The Daria diaries

[Daria]

Kombinasjonen hvite blomster på mikrofonstativet, et hologram av en danser og en litt treg ballade gir litt begravelsesfølelse - ikke det man vil ha i denne sammenhengen, egentlig...

[Daria]

-Hva skal barnet hete?
-Efraim - etter Pippis pappa.

Det var i det minste en original tanke  

Efraim er dagens unge, mannlige pop-sjamør - aldri en mellosending uten...

[Cata]

Daria skrev (15 minutter siden):

Hvordan kan noe som ser ut som et ekstra lag hud ikke avsløre det minste hint av hverken undertøy eller brystvorter...?

Begge deler mangler kanskje? 

 

[Daria]

Det så nesten litt sånn ut - og det var en litt ubehagelig tanke...  

[Daria]

The Mamas går for gullglitter i år - de vet hva som gjelder...  Jeg møter stadig meg selv litt i døra når det gjelder antrekkene deres - på den ene siden synes jeg det er tøft at damer med deres størrelser og fasonger tør å kle seg sånn, men samtidig kan jeg ikke slippe tanken på at det er ganske ukledelig. Det finnes fasonger som er så mye mer kledelige, uten at man nødvendigvis skjuler hverken størrelse eller hud av den grunn...

[Daria]

Danseband med hvite dresser og x i navnet synger om all inclusive-tur til Syden. Jeg har virkelig ingen anelse om hvorvidt det er noe hint av humor og ironi her eller ikke...

[Daria]

Kombinasjonen glitter-minikjole, hvit el-gitar og boots ga meg veldig 90-tallsvibber. Jag behöver inte dej-teksten, også egentlig - det var jo de tøffe og selvstandige jenters tiår.

[Daria]

I love it in the morning
I love it in the evening
I love it in the weekend
(nananana)

Jeg vet ikke hva som føles minst gjennomtenkt - teksten eller det å synge en litt uptempo poplåt og prøve å danse litt sexy iført en oversize strikkegenser...

[Daria]

Daria skrev (42 minutter siden):

-Hva skal barnet hete?
-Efraim - etter Pippis pappa.

Det var i det minste en original tanke  

Efraim er dagens unge, mannlige pop-sjarmør - aldri en mellosending uten...

I snabbreprisen innså jeg plutselig hvor jeg hadde hørt refrenget før...

 

[Daria]

Hjemme fra tur akkurat i tide til lagsprint-finalene - god beregning (eller flaks...).

[Daria]

Jeg har fortsatt et visst behov for å opplyse verden om hver treningsøkt jeg gjennomfører - ikke at den var imponerende lang eller hard i den store sammenheng, men med tanke på utgangspunkt og tidligere historie på området er jeg jo uforholdsmessig stolt hver gang  Nyhetens interesse avtar vel etter hvert, mens vanen og viljestyrken forhåpentligvis består. Dessuten har jeg en teori om at jo mer jeg snakker høyt om det, jo mer press legger jeg på meg selv om å faktisk fortsette...

[Daria]

*sulten* Men jeg må jo se ferdig omgangen før jeg kan prioritere middagslaging...  4,9 bak Tyskland etter første omgang burde jo være overkommelig.

[Daria]

-Neeei...!, sier jeg.
-Joda!, svarer Johan Remen Evensen.

Riktignok hevder jeg jo at NRKs kommentatorer vet alt, men jeg trodde ikke det inkluderte hva jeg sier og mener hjemme i min egen stue...   

[Daria]

Jaja, man skal jo ikke kimse av et VM-sølv heller... *overhodet ikke bortskjemt*

[Cata]

Daria skrev (1 time siden):

-Neeei...!, sier jeg.
-Joda!, svarer Johan Remen Evensen.

Riktignok hevder jeg jo at NRKs kommentatorer vet alt, men jeg trodde ikke det inkluderte hva jeg sier og mener hjemme i min egen stue...   

Toveis kommunikasjon er viktig  

[Daria]

Joda, jeg blir bare litt skeptisk når jeg plutselig og uventet har det med tven - å vite at man er en del av en samtale gir også bedre kommunikasjon...  

[Daria]

Daria skrev (På 24.2.2021 den 15.14):

24.02: Ni lest, ingen kjøpt.

Sara Stridsbergs Beckomberga er en bok jeg ar hørt veldig mye bra om, men som jeg likevel ikke hadde de helt store forventningene til - og dermed kunne la meg overvelde av. Om Jackie og faren Jim, som på 80-tallet er innlagt på mentalsykehuset Beckomberga, om sykdom og alkohol, om familie og kjærlighet og flukt i mange former - en historie av det slaget det føles så feil å kalle vakker, men som likevel kan være det i fiksjonsform - særlig i et så fantastisk språk som Stridsbergs. Det hoppes mye, men oversiktlig, fram og tilbake i tid, sted og generasjoner, og i blant også i virkelighetsnivå og -oppfatninger, i mange små kapitler som gjør den velegnet til veskelektyre - jeg har primært lest den på bussen, på kafé og på venteværelset.

28.02: Ti lest, ingen kjøpt.

Månedens andre tur til India. I Emma Smiths The far cry fra 1949 (gjenutgitt av Persephone) blir 14 år gamle Teresa brått hentet ut av skolen og tatt med til India av sin vanligvis nokså fra værende far, for å unnslippe en mor hun ikke har kontakt med og besøke en halvsøster hun heller ikke kjenner. Store deler av boka tar for seg selve reisen - båt og tog og sitrende indiske storbyer, før det ender på en fjerntliggende teplantasje. Det er egentlig bare på slutten at det egentlig skjer så mye dramatisk, det er skildringer av mennesker og steder som oppleves som det viktigste. Aller mest elsker jeg miss Spooner - peppermøen som reiser til India på egen hånd og broderer fargerike blomster på undertøyet sitt - kun for sin egen fornøyelse.

En adskillig bedre statistikk enn forrige måned. Nå blir det vel slutt på kafélesingen igjen for en stund, da er det jo godt at lese-ute-sesongen er i gang...

[Daria]

Mandag og ny måned, påstås det - jeg har et litt vagt og utflytende forhold til sånt for tiden. Det sier vel det meste at vi skriver 1. mars og jeg fortsatt ikke har fått somlet meg til å få tak i veggkalender til å ha i gangen... Møte torsdag og første time med ny fysio fredag, fram til da skjer det svært lite. Man får vel gå litt turer, lese en bok eller to, drikke mer te (jeg har hele åtte pakker i bestilling, og tomme bokser klare til alle - det går en og annen kanne om dagen...), skrive et par brev og kanskje blåse litt støv av symaskinen. Same procedure osv...

[Daria]

Jeg kom meg til Slottsparken - der har jeg ikke vært siden før jul. Det var unektelig en strek i regningen at det er så lite benker der på denne tiden av året, og enda mer unødvendig at da jeg endelig fant en som var ledig og solfylt og fredelig, forsvant både sola og lesefreden ganske fort. Til gjengjeld fikk jeg litt sladder fra nabobenken - Er hun fortsatt gift med den fyren? Var ikke det ganske problematisk...?

[Daria]

Klokka er halv åtte mandag kveld i en korona-stengt by. Hva er vel  mer naturlig enn at det etter lyden å dømme er full fest i en naboleilighet...