Gammel mobber vil ha meg som venn

[Gjest Gjest_Anne_*]

Da jeg gikk på barneskolen ble jeg mobbet en periode. Det var en jente som jeg tidligere trodde var en venn som var "regissøren" bak dette. Hvem som slengte seg med på hennes påfunn varierte, men hun var den som styrte det og som alltid var mobberen. Innimellom lot hun som hun var venn med meg, og jeg bet på kroken hver gang for så å bli skuffet kort tid etterpå.

Heldigvis sa jeg ifra til foreldrene mine etter noen måneder, så vi fikk slutt på mobbingen. Jeg husker at i en kort periode noen måneder etter mobbingen var jeg og jenta "venner". Vi var litt sammen, men jeg følte meg aldri trygg på henne. Det var en stor murvegg mellom oss, fordi vi aldri fikk snakket ut om det som skjedde, og hun ga flere ganger uttrykk for at det aldri hadde vært noen mobbing. Hun flyttet etter hvert ut av kommunen og vi hadde litt brevkontakt, men det gled sakte bort i ingenting.

Dessverre var jeg på mange måter merket for livet av denne mobbingen, til tross for at jeg og jenta prøvde å skape et slags vennskap etterpå. Jeg er nå voksen og har fortsatt problemer med å stole på nye bekjentskaper. Jeg forventer på en måte hele tida at folk skal snu seg mot meg og bruke ting jeg har sagt i fortrolighet på en ubehagelig måte etter en stund. Jeg må ha kjent folk veldig lenge for å stole på dem. Heldigvis er jeg sterk nok til å jobbe med meg selv og min usikkerhet, så det går stadig framover.

Jeg går ikke rundt og tenker på mobbingen til daglig. Det er kun noe jeg tenker direkte på når mobbing blir tatt opp som tema. Men nå har den jenta som mobbet meg sendt meg en venneforespørsel på facebook, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

På den ene siden så var vi jo ikke uvenner den siste tida vi hadde kontakt. Vi er begge voksne nå, og jeg skjønner jo at hun også bare var et barn som sikkert hadde sine problemer og årsaker til at hun oppførte seg mot meg som hun gjorde. Jeg er ikke i tvil om at hun i dag er ei grei dame som under andre omstendigheter kunne vært min venn. Men jeg kjenner samtidig at jeg ikke har lyst å ha henne som venn på Facebook, for hun representerer tross alt en del ubehagelige barndomsminner for meg.

Jeg vet at noen vil si at "det er jo bare å ignorere venneforespørselen". Og det er sant. Jeg har gjort det en gang, men så kom en ny forespørsel. Jeg føler at jeg på en måte burde være så voksen at jeg legger bak meg det som skjedde for så mange år siden. Men samtidig så synes jeg det blir feil at jeg skal føle meg forpliktet til å ha henne på vennelista. På den andre siden har jeg jo andre på vennelista som jeg heller ikke ser på som direkte venner, bare bekjente fra oppveksten osv. Jeg har vurdert å sende henne en melding for å forklare hvorfor jeg ignorere forespørslene hennes. Men jeg er redd jeg da vil framstå som bitter og sint, og det er jeg jo ikke.

Hva ville du gjort? Jeg vet at det er bare jeg som kan bestemme hva jeg skal gjøre, men det er kjekt å høre andres syn på saken også.

[Moonspell]

Om du går rundt å tenker på det enda og er bitter på henne hadde jeg valgt å ikke la henne få bli en del av livet ditt.

Du kan forklare henne hvorfor du avslår venneforespørselen om du føler det er rett.

Du vet best selv.

Lykke til

[Miss Puddel]

du kan jo blokkere henne da.

Men ellers så synes jeg ikke at det å sende henne en melgding der du forklarer at du ikke vil ha noe kontakt med henne, fordi hun gjorde deg så mye vondt som barn, og at du forbinder henne med så mange triste episoder og dårlige minner at du ikke ønsker kontakt med henne.

[Gjest Gjest]

og hun ga flere ganger uttrykk for at det aldri hadde vært noen mobbing.

Hvis du ikke har noe behov for å ha henne på vennelisten er det bare å ignorere og ikke tenke mere på det. Du trenger ikke å forklare deg på noe vis. Siden hun åpenbart har en helt annen oppfatning enn deg, kommer du ingen vei med å forklare. Hun skal sikkert bare ha så mange som mulig på lista si

Jeg legger ikke til folk som jeg ikke har noe ønske om å ha kontakt med. Jeg har ikke noe behov for å snoke eller for å brette livet mitt ut for alle og enhver. Jeg har jo noen, som jeg har lagt til for å være litt snill, men dem har jeg skjult, så jeg slipper å se de 47 meldinger om "trening", "rødvin", "endelig helg", "ny uke på jobb - blæ" og "Cesar" - selvfølgelig på dialekt, som de poster hver dag

[Gjest Gjestbaardsen]

jeg har opplevd samme som deg,mobbing og at tidligere mobber(e) nå har sendt venneforesp.på facebook.Valgte å avstå da jeg ikke har noe felles med disse bortsett fra at vi "delte" skole... Til syvende og sist må det bli opp til deg hva du ønsker (og gi en blank f i hva andre tidl. venner mener)

[fink]

Da jeg gikk på barneskolen ble jeg mobbet en periode. Det var en jente som jeg tidligere trodde var en venn som var "regissøren" bak dette. Hvem som slengte seg med på hennes påfunn varierte, men hun var den som styrte det og som alltid var mobberen. Innimellom lot hun som hun var venn med meg, og jeg bet på kroken hver gang for så å bli skuffet kort tid etterpå.

Heldigvis sa jeg ifra til foreldrene mine etter noen måneder, så vi fikk slutt på mobbingen. Jeg husker at i en kort periode noen måneder etter mobbingen var jeg og jenta "venner". Vi var litt sammen, men jeg følte meg aldri trygg på henne. Det var en stor murvegg mellom oss, fordi vi aldri fikk snakket ut om det som skjedde, og hun ga flere ganger uttrykk for at det aldri hadde vært noen mobbing. Hun flyttet etter hvert ut av kommunen og vi hadde litt brevkontakt, men det gled sakte bort i ingenting.

Dessverre var jeg på mange måter merket for livet av denne mobbingen, til tross for at jeg og jenta prøvde å skape et slags vennskap etterpå. Jeg er nå voksen og har fortsatt problemer med å stole på nye bekjentskaper. Jeg forventer på en måte hele tida at folk skal snu seg mot meg og bruke ting jeg har sagt i fortrolighet på en ubehagelig måte etter en stund. Jeg må ha kjent folk veldig lenge for å stole på dem. Heldigvis er jeg sterk nok til å jobbe med meg selv og min usikkerhet, så det går stadig framover.

Jeg går ikke rundt og tenker på mobbingen til daglig. Det er kun noe jeg tenker direkte på når mobbing blir tatt opp som tema. Men nå har den jenta som mobbet meg sendt meg en venneforespørsel på facebook, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

På den ene siden så var vi jo ikke uvenner den siste tida vi hadde kontakt. Vi er begge voksne nå, og jeg skjønner jo at hun også bare var et barn som sikkert hadde sine problemer og årsaker til at hun oppførte seg mot meg som hun gjorde. Jeg er ikke i tvil om at hun i dag er ei grei dame som under andre omstendigheter kunne vært min venn. Men jeg kjenner samtidig at jeg ikke har lyst å ha henne som venn på Facebook, for hun representerer tross alt en del ubehagelige barndomsminner for meg.

Jeg vet at noen vil si at "det er jo bare å ignorere venneforespørselen". Og det er sant. Jeg har gjort det en gang, men så kom en ny forespørsel. Jeg føler at jeg på en måte burde være så voksen at jeg legger bak meg det som skjedde for så mange år siden. Men samtidig så synes jeg det blir feil at jeg skal føle meg forpliktet til å ha henne på vennelista. På den andre siden har jeg jo andre på vennelista som jeg heller ikke ser på som direkte venner, bare bekjente fra oppveksten osv. Jeg har vurdert å sende henne en melding for å forklare hvorfor jeg ignorere forespørslene hennes. Men jeg er redd jeg da vil framstå som bitter og sint, og det er jeg jo ikke.

Hva ville du gjort? Jeg vet at det er bare jeg som kan bestemme hva jeg skal gjøre, men det er kjekt å høre andres syn på saken også.

Der har du svaret ditt. Ignorer, og det med god samvittighet.

[Suzy]

Der har du svaret ditt. Ignorer, og det med god samvittighet.

HELT enig!

[Gjest ts]

Takk for seriøse svar!

Jeg heller nok mest mot å ignorere ja, og det er kjekt å se at jeg ikke er helt på viddene med den tanken. Men jeg blir så i tvil når hun nå har sendt forespørsel nr. 2. Jeg ignorerte jo den første.

Vel vel, jeg ender nok med å ignorere denne også, ja det tror jeg at jeg gjør.

du kan jo blokkere henne da.

Men ellers så synes jeg ikke at det å sende henne en melgding der du forklarer at du ikke vil ha noe kontakt med henne, fordi hun gjorde deg så mye vondt som barn, og at du forbinder henne med så mange triste episoder og dårlige minner at du ikke ønsker kontakt med henne.

Falt det ut et par ord her eller er det bare jeg som ikke forstår? Du synes ikke jeg bør sende en melding? Eller du synes ikke det gjør noe om jeg sender en melding?

[Gjest brutal_mann]

Så lenge tankene rundt hva som skjedde plager deg så mye ennå så ville jeg ignorert henne til evig tid.

[Gjest ts]

Så lenge tankene rundt hva som skjedde plager deg så mye ennå så ville jeg ignorert henne til evig tid.

Vel, det er jo det at jeg føler jo egentlig ikke at det plager meg så veldig. Men det plager meg sikkert mer enn jeg selv er oppmerksom på siden det blir vanskelig for meg å legge henne til. På en måte ser jeg mobbingen litt utenfra. Jeg ser den jenta jeg var den gangen som en helt annen enn den jeg er i dag. Selv om jeg fortsatt er litt usikker på meg selv iblant og trenger tid for å stole på mennesker, så er jeg flere lysår unna den forskremte og ekstremt usikre jenta jeg var den gangen.

Men det er ganske tydelig at hun vekker et eller annet i meg, for tanken på å ha henne på vennelista er ubehagelig. Og det til tross for at jeg aldri utleverer meg selv eller legger ut bilder av meg selv der utenom profilbildet som alle kan se. Og ikke er jeg redd hun skal si noe negativt til meg heller, som sagt har jeg ingen grunn til å tro at hun er noe annet enn ei helt normalt hyggelig dame i dag.

Kanskje er jeg bitter, selv om jeg ikke føler det helt sånn. Det er rart hvordan underbevisstheten vår arbeider iblant.

Jeg var forresten nettopp inne på facebook igjen og ignorerte henne, for andre gang. Håper hun lar det ligge med det.

Takk for støtten, dere

[Brud84]

Bare ignorer!

Jeg har samme problem, mange folk jeg ble mobbet av, eller folk som jeg aldri hadde annen kontakt med enn at vi gikk i samme klasse. Prøver å legge meg til. Jeg skjønner ikke vitsen... på Facebook vil jeg kunn ha venner/bekjente jeg kjenner, og som jeg vil skal vite hva som skjer med meg.

Og hvorfor dukker det alltid opp nye forespørsler dagen etter en fest??? man er da ikke venner fordi om man har festet sammen en gang??

Hvis dama ikke gir seg med forespørler kan du bare blokkere henne!

Det er vondt å få rispet opp gamle sår!

[Gjest Gjest_lille meg_*]

Hun har gitt deg dårlige opplevelser i barndommen, og vært en falsk veninne, ser ingen grunn til at du skal ha dårlig samvittighet for å ignorere forespørselen. Skulle hun spørre deg hvorfor du ikke godtar henne, kan du jo bare si at du har valgt å ha bare de aller nærmeste på facebook, og at det er mange andre du også har avvist.

Tror mange sender forespørsler i øst og vest, bare for å ha flest venner....

[Eliisa]

Jeg tenker litt annerledes..

Jeg hadde lagt henne til. Kanskje hun er lei seg for det hun har gjort. Det må jo være en grunn til at hun har lagt deg til to ganger...

[Epica]

Hadde ikke lagt henne til + blokkert henne.

Hvis hun vil ordne opp kan hun ringe deg.

Hun er sikkert bare nysjerrig på hvordan livet ditt er nå.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker litt annerledes..

Jeg hadde lagt henne til. Kanskje hun er lei seg for det hun har gjort. Det må jo være en grunn til at hun har lagt deg til to ganger...

Grunnen kan godt være nysgjerrighet.

Om hun er så veldig lei seg kan hun jo sende en melding. Det går an å sende meldinger til folk uten å være venn med dem, man kan skrive meldingen som et vedlegg til venneforespørselen.

Uansett bør ingen føle seg forpliktet til å legge til personer som har vært ekle mot en bare fordi den "skyldige" kanskje er lei seg. Hvem sine følelser er det egentlig som veier tyngst i en slik sak?

[Gjest never]

Grunnen kan godt være nysgjerrighet.

Om hun er så veldig lei seg kan hun jo sende en melding. Det går an å sende meldinger til folk uten å være venn med dem, man kan skrive meldingen som et vedlegg til venneforespørselen.

Uansett bør ingen føle seg forpliktet til å legge til personer som har vært ekle mot en bare fordi den "skyldige" kanskje er lei seg. Hvem sine følelser er det egentlig som veier tyngst i en slik sak?

Enig, jeg hadde ignorert uten å betenke meg. Og som du sier, det er fullt mulig å sende en melding uten å legge til vedkommende som venn.

[aline]

Jeg opplevde noe av det samme med ei vennine fra gamle dager.

Hun hadde riktignok ikke organisert noe mobbing av meg, men hun trådte over mine grenser gang på gang på gang på gang, selv om jeg sa ifra at jeg ikke likte at hun oppførte seg sånn. Hun oppførte seg som bestevenn når hun snakket med meg, men overhode ikke ellers....

Til slutt fyltes begeret mitt og det var nok, når hun sendte venneforespørsel på fb ignorerte jeg henne, på hennes 2.venneforespørsel blokkerte jeg henne, og jeg eier overhode ikke dårlig samvittighet.

Ja, kanskje hun på ett tidspunkt forstod hva hennes oppførsel gjorde, men kanskje ikke. Jeg er rett og slett ikke interessert i å finne det ut, hun er ikke en type person jeg har noe behov for å ha i livet mitt, selv om hun ikke mente det stygt og sikkert er ei knall venninde for de som passer til henne.

Så ts, jeg synes du skal gjøre som du selv ønsker, ønsker du å ignorere og ikke ha med henne å gjøre, gjør det!! Med helt ren samvittighet! Du er ikke forpliktet til å ha med henne å gjøre, det at hun kanskje har forandret seg, gjør heller ikke at du er forpliktet til å ha med henne å gjøre.

Ønsker hun å unnskylde seg for det hun gjorde, klarer hun å nå frem til deg med den meldingen, om den stikker dypt hos henne. Da kan du jo alltids vurdere om du er interesserti å høre på en unnskyldning, utover det skylder du henne ikke noe, så ikke la det stresse deg. Blokker henne hvis hun ikke tar hintet, det er ikke noe hun ser, hun ser da bare ikke deg lenger.

[Gjest Trajan]

Er det ikke bare og si nei. Man trenger ikke si ja til alle som spør

[LillePetrine]

Jeg er enig med majoriteten.

Jeg opplevde det samme som deg, og jeg hadde det fryuktelig de årene det gjaldt. Plutselig sender hun inn en venneforespørsel til meg på FB. Det er tydelig at hun ikke skjønner hvor mye hun såret meg da jeg vokste opp, og hva dette hadde å si for meg, både da og senere.

Jeg bestemte meg der og da for at hun ikke skulle ha noe som helst å gjøre med meg, og blokkerte henne. Hun var nok bare nysgjerrig, men om hun er seriøs med et vennskap, så er det andre måter å komme i kontakt med folk, som også er mer naturlige og tillitsvekkende.

[Gjesten]

Ignorer + blokker. Da får hun ikke invitert deg flere ganger, og hun kan heller ikke finne deg hvis hun søker etter deg. Sannsynligvis vil hun gå ut fra at du har slettet deg fra facebook.