The Daria diaries

[Dallandra]

Han protesterte ikke kjempemye, men påstår at han har innsett at det ikke er noen vits… 

[Daria]

Han høres ut som en klok mann

[Daria]

Det sies jo at øynene er sjelens speil - hos meg er det tydelgvis også et barometer for formen, hverfall for fysio. Dagens replikkveksling kommer i mange varianter: -Det butter litt mer i dag enn sist. -Ja, jeg ser det - det er noe med øynene dine... Jeg vet ikke hva hun egetlig ser, og det er ikke sikkert hun kunne sette ord på det om hun prøvde, men det er som regel ganske presist. Dessuten fikk jeg æren av å bli utnevnt til inspirasjon og mål å strekke seg etter av hun som brukte beinpressen etter meg og så hva den sto på. Det skulle gymlærerne ha sett... Jeg har jo en fordel i den forsamlingen i og med at jeg ikke har konkrete fysiske plager og vondter - det er svimmelhet og fatigue som først og fremst setter begrensinger, ikke muskler og ledd. Kvalitet over kvantitet  

Ukas plikter er unnagjort en dag foran skjema, nå har jeg fire avtalefrie gråværsdager foran meg. Planen er å bruke litt tid og krefter på burde - den fornuftige, nyttige husarbeidrelaterte burde heller enn "burde klare, burde forstå"-varianten rogalendingen synes jeg har unødvendig mye fokus på. Dessuten burde jeg jo lese ut bøkene som har venteliste...

 

[Dallandra]

Daria skrev (17 timer siden):

Han høres ut som en klok mann

Ja, sammenlignet med mange av mennene jeg leser om her på kg så er han et særs uvanlig eksemplar av arten mann. 🩷

Jeg har nå tatt helg og den er fylt av bør, må og skal, men heldigvis så er det også satt av mye plass til vil. Dessuten så er det en del punkter som passer i flere kategorier.  

[Dallandra]

Ikke rent lite tid skal dessuten settes av til å sitte og beundre gårsdagens møbelinnkjøp. 🤭

[Daria]

Jeg håper for arten mann sin del av framstillingen av dem på KG ikke er så representativ...

Dallandra skrev (3 minutter siden):

Ikke rent lite tid skal dessuten settes av til å sitte og beundre gårsdagens møbelinnkjøp. 🤭

En helt forståelig dyd av nødvendighet

[Daria]

Daria skrev (På 13.10.2024 den 12.58):

12.10: Seks lest, ingen kjøpt.

Bjørn Holgernes' Angst i eksistensfilosofisk belysning er en mulig kandidat til årets tittel. Angsten (den eksistensielle, filosofiske varianten) belyses av av toerier og tanker fra psykoterapeuten Irvin Yalom (som jeg har lest litt av) og Søren Kierkegaard (som jeg ikke har lest), og jeg skal ikke nekte for at det er den delen med fokus på Yalom og den mer psykologiske tilnærmingen som jeg får mest ut av. Jeg kommer meg gjennom kapitlene om Kiekregaad også og finner både givende og interessante ting innimellom (ikke minst det som gjelder samspill mellom kropp og sjel), men en god del av det går over hodet på meg - ikke be meg gjøre rede for hva jeg har lest...

17.10: Åtte lest, ingen kjøpt.

Månelandinga av Guro Hoftun er en diktsamling av det slaget som leses som en sammenhengende og mer eller mindre selvbiografisk (antar jeg) historie. Det hadler om å vokse opp og ut av gården og bygda, som også er i endring og utvikling, om sorg og vær og astronauter.

Min Jin Lees Pachinko er en slekstsroman om en koreansk familie som utvandrer til Japan i mellomkrigstiden og fram til tredje generasjon er voksen ved overgangen til 90-tallet. Her er alle de "vanlige" ingrediensene - fødsel og død, sorg og glede, krig og kjærlighet, men ogs en hel del historisk kunnskap som var ny for meg. Boka går fort fram til tider, det kan gå fra første møte til ekteskap og barn i en setning og forsvinne fem år mellom to kapitler, men det fungerer - man får med seg det man trenger og det fenger nok til at jeg fint kan lese hundre sider i slengen uten å se opp (jeg vet jo hvor på bordet tekoppen står...), selv om det trekker litt mot klisjéer innimellom.  

[Daria]

Et burde kan strykes av listen - jeg har igjen stuevinduer man kan se ut av. Jeg skal ikke påstå at de er skinnende rene og blanke, dette er ikke området hvor jeg briljerer som husmor, men endringen er merkbar. 

[Dallandra]

Det viktigste er at man selv kan si seg fornøyd. 
 

Jeg har invitert naboen på fem år til å komme og låne badekaret i dag, og har kjøpt inn badebomber formet som både regnbuer og enhjørninger. 
 

Jeg har også kjøpt inn kakao og marshmallows til etterpå, og har selvfølgelig te som mor og jeg kan nyte både under og etter badet. 🤩

[Roadrunner]

Dallandra skrev (6 timer siden):

Det viktigste er at man selv kan si seg fornøyd. 
 

Jeg har invitert naboen på fem år til å komme og låne badekaret i dag, og har kjøpt inn badebomber formet som både regnbuer og enhjørninger. 
 

Jeg har også kjøpt inn kakao og marshmallows til etterpå, og har selvfølgelig te som mor og jeg kan nyte både under og etter badet. 🤩

For en fin gest!

[Dallandra]

Hun er en gammel kjenning. 🥰 Så gammel en kjenning som en femåring kan bli. Til gjengjeld har jeg kjent mora i over 40 år. 
 

Kan se ut som vi har en fast badegjest her hver helg framover. 😂😂😂 Hun holdt det gående mens vi to voksne damer satt i sengen på soverommet utenfor (en suite), satte til livs anstendige mengder te og sjokolade, mens vi lystret ordrer som «lukk døra» «slå av lyset» (jeg fant noen lyslenker for å forsterke spa-opplevelsen) «slå på lyset» «åpne døra» «se på meg» «hør på at jeg synger» «jeg vil ha annen musikk» inniblant «jeg elsker å bade!» «jeg elsker badet her» «det går bra med meg!». 🤣🤣🤣 Den som hadde hatt bare en brøkdel av den entusiasmen! 

[Daria]

Jeg drømmer om badekar - men om jeg noen gang kommer meg til å pusse opp mini-badet mitt (som har hatt badekar en gang i tiden), vil nok vaskemaskin prioriteres likevel...

Kroppen er i ferd med å gå i vinterdvale - med mindre det kommer en vekkerklokke i veien ser opp mot ti timers relativt sammenhengende søvn ut til å være en helt naturlig ting for tiden. I dag var jeg oppe et nødvendig ærend rundt halv åtte, krøp tilbake under dynen og plutselig hadde klokka passert 10. All denne søvnen kommer også med kreative drømmer, som i natt har invovert både skipsfart, sykehus og et aggressivt håndkle(!), samt en ny og merkelig psykolog (erstatning for vestlenindgen, dette var tydeigvis en verden uten rogalendingen) - alle psykologene jeg går hos i drømmer har det med å være av det spesielle/ubrukelige slaget...

[Daria]

Daria skrev (På 17.10.2024 den 15.51):

17.10: Åtte lest, ingen kjøpt.

18.10: Ni lest, ingen kjøpt.

Jeg pleier å være begeistret for romanene til Amitav Ghosh, men Calcutta-kromosmet (en av hans eldre) blir for sær for meg. Den starter i en relativt nær framtid og hopper stadig både til 1990-tallet og 1890-tallet, og det er framtidsteknologi og alternativ malariaforskning (med henvisning til flere faktiske Nobelprisvinnere), sjelevandring og annen overnaturlighet, og når boka er fedig har jeg fortsatt ikke noen klar idé om hvordan ting henger sammen og hva jeg egentlig har lest og burde skjønt.

[Daria]

Daria skrev (På 19.10.2024 den 11.57):

Kroppen er i ferd med å gå i vinterdvale - med mindre det kommer en vekkerklokke i veien ser opp mot ti timers relativt sammenhengende søvn ut til å være en helt naturlig ting for tiden.

Dette skulle jeg selvfølgelig ikke sagt, for da fikk jeg en natt hvor jeg stort sett bare lå våken. Da klokka hadde passert 6.30 tenkte jeg at dette gidder jeg ikke, når klokka blir syv står jeg opp (det finnes prinsipielle grenser for når jeg synes det er greit å stå opp på en søndag, uansett hvor våken jeg er  ) - så da sovnet jeg... I det minste er det greit å få sånne netter når jeg uansett ikke har planer for dagen, det er verre når de kommer (som de gjerne gjør) når jeg har fysio tidlig og må opp og ut. Nå kunne jeg tusle ut i stua og innta sjeselongen med morgenkåpe, kakao og MC-repriser i 11-tide uten å måtte noe som helst. I dette været er det ikke engang sikkert at det er nødvendig å bevege seg utendørs  Men en time etter at jeg sto opp har jeg både spist frokost og vært i dusjen, det er jo egentlig på grensen til imponerede   

[Daria]

Daria skrev (På 19.10.2024 den 12.06):

18.10: Ni lest, ingen kjøpt.

19.10: Ti lest, ingen kjøpt.

Siste akt er skuespiller Andrea Bræin Hovigs MeToo-roman fra teatermiljøet. Opprøret er i ferd med å slå ut i full blomst, det bygges opp mot den store #stilleforopptak-markeringen på Nationaltheatret, men hverken Torill eller Rut, mor og datter, er interessert i være en del av det. Torll er fetert gammel diva, fra en tid da seksuell kapital var en selvfølgelig del av det hele, og Rut ble gravid med en instruktør da hun gikk på teaterhøgskolen, trakk seg ut av bransjen og har vært alenemor og barnehageassistent de siste 20 årene. Men så er det nå sånn at man hverken kan unslippe sin fortod eller sin nåtid... Det er mange interessante problemstllinger og fine scener her (og litt mange ord, det blir, særlig i starten, litt unødvendig pratete) og jeg elsker jo settingen, men det føles tidvis litt som om historien er konstruert rundt budskapet pg probemstillingen. Dessuten lurer jeg litt på hva Hovigs kollegaer tenker om enkelte av meldingene Torill avleverer om kampanjen (-Der fikk du skrytt litt av det også, tenker Torill om en ung skuespillerinne som står fram i media med en historie om en regissør med en påtrengende ereksjon...), men antagelig er det vel ting mange av dem fikk høre da det sto på.

[Daria]

Jeg vil gjerne ta på meg å være den sure, barnløse kjerringa igjen og påpeke at hvis du ikke har barnevakt når du har fysiotime, er ikke løsningen å ta med ungen og gi henne frie tøyler i felles treningssal mens du trener. Særlig ikke, som jeg mistenker tilfelle var her med snufsete barn i småskolealder, hvis det handler om barn som er vurdert som for syk til å gå på skolen - da er det veldig lite greit å ta dem med til et sted hvor tettheten av ekstra sårbare mennesker kan antas å være over snittet, og i tillegg la dem løpe rundt, pille på alt ustyr og klatre på apparatene. -Det er bare å be henne flytte seg hvis du skal bruke det. Hva om du heller sørger for at hun ikke går i veien i utgangspunktet og bare antar at apparatene skal brukes av de andre i salen, som tross alt er der for å trene...?

(Om jeg har en litt dårlig dag og muligens en anelse irrasjonell? Nei, altså... Men på dager hvor jeg er ekstra var for alt av støy (av både det hørbare og det synlige slaget) og unødvendige interaksjoner, er toleransen min for unger der de ikke burde være (og der jeg trenger å være) på grensen til ikke-eksisterende...). 

Endret tirsdag kl 09:30 av Daria

[Dallandra]

Tonedøvt av mora. 

[Daria]

Noen mødre (for det er gjerne mødrene) mangler litt forståelsen for hvor stor forskjell et barns tilstedeværelse kan gjøre for alle som ikke er vant til å ha det barnet (eller barn overhodet) rundt seg i det daglige, for ikke å snakke om dette at barn - selv ikke englebarnet deres - ikke nødvendigvis er velkomne overalt. Og det trenger ikke handle om uoppdragne eller bråkete barn, bare at barn er og oppfører seg som barn. Jeg forventer ikke å ikke måtte forholde meg til barn i det offentlige rom, men i noen sammenhenger tar jeg for gitt at foreldrene har litt ekstra kontroll på dem om de er nødt til å ha dem med.

[Daria]

Daria skrev (På 20.10.2024 den 12.29):

19.10: Ti lest, ingen kjøpt.

22.10: 11 lest, ingen kjøpt.

Jeg sliter med plottkonseptet godt voksen mann forfører ung jente, særlig når det skildres fra mannen synspunkt. I Stian M. Landgaards Portrett i flammer er den aktuelle mannen Arnold, en 38 år gammel kunstner på inspirasjonsopphold på Isle of Whight i 1974, og Cathryn er en fastboende jente på bare 15 år. Det er selvfølgelig modell-scener (med og uten klær) involvert, og det er egentlig i det store og hele mest ekkelt og ubehagelig. Uansett hvor mye det nevnes at det var en annen tid (det er en nåtidsrammefortelling her), primært illustret ved Arnolds lite politisk korrekte bruk av etniske betegnelser og namedropping av kunstnernavn, Arnold understreker sine rene intensjoner og Cathryn framstilles som at hun ønsker det (det bare skjedde, og hun ville jo...) hjelper det ikke - det er et overgrep! Jeg tror like lite på Arnolds kvaler som jeg gjør på framstillingen av Cathryn og venninnen som 14-åringer - og til slutt avslører Arnold seg som en kynisk utnyttende drittsekk, selv om han (og muligens forfatteren) nok ville brukt andre ord. Min skepsis til bøker utgitt på miniforlag fortsetter (selv om det skal sies at jeg også har gode erfaringer med Liv forlag, som står bak denne).   

[iss]