (merk at jeg på ingen måte sverger til teorien om at det er en sammenheng mellom hvordan man har det rundt seg og hvordan man har det inni seg, utover den åpenbare sammenhengen mellom slitenhet og manglende husarbeid...). I morgen har fysio vinterferie, og plutselig hadde jeg tre avtalefrie hverdager på rad - det har jeg ikke hatt siden juleferien. Litt deilig og litt frustrerende; timen i dag var hodet veldig klar for (og den er ikke like enkel å kompensere for med hjemmeøvelser som fysiotimen er), men det er jo greit å få litt ekstra tid både til å slappe av og å gjøre andre ting også. Tirsdag hadde jeg fysiotime 13.30 - den ene halvtimen styrer da i praksis hele dagen.

Endret 24. februar 2022 av Daria

[Daria]

Et lass klesvask er unnagjort, ettermiddagstur gått og litt selvstudier bedrevet. Middagen blir åpenbart sen i dag, men man burde vel snart...

[Daria]

Daria skrev (22 timer siden):

Ny sesong - jeg har endelig lært meg når det begynner (09.30, for oss som bare sverger til lineær tv) og har brukt det for å komme meg opp av senga på dager uten tidlige planer  

Bortsett fra i dag, tydeligvis  *føler meg lurt*

[Roadrunner]

[Daria]

 

*ser QI i stedet*

Det er hint av sol og mer skal det bli, jeg har en tanke om bok og te og sitteunderlag ytterst på bryggekanten etter hvert...

[Daria]

Jeg fant en Rett i koppen-suppe innerst i kjøkkenskuffen - best før 2016... Der har forsåvidt den og jeg noe felles, men jeg satser på å ikke være klar for søppelbøtten helt ennå likevel.

Det ble sol, bok og te på brygga, og litt egentrening siden fysio har ferie i dag. Styrke- og balanseøvelser fra hennes program, noen tøyningsøvelser fra psykofysio samt en skulderøvelse (flere løse krystaller = enda stivere skuldre...) jeg lærte av gamle fysio, som det i dag er et år siden jeg hadde siste time med og som jeg fortsatt savner litt innimellom. Ikke fordi det er noe i veien med nye, som jeg er godt fornøyd med, vi hadde bare god kjemi og tone.

Endret 25. februar 2022 av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 22.2.2022 den 21.23):

22.02: Ti lest, en kjøpt.

Iram Haqs Uelsket handler om Sofia, 39, som er fotograf med kunstneriske ambisjoner, varierende suksess og ditto økonomi. Grunnet det siste flytter hun midlertidig hjem til foreldrene som hun har et anstrengt forhold til, både på grunn av barndom og nåtid (ikke minst fordi hun er ugift) og farens ferske kreftdiagnose gjør ikke ting enklere. Hun har også et komplisert venninneforhold og et utvalg tinderbekjentskaper av vekslende varighet, samt en stipendtildeling som avhenger av at hun leverer et prosjekt hun egentlig ikke har så klare ideer for. Til å begynne med synes jeg der er ganske underholdende, men etter hvert blir det for mye, både handlingen og Sofia selv, som jeg kanskje hadde hatt litt mer forståelse for om hun hadde vært ti år yngre.

25.02: 11 lest, en kjøpt.

Kongen er død, leve kongen. Ikke minst er Kongen ferdiglest, det siste bindet i Tor Bomann-Larsen litt i overkant lange biografiserie om kong Haakon. Arbeiderpartiet regjerer, kronprinsessen dør, dronning Elizabeth inntar den britiske tronen og kaller opp sin tronarving etter den norske kongen, den kalde krigen tar til og prinsesse Ragnhild gifter seg borgerlig. Dessuten har nye papirer etter kongen dukket opp etter at serien allerede var bindsterk, og forfatteren klarer ikke helt å styre seg og byr på et sammendrag av kongegjerningen. For de som leste bøkene etter hvert som de kom over en 17-årsperiode var det kanskje ikke noe problem, men for meg som leste alle på et par måneder føles det ganske unødvendig, selv om det i større grad denne gangen er med kongens egne ord. Jeg synes nok serien tapte seg litt i de siste bindene, det er dette med at man ikke trenger å fortelle alt man vet og har kilder til...

Endret 25. februar 2022 av Daria

[Daria]

Kledd og klar for burdagskaffe i ettermiddag, i ført en sommerkjole jeg hadde en teori om at kunne kles opp til å funke også vinterstid (jeg hadde åpenbart rett, hvertfall før jeg har beveget meg utendørs...) og en ring etter mormor. Konfektesken (det var ønske om bidrag til kaffebordet heller enn gaver) ligger i kjøleskapet, telefonen ligger på lading og det ligger både bok og munnbind i veska, da burde det meste være under kontroll...

[Daria]

Gamle instinkter tok overhånd da jeg gikk søndagstur i dag. Jeg hadde akkurat satt meg ned i sola da jeg hørte lyden av det som minnet om en demonstrasjon (som gammel SU'er har jeg jo deltatt i en del...) og innså at den russiske ambassaden bare var et par kvartaler unna - det var jo bare å vandre bort. Appellene var nok stort sett på ukrainsk - det var ikke bare dårlig lyd som gjorde at jeg ikke skjønte stort, men tror allsangen var nasjonalsangen - det var jo til å få både gåsehud og klump i halsen av. 

[Daria]

Dagens 90-tallsmimring. Egentlig søkte jeg etter noe helt annet, men hvem er jeg til å protestere når youtube kommer med sånne forslag... Jeg husker jeg ble overrasket første gang jeg så videoen etter å ha hørt sangen på radio - vokalisten høres så mye eldre og råere ut enn den boyband-på-rømmen-tenåringen han ser ut...

 

Endret 27. februar 2022 av Daria

[Daria]

Dette var den jeg egentlig lette etter (jeg skjønner jo at youtube syntes titlene var like...  ). Jeg satte på If/Then-cden før i dag, det er en stund siden jeg hørte hele i rekkefølge og ble litt overveldet over hvor godt jeg fortsatt husker oppsetningen og fortsatt får hodet fullt av både tekst og bilder. Denne var jo helt annerledes i norsk versjon, og mye mer hjerteskjærende - jeg tror jeg gråt hver gang...

 

[Daria]

Klokka har så vidt passert 9 mandag morgen og jeg har nettopp sett en naken mann. Hva dette antyder om resten av uka er åpent for tolkning...

[Daria]

Jeg skjønner at når man sender ut nyhetsbrev vil man gjerne framheve mest mulig i emnefeltet, men det er lov å tenke likevel. Dagens fra Litteraturhuset: Kolonialisme og prostitusjon | Festmåltid på Kafe Oslo. Joda, det er et skilletegn der, men det er ganske fort gjort å overse når man bare skummer nedover innboksen....

Endret 28. februar 2022 av Daria

[Daria]

Uka har som vanlig startet med å bli dratt i lilletær og øyenbryn og få ros for min evne til å slappe av, gjespe og strekke meg - til det punkt at jeg svimlet og måtte bråsette meg da jeg reiste meg fra benken. Alt med måte gjelder tydeligvis også avspenning  Hentet noen bøker på biblioteket etterpå - nå har jeg 13 lån og to til på vei. Det er viktig å ikke risikere å gå tom  

Nå ser jeg Symesterskapet og lar meg inspirere mens jeg funderer på en aldri så liten tebestilling - jeg er tom for både eplete, karamellte og sitronte, og det kan jeg ikke være bekjent av. Dessuten burde jeg gjøre noe med det fulle tørkestativet, det er strengt tatt et par dager siden det tøyet var fuktig...

Endret 28. februar 2022 av Daria

[Daria]

Eplete (med kanel, de var usolgt for den vanlige), karamellte (rooibos), sitronte (med honning) og earl grey med rød blomst (varmt anbefale) kommer min vei. Eller, strengt tatt må jeg hente det selv, men resultatet blir jo det samme. Dagens versjon av måtehold var å bare sende en bestilling - den andre butikken jeg kunne bestilt fra hadde ikke den sitronteen jeg hadde lyst på, men til gjengjeld den epleteen jeg egentlig ville ha (og en krydderte jeg også er tom for, men ikke earl grey-teen jeg var nysgjerrig på. Alle disse valgene...  ). Dette er den samme logikken som tilsier at jo mer man handler på salg, jo mer sparer man, for ikke å å snakke om at siden jeg ikke har kjøpt noe på mammutsalget i år, har jeg bokkjøp til gode...

[Daria]

Stavekontrollen ville rette galleblære til folkekjære. Same, same...

[Daria]

Jeg hadde glemt hva denne gjør med meg  Om jeg ikke kan få en reprise, trenger jeg i det minste Jon Bleiklie Devik i en skikkelig musikalrolle snart igjen. Erik, snälla...  

 

 

[Daria]

Rolig start på dagen - det var igjen dette ed fysiotimer på et tidspunkt som i praksis tar hele dagen. Brød-uke på Bake-off til frokost, nå er jeg på min andre kopp te og min andre episode av Antiques road trips, hvor det største sjokket så langt var et gammel kart som ble kjøpt for £30 og solgt for £420. Om 40 minutter er det på tide å tenke på avreise - jeg er allerede passende antrukket og joggeskoene ligger klare i sekken (sammen med boka jeg har en plan om å lese på kafé etterpå, før jeg skal hente min kvadruple tebestilling), så det burde ikke være altfor utfordrende...

[Daria]

Frustrasjonen når begge kaféene i nærheten av fysio er fulle (før kl 14 på en hverdag  ) - og det dypere frustrasjonen over at det faktisk er et problem, ikke bare en mild irritasjon. Jeg fant en solfylt vinduskarm å lande i (fordeleb med varmere vær) og kom meg videre til tebutikken, men min planlagte kafélesing utgikk, og en kropp som viste seg allerede under oppvarmingen å være i dårligere lune enn forventet (jeg kan leve med at formen er litt uforutsigbar fra dag til dag, men kan den ikke ta et valg på morgenen heller enn å bråombestemme seg mens jeg sitter på sykkelen?) var ikke veldig fornøyd med å ikke få sin tiltrengte pause...

[Daria]

01.03: En lest, ingen kjøpt.

Tsitsi Dangarembgas Nervous conditions ble først i utgitt i 1988 og er en zimbabwisk oppvekstsroman (egentlig er coming-of-age er bedre betegnelse, vi har ikke et godt norsk uttrykk) som foregår på sent 60- og tidlig 70-tall. Tambu vokser opp under ganske fattigslige kår på landsbygda, men får mulighet for utdannelse på misjonsskolen i byen hvor onkelen - familiens suksesshistorie - er rektor, fordi broren hennes (den egentlige utvalgte - han er tross alt mann) dør. Bokas åpningssetning er den minneverdige I was not sorry when my brother died. Utdannelsen skal gi både henne og familien et bedre liv, men blir uvilkårlig starten på veien bort, fra tradisjoner og familie til vestlige verdier og verdensbilde. Klassereise i overveldende mange dimensjoner i omgivelser langt bortenfor mine erfaringer, samtidig er det interessant å se hvor gjenkjennelig en tenåringstilværelse likevel er, selv 30 år og en verden unna min egen.