En historie om to brødre..

[Gjest Huffsa]

Jeg er helt kvalm. Jeg grøsser og har tårer i øynene. Jeg blir direkte kvalm, dårlig, syk. Jeg vet at barnevernet er uduglige, men at de skulle synke så lavt, så lenge, er for meg uforståelig.

Jeg får så vondt av de to brødrene. Det gjør vondt langt inn i hjerteroten..

FØRST DA Stein og Per er ni og syv år gamle, kommer barnevernet dem til unnsetning. Brødrenes historie er kald og nådeløs, men det finnes likevel mye godhet i den. Det er mange som bryr seg, som ser guttenes gradvise ferd mot undergangen, og som forsøker å hindre dem i å falle. Problemet er at barnevernet ikke lyttet til dem.

Ni år skal det ta for den eldste. Ni år vi må forsøke å forestille oss, enda vi vet lite om dem.

Syv år skal det ta for den yngste. Og alarmen skal ikke gå før han en dag i 2007 spør en voksen han for første gang i sitt liv kan stole på: «Skal jeg fortelle deg hemmeligheten?» Om hva da, spør hun. Han tar frem sin gule notisblokk og begynner å skrive. Det er ikke mange setningene. Men de er hjerteskjærende.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3561647.ece

[Miss Puddel]

grusomt. Jeg har to gutter selv, og tårene sitter lett når man leser om slike saker. Men man trenger ikke ha gutter, eller forden saks skyld ha barn for å reageree på en slik sak, det er nok å være menneske...

[Gjest Psiv]

Jeg synes også det var forferdelig leit å lese om dette...

Det gjør meg utrolig rasende at barn kan behandles på denne måten!

Tenk på alle de grusomme historiene som aldri har kommet frem i lyset...

[Gjest hogwash]

Jeg håper virkelig dette får konsekvenser, enten mot barnevernet hvis de nedfelte rutinene er for dårlige eller mot behandlerne hvis rutinene var på plass.

[Gjest Nanette]

Stakkars unger... Helt utrolig at de lot henne bare gå uten å gjøre noe, gang på gang.

[Brunhilde]

Dette er bare helt hjerteskjærende. Jeg kan ikke forstå at det finnes så mye ondskap i noen mennesker.

[Berentsens]

Fryktelig.

[Elizia]

Ufattelig at dette kan skje i dag. Systemet har sviktet fullstendig og på alle plan. Virker som om bekymringsmeldingene har haglet inn til barnevernet, og likevel fikk moren ha omsorgen. Trodde barnevernet var mer profesjonelle enn så i dag. Virker som om hensynet til foreldrenes behov er sterkere enn barnas. Greit at alt skal være prøvd før det blir en omsorgsovertagelse, men i denne saken er jo nesten ingenting blitt undersøkt, utredet eller prøvd virker det som.. Stakkars små barn!

[Gjest Gjest_mysan_*]

For drøyt tretti år siden jobbet jeg på Sagene sosialkontor, og der skjedde lignende ting. "Vi anser at det kan hjelpe på mors situasjon at hun får beholde barnet"...

Jeg trodde vi var kommet lenger i dag, med all fokus det tross alt er på overgrep og barns som lever med omsorgsvikt.

Jeg kjenner jeg blir rasende forbannet.

[Gjest Gjest]

Jeg får bare lyst til å grine når jeg leser dette. Stakkar, stakkers unger.

[Gjest Gjest]

Jeg håper inderlig at dette får konsekvenser for de som har forgrepet seg, og de som har unnlatt å hjelpe til tross for uttallige meldinger om de forferdelige forholdene guttene måtte leve under.

Etter alle årene var det endelig en fostermor som sto opp for brødrene. Det var bare gått så altfor lang tid.

Disse feilene må vi lære av alle sammen. Det er bedre å gripe inn en gang for mye enn en for lite.

[Eliisa]

Det var fysisk vondt å lese artikkelen, selv om de aller fleste av oss vet at sånt skjer mye oftere enn vi liker å tro.

Føler mer og mer at barnvernet er bygget opp for å ta vare på foreldre.

Bor på et lite sted, og her er det to jenter som bor sammen med narkomane foreldre.. Vi er vel en 2-3 fra nabolaget som har ringt barnevernet en haug av ganger, sammen med skole og barnehage - men alt som skjer er at mor får kurs... Huff, de barna er helt ødelagte.

[Gjest Gjest_fruenge_*]

jeg vil si det som slik at det er et paradoks at vi som bor i det som skal være et av verdens beste land å bo i så finnes det ikke rettsvern for barn. Man kan omtrnt gjøre hva som helst med et barn, og så lenge det ikke er videopptak av hendelsen så stilles den i tvil og i utøvers favør.

jeg mener at alle narkoman som blir gravide skal tvangsinnlegges i graviditeten slik at de får oppfølrging. Så får bevisbyrden være opp til de om de klare seg slik at de kan ha omsorgen for barnet. Ingen narkoman person er sikket til å være mor på heltid så lenge hun er misbruker. Her er det ikke snakk om mors evne til å rehabilitere seg, men et barns mulighet for et liv uten skade det er snakk om.

Åh hvorfor skal vi være så fordømte dumsnille i Norge.

Og i følge noen venner som jobber i rettsystemet så forekommer slik alvorlige hendelser mye oftere enn media får snusen i.

[Gjest Gjest]

Det var fysisk vondt å lese artikkelen, selv om de aller fleste av oss vet at sånt skjer mye oftere enn vi liker å tro.

Føler mer og mer at barnvernet er bygget opp for å ta vare på foreldre.

Bor på et lite sted, og her er det to jenter som bor sammen med narkomane foreldre.. Vi er vel en 2-3 fra nabolaget som har ringt barnevernet en haug av ganger, sammen med skole og barnehage - men alt som skjer er at mor får kurs... Huff, de barna er helt ødelagte.

Skriv et brev til fylkesmannen i ditt distrikt, og klag på manglende handling fra barnevernet. Om nødvendig, gå til media med saken.

[Gjest Adam]

Denne saken sier noe om hvor naivt samfunnet ser på mødre som omsorgsperson. En mor kan liksom aldri gjøre sine barn noe vondt, er en inngrodd og katastrofal myte. Det er på tide at mødre blir behandlet som individ når de skal vurderes som omsorgspersoner, og ikke som "kvinne".

I tillegg er denne saken et eksempel på at samfunnet ikke evner å se guttebarn som ofre. Det er flere kvinner som bør reflektere over hvorfor det alltid er så om å gjøre å bagatellisere overgrep som guttebarn utsettes for. For eksempel i forhold til dette med kjønnslemlestelse.

Disse to guttene har fått en fryktelig dårlig start på livet. Og selv om overgrepene er begått av utenforstående, så de blitt mulige fordi deres mor har lagt tilrette for det. Om noen år står kanskje en av disse guttene på tiltalebenken fordi han har begått en uakseptabel handling mot en kvinne. Da antar jeg at den unisone fordømmelsen fra kvinner blir langt sterkere og at man ikke evner å se en sammenheng mellom den handlingen og det sviket mor nå har begått. Disse guttene hadde bare en person de kunne/ måtte stole på. Men hun sviktet kapitalt.

At barnevernet også sviktet er det nest verste. Men det er heller ikke så rart fordi man også her til tider er blinde for at mor kan gjøre noe så uakseptabelt. I tillegg passer guttene dårlig inn i bildet de har av det typiske offeret. De har feil kjønn, helt enkelt.

Omsorgsevne og egnethet bedømmes nesten utelukkende ut fra kjønn her til lands. Når skal man få øynene opp for at kjønn faktisk ikke spiller noen som helst rolle i forhold til dette?