Psykolog med ettermiddagsåpent?

[Gjest Pernelle]

Jeg har vel sånn halvt kommet frem til at jeg bør begynne i terapi (igjen). Jeg gikk til psykiater gjennom hele studietiden, til tider flere ganger i uka.

Nå er jeg imidlertid i fast åtte-fire-jobb. Det vil bli lagt merke til om jeg avspasserer i arbeidstiden på jevnlig basis, og det vil til tider også være vanskelig gjennomførbart.

Er det vanlig at psykiatere/psykologer holder ettermiddagsåpent? Hvis ikke; hvordan organiserer dere med standard arbeidstid terapien? Jeg bor i en liten by, så det er ikke mange terapeuter å velge mellom heller...

[Berentsens]

Dersom du går til privatpraktiserende psykolog skulle det kunne gå an. Men kan du ikke få fri fra jobben til å gå til behandling? At du tar fri 1 time, og så jobber 1 time ekstra de dagene du er hos psykolog.

[Gjest Pernelle]

Takk for svar. Det vil nok stort sett være muligheter for å jobbe inn igjen en time her og der.

Problemet dukker opp når det blir spørsmål om hvorfor jeg trenger fri Hva skal en si liksom? Jeg ønsker å holde mine psykiske problemer privat. Og jeg ønsker heller ikke å lyve.

Dersom psykologen mener jeg trenger å gå til samtale for eksempel hver uke vil det jo etterhvert etablere seg et mønster som arbeidsgiver og kolleger merker seg. Dette er en liten arbeidsplass, og hvis en vet så vet alle.

Tenker jeg får høre med fastlege om han kan henvise meg til noen med kveldsåpent. Om en slik terapeut ikke finnes får jeg heller knaske piller på egen hånd

[Berentsens]

Du kan jo si, som sant er, at du skal til behandling. Hva behandlingen går ut på har ikke arbeidskollegaer noe med. For alt de vet kan det være fysioterapi o.l. Dersom de spør og graver, kan du si at det har de ikke noe med, eller at det ikke er noe spennende. Du skal til behandling, evnt har et ærend, og er tilbake om en times tid.

Å knaske piller er sjelden en god løsning.

[Gjest Pernelle]

Ja. Worst case er at det ikke er noen annen mulighet enn terapi i arbeidstida.

Jeg må da rett og slett ta en vurdering på om jeg kan tåle at kollegene vet, eller mistenker at jeg har psykiske problemer.

Dersom jeg over lengre tid, på fast basis er borte en time i uka, og lar være å spesifisere hva slags behandling eller ærend det gjelder, vil nok folk tenke sitt. De fleste forteller jo fritt dersom de skal til fysioterapeut eller annen "ufarlig" behandling. Det å ikke spesifisere er på en måte avslørende i seg selv...

Er det noen som er fullt åpne med arbeidsgiver og kolleger om at dere går i terapi? Og hvordan føles det? Jeg klarer ikke helt å venne meg til tanken.

[Berentsens]

Er det noen som er fullt åpne med arbeidsgiver og kolleger om at dere går i terapi? Og hvordan føles det? Jeg klarer ikke helt å venne meg til tanken.

Det kommer sikkert an på hvorfor man går i terapi. Er arbeidsgiver en du kan prate med slik, at han/hun vet årsaken til at du f.eks. er borte fra 1 times tid fra arbeid?

Synes i alle fall at det er dumt at du ikke skal kunne gå i behandling, fordi du er redd for hva andre skal synes.

[Gjest Invicta]

Er det noen som er fullt åpne med arbeidsgiver og kolleger om at dere går i terapi? Og hvordan føles det? Jeg klarer ikke helt å venne meg til tanken.

Jeg var åpen med min sjef om at jeg går til psykolog. Jeg går ca en gang i uken og da er det nesten umulig å holde det hemmelig. Mine kolleger vet ingenting (et par stk vet det), dette er jo en privatsak.

Men sjefen min fortjener å vite det, synes jeg (nå har vi et veldig godt forhold også).

Synes du ikke at du kan være ærlig med din sjef, kan du si du skal til behandling, som foreslått før her, uten å spesifisere hvilken type behandling.

[MissStiles]

Psykologen jeg gikk til før, kunne også sette opp timer på ettermiddagen. Det passet meg veldig fint siden jeg også har en jobb hvor jeg jobber på dagen.