Noen forskere her inne?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hva tok du i master?

Hvordan var studietiden?

Lønn og arbeidsledighet?

Tips, informasjon?

Hva er positivt/negativt?

Arbeidsmiljøet og kollegane?

er ganske interessert I å bli forsker, har flere interesser og lurer på hvordan det er å være enn forsker

[Gjest Gjest]

Hva tok du i master?

Hvordan var studietiden?

Lønn og arbeidsledighet?

Tips, informasjon?

Hva er positivt/negativt?

Arbeidsmiljøet og kollegane?

er ganske interessert I å bli forsker, har flere interesser og lurer på hvordan det er å være enn forsker

forsker innen hva da?

[Gjest Gjest_gjest_*]

forsker innen hva da?

Det er ikke viktig, vill gjerne høre fra alle som er forskere uansett hva

[Gjest Ego]

Det blir nærmest umulig å svare på noe slikt, da det varierer så utrolig mye fra fag til fag - naturlig nok.

Jeg er ikke akkurat forsker ennå, men holder på med doktorgrad.

Jeg tok mastern min i Marin Bioteknologi,

studietiden generelt er jo som for de fleste andre fagretninger sikkert. Man utdanner seg jo ikke til forsker, for å si det sånn, så sånn sett skiller ikke utdanningen seg ut på noen måte.

Arbeidsdagene er uforutsigbare og kan være meget lange, selv om mange selvsagt velger å holde seg til 9-16 normen.

Det er slitsomt for hodet, og innimellom for kroppen, man kan være veldig alene, eller være blant dem som tilhører en større gruppe og sosialiserer mye.

Okei, jeg gir opp. Det går ikke ann å svare på et så generelt spm.

Det jeg kan si er at det å komme inn på en doktorgrad ikke er - og heller ikke skal være - kjempeenkelt, men også der varierer det veldig mellom ulike fagretninger.

Jeg anbefaler deg å heller finne ut HVA du vil studere, og så ta tiden til hjelp før du bestemmer deg for om forskertilværelsen frister.

[Gjest Gjest]

Det blir nærmest umulig å svare på noe slikt, da det varierer så utrolig mye fra fag til fag - naturlig nok.

Jeg er ikke akkurat forsker ennå, men holder på med doktorgrad.

Jeg tok mastern min i Marin Bioteknologi,

studietiden generelt er jo som for de fleste andre fagretninger sikkert. Man utdanner seg jo ikke til forsker, for å si det sånn, så sånn sett skiller ikke utdanningen seg ut på noen måte.

Arbeidsdagene er uforutsigbare og kan være meget lange, selv om mange selvsagt velger å holde seg til 9-16 normen.

Det er slitsomt for hodet, og innimellom for kroppen, man kan være veldig alene, eller være blant dem som tilhører en større gruppe og sosialiserer mye.

Okei, jeg gir opp. Det går ikke ann å svare på et så generelt spm.

Det jeg kan si er at det å komme inn på en doktorgrad ikke er - og heller ikke skal være - kjempeenkelt, men også der varierer det veldig mellom ulike fagretninger.

Jeg anbefaler deg å heller finne ut HVA du vil studere, og så ta tiden til hjelp før du bestemmer deg for om forskertilværelsen frister.

ja, skjønner, tenkte ikke over hvor variert det er, men har liksom flere interesser og trodde at forskere generelt jobbet på en veldig lik måte...

min største interesse er å ta en utdanning/master innen biologi eller bioteknologi...

ellers så har jeg tenkt litt på master I arkitektur, astronomi, ernæring, ”Innovation and Entrepreneurship”, ”Peace and Conflict Studies”, Kunstkritikk og kulturformidling, Industriell design eller Byutvikling og urban design, dette er for å gi ett innblikk I hva jeg er interessert i, vet ikke helt enda om alle disse mastergradene leder til forsker, som sagt har så mange varierte interesser men jeg går jo fortsatt På vgs. har god tid foran meg

[ninuska_]

Jeg kan svare på vegne av noen andre, hvis det er til noen hjelp.

Hvordan var studietiden?

Studietiden var preget av mye hardt arbeid. Veldig spennende, men ganske intensivt. Lange labdager; noen dager er 8 timer, andre 12 timer. I tilegg til dette har man obligatoriske fag.

Lønn og arbeidsledighet?

Varierer hva man blir ansatt som - stipendiat, postdoc etc. Man har gode muligheter for å bli ansatt hvor man tar master / phd.

Hva er positivt/negativt?

+ Veldig varierte dager.

+ Får holde på med akkurat det en vil.

+ Utvikler og lærer hele tiden.

+ Spennende og stor glede å få resultater.

- Ofte lange dager; soveposen ligger på kontoret

- Mye arbeid sammenlignet med mange andre stillinger

Arbeidsmiljøet og kollegane?

Meget godt miljø med store muligheter for samarbeid. En glede å jobbe med kollegaer som har så høy kompetanse.

Tips, informasjon

Det er veldig krevende å forske, men det er tilfredsstillende å få resultater. Det beste er å ta noe man intereserer seg for, så man ikke ender opp med å kjede seg

Endret 18. desember 2015 av ninuska_

[Gjest Gjest]

ja, skjønner, tenkte ikke over hvor variert det er, men har liksom flere interesser og trodde at forskere generelt jobbet på en veldig lik måte...

min største interesse er å ta en utdanning/master innen biologi eller bioteknologi...

ellers så har jeg tenkt litt på master I arkitektur, astronomi, ernæring, ”Innovation and Entrepreneurship”, ”Peace and Conflict Studies”, Kunstkritikk og kulturformidling, Industriell design eller Byutvikling og urban design, dette er for å gi ett innblikk I hva jeg er interessert i, vet ikke helt enda om alle disse mastergradene leder til forsker, som sagt har så mange varierte interesser men jeg går jo fortsatt På vgs. har god tid foran meg

Man kan teoretisk sett bli forsker innen "alle" felt, men det varierer mye mellom fagfeltene om det egentlig er noe særlig med muligheter. Og det kan være greit å se hva som skjer etter at du har tatt doktorgrad - det er ikke gitt at du får den typen stilling du hadde ønsket deg (f eks er kanskje eneste mulighet å undervise i et og annet kurs ved universitetet, med lite forskningsoppgaver i lengre perioder). Generelt vil jeg vel mene at mulighetene for å få forsker- eller "forskerliknende" stilling (eks prosjektleder i det private innenfor relevante områder) nok er større innen realfag enn design og kultur. MEN det er selvsagt mulig å greie det innen disse fagene også, om en er dyktig nok og har litt flaks.

Det er nok viktig å satse på noe du er skikkelig interessert i, og har gode evner innenfor, men f eks bioteknologi eller ernæring høres fornuftig ut fra mitt perspektiv i hvert fall, mer enn en generell master i biologi (men så er det jo som ninuska er et eksempel på mange muligheter for å pense seg inn på en retning i løpet av utdanningen). Min egen erfaring er også at fag man ikke hadde peiling på (innen området man studerer) kan vise seg å være kjempespennende, så det er greit å være litt åpen når man starter - og ikke bestemme seg for tidlig, men vær innstilt på å gjøre det bra og legge et godt grunnlag for å fordype deg.

[ninuska_]

Jeg vil bare tilføye at det er veldig stor forskjell på ulike bachelor i biologi, i og med at man skal selv velge hvilken retning man vil gå, f.eks økologi, fysiologi, celle og molekulærbiologi, evolusjon, etologi, etc - og det samme gjelder for master med bakgrunn i biologi. Det finnes vel ingen generell master i biologi, man må velge et av feltene.

Som innlegget over sier; man må være åpen når man starter, for man kan finne ut at man interesserer seg for noe helt annet enn man trodde

Endret 11. mars 2010 av ninuska_

[ilcrappo]

Hva tok du i master?

Hovedfag i fysikk og doktorgrad i astrofysikk

Hvordan var studietiden?

Veldig gøy og interessant. Det blir gjerne det når man velger å studere noe man interesserer seg for.

Lønn og arbeidsledighet?

Lønn kommer an på i hvilken sektor man jobber. Det er vel en kjensgjerning at lønningene ved universitetene ikke er all verden (med mindre man er profilert jurist) sammenlignet med den private sektor. Til gjengjeld er fleksibiliteten mye større ved universitetene. Det er mer eller mindre din interesse som styrer hva du forsker på. En ting du må være klar over dersom du tar sikte på å få deg en permanent forskerstilling ved universitetet, er at du må gjennom et trangt nåløye. Med mindre du er ekstremt heldig med blant annet timingen, må du regne med å måtte påta deg flere midlertidige stillinger (post-doc-er) ved diverse universiteter i utlandet før en fast stilling er aktuelt. Du lever med andre ord et omflakkende liv i gjerne 4-8 år. Jeg snakker her for mitt fagfelt. Det er mulig at det er annerledes i andre felt.

Tips, informasjon?

Mitt beste tips må være at du studerer det du finner mest interessant.

Hva er positivt/negativt?

Det er mye positivt. Som nevt over så står du veldig fritt til å gjøre det du selv finner interessant. Dessuten så får du anledning til å samarbeide med kolleger i både inn- og utland.

Arbeidsmiljøet og kollegane?

Det tror jeg er umulig å uttale seg generelt om. Jeg er i alle fall veldig fornøyd med både mine kolleger og arbeidsmiljø. Det blir gjerne mange interessante diskusjoner, både om fag og om andre ting (slik som Jørgen Lorentzen )

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for svar:)

mye bra informasjon her, legger på enda ett spørsmål jeg, med gode engels kunnskaper kan man søke jobb som forsker I USA eller England hvis man ønsker, hvordan er mulighetene der?

[tineline]

Dersom du har doktorgrad, kan du i prinsippet søke deg inn hvor som helst i verden. I mitt fagfelt "teller" en norsk phd (doktorgrad) mer enn en engelsk, men det er bare uoffisielt. Per definisjon er en phd en phd uansett.

Mulighetene er nok trange uansett. Det er kanskje ansett som mer "matnyttig" å forske på realfag, og dermed har realfagene muligens flere doktorgradsstillinger enn humanistiske fag. Samtidig er det jo sånn at ved universiteter skal det forskes åkke som, så dette er bare en subjektiv følelse jeg har.

Det som er viktig hvis du vil bli forsker, tror jeg er å velge et studium du virkelig engasjerer deg i. Det er vel først og fremst slik man blir så god at man får ta doktorgrad og få forskningsjobber, iallefall innen akademia.

[Gjest Gjest]

Mulighetene er nok trange uansett. Det er kanskje ansett som mer "matnyttig" å forske på realfag, og dermed har realfagene muligens flere doktorgradsstillinger enn humanistiske fag. Samtidig er det jo sånn at ved universiteter skal det forskes åkke som, så dette er bare en subjektiv følelse jeg har.

Jeg tror (har riktignok ikke sett tall) det er fler forskerstillinger innen realfag, samtidig klages det (med rette, ofte) over at det satses lite på grunnforskningen og mer på mer trendy og for politikere forståelige fanesaker som medisin osv. Men en kan jo ikke la seg styre for mye av hva som kan virke "lettest" å få forskerstilling innenfor, det er helt nødvendig å velge et fagområde en har stor interesse for Og det er jo så mye som kan skje underveis. Kanskje en finner ut at en ikke ønsker å studere i årevis og så fortsette å jobbe innen en undervisningsinstitusjon, kanskje en ville gjort det bedre innen et annet felt enn det en har valgt pga fornuft (det har i hvert fall jeg opplevd)... det kommer til å være en forholdsvis stor utskiftning av akademisk personale ved universitete pga eldrebølgen de neste årene, så sjansene for å kunne få en plass (om ikke fast jobb) er kanskje ikke så dårlige?

[tineline]

At sjansene øker for de fleste, er jo vel og bra. I min fagdisiplin har man økt studentmengden betraktelig de siste årene, og 'alle' ønsker i utgangspunktet å bli forskere fordi det er en forskerrettet utdannelse, og i tillegg er sjansen på fast jobb utenfor forskning også liten. Så for å bli forsker i arkeologi, må man virkelig være en suveren ener, da det er ekstremt mange søkere på stipendstillinger og lignende. I tillegg er det et ganske lite fagmiljø.

Mange ting man må ta i betraktning dersom man ønsker å bli forsker, med andre ord. Men jeg tror TS har rett, og at det er en forholdsvis lik tilnærming og arbeidssituasjon for de fleste forskerdisipliner. Det som skiller mest, er vel lab/ikke lab. Dersom den intellektuelle kreativiteten og nysgjerrigheten er det som trekker, er det mye å velge mellom. Men man bør som sagt være mer enn middels interessert for å bli god nok.