The Daria diaries

[Daria]

Fordelen med en avatar - den endrer seg ikke. Det er ikke alle gamle kjente jeg kjenner igjen på gata...

[Dallandra]

Meni!!!! 17,5 år????

 

Nei nå altså. 
 

[Daria]

Dine var jo ikke så store første gangen jeg hørte om dem heller...

[iss]

Daria skrev (1 time siden):

Fordelen med en avatar - den endrer seg ikke. Det er ikke alle gamle kjente jeg kjenner igjen på gata...

Den danser ikke lenger da... Tror jeg prøvde å fikse det en gang for noen år siden da jeg var innom...

Blir litt glad av å se den, er jo liksom "meg" den

Dallandra skrev (53 minutter siden):

Meni!!!! 17,5 år????

 

Nei nå altså. 
 

vet  Hvor gamle har dine blitt?

[Dallandra]

20 og 21,5. Begge har flytta ut forlengst. 
 

Og vi flytta til Tønsberg for noen måneder siden. 

[Daria]

Jeg har imponert både med styrke og bibliotekarevner (ikke samtidig...) før klokka var ti, det må vel kunne kalles en god start på både dagen og helgen.

[Dallandra]

Ja, virkelig! 
 

Jeg har dusja hunden og meg selv, fått fyr i ovnen og har fått antallet elevarbeider å gi tilbakemelding på under 30. Tallet skal krypes enda mer ila dagen. Ellers venter jeg på IKEA-leveranse. Garderobeskap må man ha. 

[Daria]

Daria skrev (På 22.10.2024 den 20.12):

22.10: 11 lest, ingen kjøpt.

Jeg sliter med plottkonseptet godt voksen mann forfører ung jente, særlig når det skildres fra mannen synspunkt. I Stian M. Landgaards Portrett i flammer er den aktuelle mannen Arnold, en 38 år gammel kunstner på inspirasjonsopphold på Isle of Whight i 1974, og Cathryn er en fastboende jente på bare 15 år. Det er selvfølgelig modell-scener (med og uten klær) involvert, og det er egentlig i det store og hele mest ekkelt og ubehagelig. Uansett hvor mye det nevnes at det var en annen tid (det er en nåtidsrammefortelling her), primært illustret ved Arnolds lite politisk korrekte bruk av etniske betegnelser og namedropping av kunstnernavn, Arnold understreker sine rene intensjoner og Cathryn framstilles som at hun ønsker det (det bare skjedde, og hun ville jo...) hjelper det ikke - det er et overgrep! Jeg tror like lite på Arnolds kvaler som jeg gjør på framstillingen av Cathryn og venninnen som 14-åringer - og til slutt avslører Arnold seg som en kynisk utnyttende drittsekk, selv om han (og muligens forfatteren) nok ville brukt andre ord. Min skepsis til bøker utgitt på miniforlag fortsetter (selv om det skal sies at jeg også har gode erfaringer med Liv forlag, som står bak denne).   

24.10: 13 lest, en kjøpt.

Gårsdagen kort oppsummert - to bøker lest i sin helhet...

Mererte Morken Andersens Hav av tid åpner med at 16 år gamle Ebba en sommermorgen går ut i skogen og henger seg. Foreldrene hennes, som har vært skilt i mange år, prøver å skjønne hvorfor, og vi får begges syn i to av bokas hoveddeler, kalt hhv Johan sier og Judith sier, før det store oppgjøret natten for begravelsen. Hvorfor Ebba tar livet av seg forblir uklart (selv om leseren får vite mer enn foreldrene) - selvmordet er mest katalysatoren for å fortelle foreldrenes historie. Jeg forventet en fortelling om selvmord og fikk i bunn og grunn en sorgpreget samlivsroman, det gjør at jeg og boka kommer litt skjevt ut. Fordi jeg er den type leser jeg er, irriterer det meg litt både at det er så uklart hvor vi er og at til tross for at det er et gjentagende poeng at Judith er musiker, nevnes det aldri hvilket instrument hun spiller (helt mot slutten sier Johan noe om dere strykere - men fiolin? Cello? Bratsj?) - Jeg trenger å vite sånt...

Mot 90' syd (hederlig omtale og evig takknemlihet til den som kan frtelle meg hvordag jeg får grader-tegn...) er Monika Krstensen fortelling fra son Sydpol-eksepdisjon i 86-87 og er teknisk sett en gjenlesning. Jeg leste den da jeg var ca 10 (ikke bare husket jeg omslaget, men jeg vet også hvor den sto på skolebiblioteket...), og som voksen kan jeg lure litt på hvor mye jeg egentlig fikk ut av den, men det er jo en spennende historie (og en del bilder, det hjalp nok) skrevet for den vanlige leser. Det er sånne bragder jeg blir imponert av å lese om, men samtidig lurer på hvorfor noen gjør sånt frivillig...

Endret 25. oktober 2024 av Daria

[Daria]

Ny, relativt ung mannlig deltaker på Antiques Road Trip - med største selvfølge iført kravatt og kappe på handetur. As one do når man er britisk antikvitetsekspert...

[Daria]

Dallandra skrev (50 minutter siden):

Ja, virkelig! 
 

Jeg har dusja hunden og meg selv, fått fyr i ovnen og har fått antallet elevarbeider å gi tilbakemelding på under 30. Tallet skal krypes enda mer ila dagen. Ellers venter jeg på IKEA-leveranse. Garderobeskap må man ha. 

Man må definitivt ha garderobeskap - flere enn man tror. Man har tross alt mer klær enn man tror...  

[Dallandra]

Her er det ingen, annet enn det som nå står pent stablet ute på verandaen. 
 

En liten handletur bekrefter mistanken om en gryende forkjølelse, men jeg fikk da i det minste tak i både blomster og vin, og en takeaway chili latte, som viste seg å være perfekt høstdrikk.  

[Daria]

*skeptisk til chilii det meste annet enn middag*

[Skravla]

LIke skeptisk til chilli latte som jeg er til pumkin spice latte.... 

[Dallandra]

Det var overraskende godt. 

[Daria]

Korsstingsbroderi, sitronte og konsert med Benny Anderssons Orkester på lineær tv. Lørdagskveldens mentale alder er gråhåret...

[Daria]

Bach med banjo. Fordi han kan...

 

Endret 26. oktober 2024 av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 25.10.2024 den 11.40):

24.10: 13 lest, en kjøpt.

28.10: 15 lest, en kjøpt.

Hun som samler skatter er en samling historier av afrikanske kvinner, de fleste skrevet på 60-, 70- og 80-tallet (boka er fra 1988). Tradisjoner, post-kolonialisme og samfunn i endring, sterke kvinner og menn med varierende grad av brukbarhet. Noen av historiene får jeg ikke helt taket på (og et par er preget av at dette er romanutdrag heller enn noveller, de mangler til dels både hode og hale), andre gjør inntrykk. 

I Britt Karin Larsens Det kan komme fine dager sitter en enke i barnsdomshjemmet i en fjelbygd og funderer over livet hun har levd, ekteskap og kjærlighet både i teori og praksis, døtrene som bor i byen og fortsatt ikke har gitt henne barnebarn og fjelltoppen hun hadde tenkt å bestige. Praktisk nok dukker det opp både en sambygding som etter et utsvevende liv finner kjærligheten (nok en gang) i en alder av 80+ og ikke minst en fraskilt, fjellglad bestefar hos hyttenaboene. Det blir litt for enkelt, både den ytre og indre handlingen.

[Sauen Shaun]

iss skrev (På 22.10.2024 den 22.31):

   

Dallandra skrev (På 23.10.2024 den 22.55):

20 og 21,5. Begge har flytta ut forlengst. 
 

Nå følte jeg meg plutselig veldig gammel… De var jo så små da vi var på tur sammen… 

[Daria]

Jeg har sagt det før - barnefamilier lever i en annen tidssone, tiden går fortere der  

[Sauen Shaun]

Noen ting tror man ikke før man ser det.  Absurde bilder fra Oslo. En trikk som har kjørt inn i en butikk… Håper ikke noen av mine venner var på trikketur når det skjedde…

Daria skrev (41 minutter siden):

Jeg har sagt det før - barnefamilier lever i en annen tidssone, tiden går fortere der  

Jepp, det må være to ulike tidssoner