The Daria diaries

[Daria]

Du kan sikkert se sendingen fra start i nett-tv. Det så ganske isete ut...

[Sauen Shaun]

Får se om jeg finner det senere. Nå er jeg opptatt med håndball 🇳🇴

[Daria]

Daria skrev (På 23.1.2023 den 21.39):

23.01: 11 lest, fem kjøpt.

Jeg lånte Tsaren av Marit Tusvik bare fordi jeg var nysgjerrig på hva tittelen hadde med innholdet å gjøre... Det er en monolog i fem akter og en kjærlighetshistorie fortalt i revers. Den åpner med en gammel dame som snakker med urnen som tydeligvis inneholder hennes mann og avslører i rykk og napp bakover i tid detaljer og hemmeligheter - et par av dem ganske store - om samlivet deres, med den siste russiske tsar som referansepunkt. Ganske morsom og en anelse absurd.

25.01: 12 lest, fem kjøpt.

Den gode historien har undertittelen Samtaler om sannhet, fiksjon og psykoterapi og er en brevutveksling mellom forfatteren J.M. Coetzee og psykologen Arabella Kurtz. Baksideteksten påstår at de utforsker sammenhengen mellom psykoanalyse og romanskriving, i praksis vil jeg påstå at litteratur er relativt langt nede på listenover temaer de er innom - undertittelens fiksjon er et mer dekkende ord. At temaene er såpass mange og sprikende gjør at boka også føles ganske variabel - noe er spennende, noe ganske uinteressant, og generelt er psykologen mer interessant enn forfatteren. Jeg skulle gjerne tatt en alvorsprat med den på forlaget som syntes den beste løsningen på å skille de to stemme fra hverandre var å sette den ene i kursiv - det er ganske slitsom å lese i flere sider i strekk. 

[Daria]

   

I anledning denne lysende kula på himmelen hadde jeg en plan om at jeg, etter at dagens krystallkontroll og tur innom biblioteket (siden legen tross alt har kontor i samme bygg...) var unnagjort, skulle innta Slottsparken med bok, te og sitteunderlag. En god plan (som la på seg noen boller på 7-11 - jeg  var mer sulten enn turkjeksen kunne tilfredsstille), helt til jeg sto ved benkene og innså at på denne tiden av året hår sola så lavt at den ikke når dit... Jeg fant en hvor sola hadde nådd lenge nok til å smelte islaget, og etter ti minutter forsvant den bak hustaket (og dette var rundt 12, når den var på sitt høyeste). Men jeg gikk hjem, hvilket ikke er så verst tatt i betraktning formstatus og en krevende legetime i forkant, og fikk lønn for strevet et par kvartaler hjemmefra - der ligger det en liten grønn lunge så høyt og fritt at sola når dit også nå, så jeg fikk lest et kapittel, spist en bolle og drukket litt te før kulda kom krypende nedenfra. Insta forteller at det var der jeg innledet utelesingssesongen i fjor også - samme benk, samme termos, annen bok...

[Sauen Shaun]

Deilig å komme seg ut i sola ☀️

[Daria]

Det gjør så godt  Vi snakket om det hos legen i dag om at bare det å komme over i februar hjelper. Jeg pleier ikke være værsyk eller påvirket, men denne vinteren har vært så vanskelig ellers at det meste har vært litt ekstra tungt, inkludert mangelen på lys og muligheten til å være litt ute. Det er ikke så mye sol på langtidsvarselet, men det er stort sett oppholdsvær, og bare det gjør det litt enklere å komme seg ut.  

[Daria]

I dag gikk jeg gjennom taket - frikortsgrensen er nådd. Så gjenstår det å se hvor lang tid det tar før det blir registrert; i fjor rakk jeg å gå et par tusen over før det kom. Jeg slutter ikke å la meg imponere over hvor fantastisk den ordningen er, både hvor mye jeg sparer på den og at det ikke er noen kontroll eller dokumentasjonskrav på at jeg trenger alt jeg får dekket - her er fysios, evnt andre behandleres, ord og handlinger det som teller. 

[Serafina.]

Enig, en fantastisk ordning. Vi er heldige som har den.

Husker du hvor lang tid det tok å få godkjent uføresøknaden? Jeg søkte for et par måneder siden, men regner med jeg må være tålmodig en stund til. 

[Daria]

Fire måneder, ganske nøyaktig det de sa var anslått saksbehandlingstid. Jeg søkte midt i september.

[Serafina.]

Takk, da håper jeg det går like fort her. 

[Daria]

Hjem fra lang tur i sola til skiflyging på tv - på nrk, til og med, så det er skikkelige kommentatorer  

[Roadrunner]

Så deilig med masse frisk luft! ☀️

[Daria]

Frisk luft. sol og dagslys - det betyr mer enn jeg tenker på resten av året når tilgangen er bedre. Jeg gleder meg sånn til å både kunne sitte mer ute og komme meg mer rundt, på bare veier og i temperaturer som gjør det  mer fristende å bli en stund. 

[Daria]

Reporteren unnskyldte ovenfor den tyrkiske hopperen sin dårlige uttale av navnet  hans.

-It's okay - I understand...

 

[Daria]

-Jeg turte ikke annet enn å gå når mamma skreik på meg...

Veien til topp innsats i kombinertrennet - ha mamma som sekundant i løypa  

[Daria]

Hodet har stadig tatt små avstikkere tilbake til rommet mitt på rehab-oppholdet i dag, Plutselig innså jeg hvorfor - teen jeg har drukket er en av de jeg hadde med dit, og den har en ganske tydelig duft. Assosiasjonshjernen har mange irrganger  🍵 

[Daria]

Jeg hat testet grenser, levd farlig og gått til butikken uten staver, for første gang siden juni. 300 meter, med strategisk plasserte benker på tre av de fire kvartalene underveis - også kjent som å sette seg realistiske mål i trygge omgivelser. Jeg kom meg hjem igjen med æren og verdigheten intakt, en ekstra pause (i tillegg til den jeg uansett må ha ved butikken) på tilbaketuren og med både tulipaner og smågodt (en treningsøkt i seg selv- dere har sikkert aldri tenkt på hvilket  multitaskingsprosjekt det er...) i sekken. 

Hvis jeg føler meg veldig ovenpå skal jeg finne fram treningsmatten etter hvert (fysio hadde andre planer i  går, så da ble det ingen trening, bare tur), ut over det inkluderer dagens program primært tv-sport, bake-off og potensielt litt lesing, før det selvfølgelig blir litt MGP i kveld...

[Daria]

Jeg følte meg ovenpå og fant både matte, strikker og balansepute - nå føler jeg meg mest selvtilfreds og sliten  Og sulten  det blir lunsj i neste reklamepause...

[Daria]

Lunsj (jeg kjøpte med meg en havrebriks da jeg var i butikken) og te (Platinum Jubilee Tea) er på plass. På tide å lage et søkk i sofaen...

[Sauen Shaun]

Godt jobba.

Her har også grensene blitt satt på prøve. Prøvde meg på en tur i småbåthavna. Men valgte å ikke gå ut på den ytterste moloen (pleier å gå ut dit). Var såpass skjelven i beina at det fort kunne endt med ufrivillig bading… Klarte å komme meg derfra til biblioteket. Også ble det buss hjem igjen. Da ville ikke skrotten mer. Og jeg har også smågodt til mgp i kveld.