The Daria diaries

[Daria]

Når Johannes Dale feller noen tårer over sin første v-cupseier må jo jeg følge opp God oppladning til skiflygings-VM...

[Daria]

Vi gratulerer manageren til Therese Johaug med den mest naive  og godtroende, eventuelt kyniske, uttalelsen jeg har sett på en stund:

Vi forholder oss til den faktabaserte offisielle informasjonen fra Huawei angående selskapets rolle og holdning til denne saken, og selskapets forpliktelse til menneskerettigheter.

Uten at jeg har grunnlag til mene noe om Huawei spesielt, er det å tro så blindt på ordene til et omstridt selskap med tett tilknytning til de kinesiske myndighetete, med alt vi vet om deres forhold til menneskerettigheter, litt som å tro på julenissen. Johaug har vel ikke så dårlig råd, eller et så uplettet omdømme, at hun ikke har mer å vinne enn å tape på å revurdere den avtalen.

[Skravla]

Andre del av stabsmusikkens konsert på fb i kveld. 

[Daria]

Åh. Jaja, man kan ikke få med seg alt... Så julekonserten med KORK og Come Shine på nrk og forflyttet meg til lesestolen med te, pepperkaker (slutten av boks to. Boks tre er alt i hus. ) og de siste svenske tanter.

[Daria]

Daria skrev (På 8.12.2020 den 19.00):

08.12: Fire lest, ingen kjøpt.

Det har vært det store Sigrid Undset-året... Den lykkelige alder er an av hennes tidligere utgivelser - to kortromaner og to noveller, hvorav de to første foregår i Kristiania  (hvor man svermer på Teatercaféen og i Nordmarka) og handler om det store kjærligheten, som vel er noe å trakte etter, men ikke nødvendigvis den evige altoppslukende lykke selv når man får den.

12.12: Fem lest, ingen kjøpt.

Henrik Falk er Vigdis Hjorths moderniserte gjenfortelling av Hedda Gabler. Hedda har blitt Henrik, ruinert redersønn gift, mer fornuft- enn følelsesstyrt (hvertfall fra hans side), med høygravide Elsa og ansatt på svigerfarens bensinstasjon. Svigerfamilien har penger, men ikke klasse, og  Henrik føler seg fanget (og overlegen). Så dukker ungdomskjæresten, nå kunstneren, Tale Løvlie opp... Hovedutfordringene med et sånt utgangspunkt blir at det er vanskelig å se boka som et eget, frittstående verk; jeg blir hele tiden sittende og sammenlikne og se etter spor fra originalen. Jeg sliter også litt med å tro helt på Henrik og ekteskapet - han blir i overkant kynisk og følelsesløs i en tid hvor fornuftsekteskap har gått ut på dato. Hjorth er en mester i å skrive knapt og klart - hun kan si på to setninger det en underholdningsforfatter vil bruke to kapitler på. Vi får vite at Henrik har drevet litt med aksjer, vi får vite at han har gjeld - resten får vi fylle inn selv. Jeg ønsker meg litt mer kjøtt på beinet av og til, men stort sett får vi jo vite det vi trenger - og det er veldig i Ibsens ånd... 

[Daria]

Jeg fikk ånden over meg og satte deig til både peppernøtter og pepperkaker. Nå gjelder det bare å holde på ånden til morgen, når det skal bakes ut...  

[Daria]

Hva tenker en ekspert i aerodynamikk hos Forsvarets forskningsinstitutt når nrk tar kontakt og lurer på om han vil komme i vinterstudio for å snakke litt om de tekniske detaljene rundt skihopping...?  Hvor havner det på skalaen over merkelige henvendelser man tross alt velger å ta på alvor?

[Daria]

To dager, fire omganger, total hopplenge på nesten en kilometer på hver - og så skiller det et halvt poeng mellom gull og sølv. Det er jo ganske vanvittig - spennende for oss, surt for Halvor Egner Granerud...

[Daria]

Vi har nå fått rapport om frokostmusikken til skiskytterne (tyske slagere). Ingen kan si at NRK ikke tar sitt oppdrag som folkeopplyser på alvor  

Endret 12. desember 2020 av Daria

[Daria]

Både peppernøtter og pepperkaker er ferdige  Til tonene av Måns Zelmerlöw og Peter Jöback, uten at det svenske temaet var så planlagt... Dessuten kom en kusine innom med julegave og ble for en kanne te og litt skravling, vi har vel knapt sett hverandre siden forrige jul.

Endret 13. desember 2020 av Daria

[Daria]

Jeg mistenker at det er en smule adrenalin i en del av de gledeshylene fra hopperne i Planica  

-Zyla høres ut som en ork fra Ringenes Herre...  

[Daria]

Alle gode ting er tre - som i tre laggull i skiflyging på rad!   

[Daria]

Korona-premieutdeling innebærer at utøverne selv må ta medaljene sine fra et stativ ved pallen. Selvfølgelig gjør hopperne da en seremoni ut av å henge dem på hverandre  

[Daria]

For alle oss med et forhold til Pelle & Proffen (selv om jeg var for ung til å se Døden på Oslo S da den gikk på kino...). Jeg har fortsatt de fleste bøkene i en eske i kjelleren.

[Daria]

I avdelingen for folk som ikke burde få slippe til med sutringen sin i media: Får kanskje ikke stemme ved stortingsvalget fordi behandlingen av doble statsborgersøknader tar tid. Det tar tid pga større pågang en ventet kombinert med koronabegrensninger. Det handler ikke om at han ikke har fått lov til å søke eller blitt feilbehandlet på noe vis, det er bare det at ting tar tid. For alle. Allerede der er jeg jo litt oppgitt, og så leser jeg videre:

Sitat

 

– Jeg har levd nesten hele mitt liv i Norge. Jeg føler meg norsk. Jeg mottar alle rettighetene en får ved å bo her. Jeg betaler skatt, forteller han.

– Da vil jeg også gjøre den plikten det er å stemme

 

Men det har jo tydeligvis ikke vært så viktig for ham at han har skiftet statsborgerskap før, men har valgt å bo i Norge med dansk pass mesteparten av livet. Hvorfor er det så innmari presserende nå? Bortsett fra dette, da:

Sitat

 

Uvissheten tar han som en personlig avvisning.

– Jeg tror på tillit. Det er det som er Norges gull. Tillit til at vi samfunnsborgere stoler på systemet, stoler på myndigheten. Den tilliten er brutt når det gjelder meg, fortsetter Anker.

 

Det er personlig avvisning av ham at det tar uventet (men forståelig) lang tid for alle...  Hva med at han har tillit til at søknaden hans faktisk behandles etter regelverket og likt med alle andre...?

[Daria]

Daria skrev (På 12.12.2020 den 12.38):

12.12: Fem lest, ingen kjøpt.

Henrik Falk er Vigdis Hjorths moderniserte gjenfortelling av Hedda Gabler. Hedda har blitt Henrik, ruinert redersønn gift, mer fornuft- enn følelsesstyrt (hvertfall fra hans side), med høygravide Elsa og ansatt på svigerfarens bensinstasjon. Svigerfamilien har penger, men ikke klasse, og  Henrik føler seg fanget (og overlegen). Så dukker ungdomskjæresten, nå kunstneren, Tale Løvlie opp... Hovedutfordringene med et sånt utgangspunkt blir at det er vanskelig å se boka som et eget, frittstående verk; jeg blir hele tiden sittende og sammenlikne og se etter spor fra originalen. Jeg sliter også litt med å tro helt på Henrik og ekteskapet - han blir i overkant kynisk og følelsesløs i en tid hvor fornuftsekteskap har gått ut på dato. Hjorth er en mester i å skrive knapt og klart - hun kan si på to setninger det en underholdningsforfatter vil bruke to kapitler på. Vi får vite at Henrik har drevet litt med aksjer, vi får vite at han har gjeld - resten får vi fylle inn selv. Jeg ønsker meg litt mer kjøtt på beinet av og til, men stort sett får vi jo vite det vi trenger - og det er veldig i Ibsens ånd... 

14.12: Seks lest, tre kjøpt.

14 år gamle Fay er borte, og hennes forsvinning berører livene til flere andre, som ikke nødvendigvis kjente henne. I Adam Thorpes Missing Fay kommer alle til orde, også Fay selv. Noen en gang, andre flere ganger og alle overlapper i varierende grad. Alt skjer i løpet av et drøyt halvår, men fortelles ikke kronologisk, så det gjelder å henge med. Jeg liker boka (om enn ikke alle karakterene. Den første omtalen jeg så på insta åpnet med ordene Don't we just hate David? - og det gjør vi...  ) lenge, men den blir litt i overkant merkelig og uklar mot slutten.

Bokklubben hadde salg på engelsk pocket for noen uker siden - resultatet  er nå i hus. (Totalt har jeg hentet tre bokpakker med til sammen åtte bøker i dag, men resten er julegaver). Tre romaner av mannlige forfattere; to som sto på ønskelisten og en plukket på måfå (som i jeg hadde hverken hørt om tittel eller forfatter, men omtalen hørtes lovende ut) fra salgssidene.

[Daria]

Jeg trodde jeg hadde delt ut prisen for dagens idiot allerede før klokka var halv sju i dag tidlig, til han som hostet høyt og usjenert inne på stasjonen før han gikk på toget uten et munnbind i sikte (jeg passet på å gå på en annen vogn), men den barnehageansatte/dagmammaen som tok med seg to unger i 4-årsalderen i butikken og blokkerte kasseområdet en halv evighet fordi ungene skulle "hjelpe til" med å pakke varene fortjener den mer...  

Jeg fikk kjøpt et lass godteri til å pynte pepperkakehuset (pynten skal veie mer enn selve huset, er ikke det grunnregelen...?), julepapir og bånd og fikk gjort noe med det akutte behovet for julehårstrikken som traff meg på morgenkvisten...  

[Daria]

Årets juletradisjonskrise i de tusen hjem (hvertfall enkelte av dem...) er at Sætre har kuttet produksjonen av Per-kjeks - kjeksen alle bruker i delfiakake og ingen bruker ellers (moralen her er åpenbart at det spises for lite delfiakake). Nå har jeg brukt Mariekjeks i stedet og er skeptisk - for det første er den for tynn, for det andre er den jo rund...

[Daria]

Via assosiasjonsrekker det sikkert er tryggest å ikke prøve å spore bakover, godt hjulpet av at Get ready to be Boyzvoiced gikk på tv i helga, kom jeg til å tenke på denne juleperlen...

Boyzvoice er jo det morsomste Espen Eckbo noen gang har gjort - det tok boybandfenomenet så på kornet  

[Daria]

Jeg har også av åpenbare grunner et svakt punkt for denne (og synes det er litt synd at ikke fullversjonsvideoen ligger ute)...