The Daria diaries

[Dallandra]

Ser ikke ut som jeg kommer meg til Oslo noe før jeg skal/må. 😆😬 Men senere en gang! 

[Daria]

Det kommer nye muligheter...

[Daria]

Tur via to av nærmiljøets lesekiosker (6 ut, ingen inn - nå har jeg litt å gå på  ) ble fulgt av en hjemmetreningsøkt (ikke veldig lang og hard, men den var merkbar) avsluttet med en avspenningsøvelse, og da klokka var 13 var jeg nydusjet på sofaen med varm te, gårsdagens vafler og høy grad av selvtilfredshet...

 

(Jeg er i det ekstravagante hjørnet på sjokoladefronten om dagen - Meny hadde tilbud på Sfinx konfekt... )

[Roadrunner]

Sjokolade...!

Nyt litt for meg også

[Daria]

At heisen står på en dårlig dag er uheldig (men det har den gjort minst to ganger i måneden siden den ble skiftet i sommer og sto ferdig i september - her må jo flere ha hatt mer enn én dårlig dag...). At så i si alle som beveger seg i nærheten av meg (og det er sjelden snakk om mer direkte kontakt enn det) på min korte utflukt til biblioteket er idioter, er nok primært fordi jeg har en dårlig dag (og jeg har stort sett selvinnsikt nok til å innse det fortløpende...).

[Roadrunner]

[Daria]

Det er jo litt nærliggende å tenke på entene i Ringenes herre når avsnittet har overskriften Motoriske barkområder...  🌳

[Daria]

For hver nye regjering som utnevnes blir en større andel av statsrådene yngre enn meg - nå er vi oppe i åtte (i tillegg til at kultuministeren er samme årgang som meg. Jeg har ikke sjekket når på året hun er født...). Jeg vet ikke helt om jeg liker dette... (Joda. Egentlig. Nesten. Hvertfall prinsipielt).

Det jeg, og sikker mange andre, først og fremst lurer på, er jo om dette er noe Jens Stoltenberg gjerne ville og ønsket, eller om han lot seg overtale for å gjøre Jonas en tjeneste...

[Daria]

03.02: To lest, ingen kjøpt.

Hodet er ikke så glad i skjermer om dagen, da går det fort litt boksider...

Dotterdottern er siste bind i Susanna Alakoskis Bomullssuite. Kathrine er datterdatter til Hilda, som har jobbet hele livet på tekstilfabrikken i Vasa, og datter til Greta, som etter ungdomsår i London endte på tekstilfabrikk i Norrland. Nå er det 70-tallet som gjelder, Kathrine er tenåring og vil gå sine egne veier i en verden som åpner nye muligheter, men føler seg i klemme mellom egne ønsker og morens forventninger og den ikke alltid så populære svenskfinske identiteten. Men hun vil ut i verden, og lykkes på sitt vis med det. Dette er en fortelling med én hovdhistore fortalt på ett tidsplan; den type lesing som glir lett og motstandsløst unna og er underholdende uten å kreve så mye tankeinnsats - og som i så mange sånne romaner fra nær fortid, blir tidsmarkørene i overkant mange og påklistrede. 

Gerd Reimers Vägar og utvägar : kvinnliga litteratörer på resa fra 1990 tar for seg et utvalg kvinnelige forfattere, primært fra 1800-tallet. Premisset for utvalget skal være at de alle reiste mye og fikk litteraturen sin preget av det, men i praksis er det ganske varierende hvor stor plass reisingen egentlig tar. I kapttelet om Frederika Bremer er reisene hennes hovedfokuset, hos enkelte andre forgåre det mest i bakgrunn og bisetninger - og hos et pat handlet det primært om å penndle mellom sine to slott etter sesong... Men det er egentlig ikke så viktig, det er interessant lesestoff og både kjente og mindre kjente navn.

[Daria]

Jeg har sittet i sola og lest og drukket te ute på festningen - så deilig  Det innebærer som vanlig at jeg først har sittet hos rogalendingen og utforsket følelser og forbrukt kleenex - for det finnes det helt  andre ord... 

[Daria]

Daria skrev (På 4.2.2025 den 11.46):

03.02: To lest, ingen kjøpt.

04.02: Tre lest, ingen kjøpt.

Transcendent kingdom av Yaa Gyashi handler om familierelasjoner, religion, hjerneforskining (jeg ble inspirert til å endelig komme litt videre i læreboken om sentralbervesystemet jeg har holdt på med det siste pret...), innvandring, identitet, rasisme, sor og savn. Blant annet. Gifty er 28, forsker og barn av innvadrere fra Ghana. En gang var de en familie på fire, nå er de bare to, og boka utforsker hvorfor det ble sånn og hvordan hun endte opp der hun er. En relativt komplisert historie som stadig opper i tid og sted og appellerer både til tanker og følelser. 

[Daria]

Oppe før 9 (8.55 - men det teller...) og første vask i gang i vaskekjelleren 9.40 - akseptabel innsats på en vekkerklokke- og avtalefri dag  Det var igjen dette med å sette seg realistiske og oppnåelige mål - jeg kan slite med det på enkelte områder (mvh rogalendingen), men på husarbeidsfronten er jeg god 

[Daria]

Skittentøyskurven er tom En svært flyktig glede man må nyte mens man kan

[Roadrunner]

Min skal tømmes i ettermiddag!

Og man må begynne å legge relevante klær i kofferten

[Daria]

Fortrinnsvis klær av det slaget som ikke er i daglig bruk på denne tiden av året, antar jeg...

[Roadrunner]

Daria skrev (10 minutter siden):

Fortrinnsvis klær av det slaget som ikke er i daglig bruk på denne tiden av året, antar jeg...

Fortrinnsvis, selv om noe må benyttes både hjemme og borte (noe å reise i, noe til litt kjølige kvelder eller tidlige morgener, samt undertøy eksempelvis)

[Daria]

Jeg elsker tilfeldige sammentreff i samtidig lesning. Som når jeg i løpet av samme døgn leser om forsøk med dopamin-behandling av Parkinson-pasienter i boka om sentralnervesystemet og om en av legene som frontet forsøkene sent på 60-tallet i The New Yorker. Boka er 30 år gammel og jeg har holdt på med den i trekvart år, bladet er fra september...

[Daria]

Skittentøyskurven er ikke lenger tom... Til gjengjeld er tekannen full, mens kroppen er ganske tom - planen om en tur innom biblioteket etter fysio var ikke presserende nok (ingen frister å overholde, ingen bøker jeg ikke kunne klare meg uten til over helgen) til å være verdt å pushe kroppen for (og hodet er fortsatt ikke helt ferdig med å bearbeide rogalendingens velplasserte kommentar på onsdag, det hjelper jo heller ikke). Men jeg fant årets første snøklokker på vei hjem  

Endret i går, 11:05 av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 5.2.2025 den 14.31):

04.02: Tre lest, ingen kjøpt.

Transcendent kingdom av Yaa Gyashi handler om familierelasjoner, religion, hjerneforskining (jeg ble inspirert til å endelig komme litt videre i læreboken om sentralbervesystemet jeg har holdt på med det siste pret...), innvandring, identitet, rasisme, sor og savn. Blant annet. Gifty er 28, forsker og barn av innvadrere fra Ghana. En gang var de en familie på fire, nå er de bare to, og boka utforsker hvorfor det ble sånn og hvordan hun endte opp der hun er. En relativt komplisert historie som stadig opper i tid og sted og appellerer både til tanker og følelser. 

06.02: Fem lest. tre kjøpt.

Eivind Normann-Eides Bøkene som berørte oss : som menneske og terapeut er to interessante temaer for prisen av en - psykologi og skjønnlitteratur. Forfatteren, som også er psykolog, har bedt åtte kollegaer med litt ulik erfaring og tilnærming å pluke ut en roman som har betydd mye for dem og så snakker ham med dem om boka, med både litterære og psykologiske vinklinger. Spennende - særlig når de nytter det opp mot hvordan de bruker skjønnlitteratur , direkte og indirekte, i klinisk arbeid. 

Strindberg. Et liv av Per Olov Enquist er basert på en tv-serie om Strindberg fra 80-tallet; rettere sagt er det, som Enquist skriver i forordet, manuskripet som lå til grunn for serien. Det innebærer at den er skrevet i episoder og scener, hvor alt er basert på det visuelle - vi får vite hvordan de ser ut. hva de gjør og hva de sier, men ikke hva de tenker.Det gjør den også ganske lettlest, ikke minst til å være Enquist (jeg har gamle traumer...), og for meg som ikke visste så mye om Strinbergs liv er det en interessant, om ikke særlig lystig, historie.

Følgene av Bokklubben "25% på alt" for et par uker siden åpenbarte seg i postkassa i form av tre romaner - en ny om Maria Callas (Daisy Goodwin - Diva), en gammel klassiker (E. M. Delafield - Diary of a provincial lady) og en forfatter jeg har gode erfaringer med (Lucy Caldwell - Meeting point).

[Daria]

-Det er alltid en eller annen jævel som kommer bakfra...

Adrian Smiseth Sejersted er ikke overbevist om at bronsemedaljen er trygg ennå...