*Enigmas* elleville eting

[LekeHusmor]

men jeg liker ikke ostekake egentlig

har de ikke noe sjokolade ting? hehe

[*Enigma*]

men jeg liker ikke ostekake egentlig

har de ikke noe sjokolade ting? hehe

Joda, men dette er som sagt ikke en vanlig ostekake. Jeg er heller ikke villt begeistret for ostekake i utgangspunktet, men denne var virkelig nydelig! Men klart de har sjokoladedessert også.

[*Enigma*]

Ikke alltid så lett å sove på natten, særlig ikke når danske kollegaer insisterer på å ringe deg kl 3 på natten USA-tid. Dermed kan jeg jo nevne restauranten jeg var på i dag. Dette er en anbefalt sjømatrestaurant i New Orleans, nemlig Red Fish Grill, og hvor ellers ligger den enn på mitt hotell?

Jeg var den eneste som var veldig fornøyd, men jeg kan i det minste trygt anbefale mine retter.

Jeg begynte med en forrett med tunfisk som bare så vidt fikk tid på grillen og dermed var så og si rå inni. Stykket var lagt på en helt enkel salat av salatblader og ananas, med en sitronvinnagrette over og kremgeitost ved siden. De er svært glad i denne sitrondressingen her, og den kommer på veldig mange forretter. Nydelig og lett forrett.

Til hovedrett valgte jeg Hickory grilled redfish. Nydelig, grillet, saftig redfish med røyksmak. Perfekt og fast konsistens, servert med tasso- (skinke) og wild mushroom Pontalbapoteter og lemon butter sauce. Jeg var den eneste som var 100% fornøyd med hovedretten min, og det skjønte de som fikk smake av den godt!

HICKORY GRILLED HARRIS RANCH ANGUS FILET MIGNON

Served with bacon-infused Yukon Gold mashed potatoes, sautéed onions and mushrooms, topped with a leek & mushroom compound butter, and drizzled with a merlot reduction fikk godkjent, mens CRAWFISH ETOUFFEE - A New Orleans classic made with Louisiana crawfish, peppers, onions and Creole seasonings and served over buttered rice pilaf fikk jeg smake selv også og denne fiskestuingen var egentlig bare helt ok. Den hadde potensiale, for man smakte krydrene der, men det skulle vært mer av dem, og mer av sjømaten for at dette skulle vært perfekt.

Restauranten er likevel et besøk verdig!

[*Enigma*]

Ikke alltid så lett å sove på natten, særlig ikke når danske kollegaer insisterer på å ringe deg kl 3 på natten USA-tid. Dermed kan jeg jo nevne restauranten jeg var på i dag. Dette er en anbefalt sjømatrestaurant i New Orleans, nemlig Red Fish Grill, og hvor ellers ligger den enn på mitt hotell?

Jeg var den eneste som var veldig fornøyd, men jeg kan i det minste trygt anbefale mine retter.

Jeg begynte med en forrett med tunfisk som bare så vidt fikk tid på grillen og dermed var så og si rå inni. Stykket var lagt på en helt enkel salat av salatblader og ananas, med en sitronvinnagrette over og kremgeitost ved siden. De er svært glad i denne sitrondressingen her, og den kommer på veldig mange forretter. Nydelig og lett forrett. Til denne retten valgte jeg en Whitehaven Marlborough, Sauvignon Blanc. En tørr og medium fyldig vin med sitrustoner, anbefalt til sjømat og hvit fisk.

Til hovedrett valgte jeg Hickory grilled redfish. Nydelig, grillet, saftig redfish med røyksmak. Perfekt og fast konsistens, servert med tasso- (skinke) og wild mushroom Pontalbapoteter og lemon butter sauce. Jeg var den eneste som var 100% fornøyd med hovedretten min, og det skjønte de som fikk smake av den godt! Her fulgte jeg vinanbefalingen til restauranten og valgte et glass Holdredge Pinot Noir 2007 til.

HICKORY GRILLED HARRIS RANCH ANGUS FILET MIGNON

Served with bacon-infused Yukon Gold mashed potatoes, sautéed onions and mushrooms, topped with a leek & mushroom compound butter, and drizzled with a merlot reduction fikk godkjent, mens CRAWFISH ETOUFFEE - A New Orleans classic made with Louisiana crawfish, peppers, onions and Creole seasonings and served over buttered rice pilaf fikk jeg smake selv også og denne fiskestuingen var egentlig bare helt ok. Den hadde potensiale, for man smakte krydrene der, men det skulle vært mer av dem, og mer av sjømaten for at dette skulle vært perfekt.

Restauranten er likevel et besøk verdig!

[*Enigma*]

Siden det er mye mer interessant og morsomt å snakke om mat enn å prøve å få plass i kofferten så kan jeg jo skrive litt om gårsdagens og dagens middag.

I går var jeg på koselige Mr. B's bistro. (Obs! Slitsom musikk på hjemmesiden!) Denne ligger på hjørnet av Iberville st. og Royal street med adresse 201 Royal Street, i umiddelbar nærhet av Bourbon street.

Mr.B's er en koselig, og forholdsvis travel restaurant, og selv om de sier at det ikke er nødvendig å bestille bord på hjemmesiden sin er det absolutt å anbefale, ellers kan det fort bli ventetid eller du må spise i baren som for øvrig tilbyr hele menyen.

Jeg hadde vært her en gang før, sammen med gjengen jeg var på Tech-Ed med, men da spiste jeg kun Gumbo Yaya(Gumbo er en suppe/gryterett med kylling og pølse (Gumbo Yaya), eller sjømat og pølse (Seafood gumbo), og ris) som blir servert som forrett, og chocolate molten cup cake, en sjokoladekake/sjokoladefondant servert med vaniljeis. Dermed hadde jeg en viss anelse om hva jeg ønsket å spise når jeg hadde litt bedre tid og var litt mer sulten.

Da vi var der første gangen ble vi på det sterkeste anbefalt Mr. B's Crawfish ravioli, og denne hadde jeg høye forventninger til ut fra anbefalingen jeg da fikk. Dessverre var restauranten meget travel da jeg kom, så jeg var nødt til å sitte i baren. Men det fristet betraktelig mer enn å vente på et ledig bord, så det var i grunnen helt greit. I tillegg slapp jeg jo da sånn sett å være alene, ettersom jeg hadde folk rundt meg på begge sider. Som nevnt i dagboka mi får du mye oppmerksomhet som jente her i byen, så jeg slapp å være helt isolert som man gjerne blir når man får et bord.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå for 3 retter, og til forrett valgte jeg Baby spinnach and goat cheese salad, frisk babyspinat med applewood- og baconvinagrette, og en stor dæsj lunken geitost. Absolutt veldig godt, geitosten og vinagretten var meget smakfull, men det er en veldig enkel og lett forrett, noe som i grunnen passer bra her.

Så var det tid for den mye omtalte crawfish raviolien, og her snakker vi smakfull sjømat! En dyp tallerken med to plater pasta, og en god porsjon crawfish, rød og grønn paprika og løk i en fantastisk smakfull smørsaus. Så god saus at jeg måtte bruke brødet du får servert her alle steder før selve maten kommer, til å få med siste rest av sausen. Jeg er egentlig ikke noen enormt stor fan av sjømat sånn den gjerne blir servert i Norge, men her er den så fersk, og så smakfull at man kan nesten ikke unngå å like det. Sjømat og fisk er jo også noe du får servert absolutt over alt, også i mat som ikke nødvendigvis er sjømatretter, så det er vanskelig å unngå sjømat på generell basis.

Ettersom jeg tidligere hadde plottet ut dessert på Red Fish Grill (hotellrestauranten jeg har skrevet om tidligere) så ble det ikke noen dessert på Mr. B's denne gangen. Dessertene der er ikke den aller største opplevelsen, selv om de smaker bra. Her som mange andre steder er det bread pudding som er spesialiteten, men man kan jo spørre seg hvor spesielle de er når nesten alle restaurantene har en versjon av den.

Samtidig så var det nettopp bread pudding som var desserten jeg åt på Red Fish Grill i går, men her har de den i en sjokoladevariant, servert med hvit og mørk sjokoladeganache og dette er sjokoladehimmel! Brødpuddingen som egentlig er en slags kake/muffin med myk kjerne (i alle fall sjokoladevarianten) blir servert i formen og med to små fløtemugger med hvit og mørk sjokoladeganache. Denne ble helt over av servitøren, som lurte på om jeg hadde spist den før da jeg fikk den servert. Da jeg avkreftet dette, forklarte han at den aller beste måten å spise den på var hvis du helte begge sausen over slik at de blandet seg og det ble så gooey som mulig. Han hadde helt rett i det. Du får såpass mye saus at du kan helle på etterhvert. Dette er mektige saker, men utrolig godt!

Både Mr. B og Red Fish grill er definitivt verdt et besøk, begge har god service og god mat. Mr. B's er hakket hyggeligere når det gjelder lokale. Begge steder er travle, og det lønner seg å bestille bord!

I dag var det tid for en annen anbefalt restaurant, nemlig Brennan's. Brennan's har eksistert siden 1946, og kaller seg selv et kulinarisk fenomen. Den har adresse 417 Royal street, noen minutters gange lenger bort enn inngangen til Mr. B's. Brennan's er kjent både som en frokostrestaurant (at noen orker sånn frokost er over min fatteevne, men har man god tid en søndag og ikke har planer om å spise igjen før middag seint på kvelden er det kanskje greit?) og som et sted for finere middager.

Som mange andre restauranter (blant annet Mr.B's) tilbyr Brennan en fixed menu (som regel 3-4 retter) til en hyggeligere pris enn hvis du bestiller akkurat de samme rettene a la carte. Jeg har enda ikke skjønt greia, ettersom hvis jeg hadde bestilt 3 av rettene jeg hadde i dag, hadde prisen blitt høyere enn med fixed menu, og her fikk jeg en rimelig unødvendig salat som rett nr. 2. Forstå det den som kan. :klø:

Jeg endte opp med Soup de Jour som i dag var en tomato bisque med crawfish og sausage. Servitøren advarte meg mot at den var litt on the spicy side, dermed var valget enkelt ettersom jeg har savnet litt spicy mat her. Suppen var fantastisk nydelig, og absolutt on the spicy side, men bare på en behagelig måte. (sier jeg som gjerne bestiller sterk/indisk sterk på indiske restauranter ) Litt tykk og kremet, utrolig smakfull og med dette spicy stinget jeg virkelig har savnet fra en del mat her.

Til mellomrett en utrolig unødvendig salat med et halvt salathue (hva er det med at de ikke klarer å dele opp salaten skikkelig her?), en vinaigrette (som du nesten ikke kommer unna her), krutonger og parmesan. Helt ok altså, men totalt unødvendig og overhodet ikke noe minneverdig.

Til hovedrett bestilte jeg Shrimp Samantha with Andouille. Andouille er den lett krydrete pølsa du får i veldig mange retter her. Gumbo, jambalaya, supper etc. Er det sausage i den er det veldig ofte Andouille, eller noe lignende. Shrimp Samantha with Andouille er Gulfreker og krydret pølse med frisk sjampinjong, hvitløk, løk, hvitvin og krydder servert på persilleris. Jeg fikk sjokk da jeg fikk se porsjonen, for jeg har ikke sett så mye til de amerikanske porsjonene her. Denne gangen derimot visste jeg ikke helt hvilken ende jeg skulle begynne i, og for første gang her nede måtte jeg gi opp kampen og det etter bare 1/3 av porsjonen. Jeg kommenterte til kelneren da han kom og spurte om det smakte bra at porsjonen var en smule overveldende og jeg fikk da et bekreftende svar tilbake om at det var en av de aller største rettene de hadde.

Nabobordet slet også med porsjonene sine, og de spiste Trout Amandine (også en rett du får så og si alle steder her), så jeg tror nok generelt porsjonene var store på hovedrettene. Shrimp Samantha var utrolig god, masse deilige smaker, herlige faste reker, og en nydelig saus. Kan absolutt anbefales, men siden Brennan's er kjent for sin gode mat vil jeg tro at de fleste andre rettene også smaker som de bør, men å benytte sjansen til å spise fisk og sjømat her er noe jeg absolutt vil anbefale, ettersom dette er noe de er spesialister på her. Jeg har spist kylling etc. her også, og det er absolutt saftig, men smaksmessig har det ikke vært det helt store. Det blir litt bland og kjedelig. På Red Fish skal forresten Chicken dijon være veldig bra i følge en av mine kompanjonger denne uka, småspicy og smakfull. Til Shrimp Samantha ble jeg anbefalt Vincent Pouilly-fuisse, Marie Antoinette 2006, og dette var absolutt et godt valg. Den var akkurat passe balansert til denne retten.

Til slutt var det tid for dessert. Jeg var litt skeptisk til om jeg skulle orke desserten, men med et navn som Chocolate suicide cake så var jeg jo bare nødt til å gjøre et forsøk. Dessuten hadde jeg jo allerede bestilt en 4-retter, og jeg var lite lysten på å få den med meg tilbake til hotellet.

Chocolate suicide cake er en nydelig, mørk, litt klissete sjokoladekake, med 2 lag av lysere sjokoladekrem inni og et skikkelig lag med den samme sjokoladekremen på toppen. Den blir servert i en lett, tyntflytende vaniljesaus, og smaker aldeles fortreffelig! Virkelig en nydelig kake, stykket er heller ikke av typisk amerikansk størrelse, men forbausende normalt. Jeg klarte likevel ikke spise opp hele, ettersom jeg var så utrolig mett, men godt var det nå likevel.

Servicen kunne dessverre vært bedre på Brennan's. Det tok lengre tid å få bord enn jeg først fikk beskjed om, og hun som styrte bordene virket rett og slett sur og tverr. Servitørene virket generelt mye mindre interessert enn de servitørene jeg har vært borti ellers her, så det trekker ned. Men er man en fin og fancy restaurant som er kjent for fortreffelig mat, så føler kanskje de som jobber der at de ikke alltid trenger å stå på pinne for kundene? Ikke vet jeg, men her har de faktisk litt å hente. Likevel kan jeg godt anbefale restauranten for en veldig bra matopplevelse.

[*Enigma*]

Fortsetter jeg i samme stil kommer jeg til å trille når jeg kommer hjem, men det får så være, her er det mye god mat man kan nyte.

Lørdag var jeg ute i San Francisco sammen med Androide og mannen på restauranten The Stinking Rose. Denne restauranten ligger i Little Italy (North Beach). "If you like garlic, even a little, you will adore this the Stinking Rose. But if you dislike garlic, stay away. It’s featured in most of the appetizers and entrees, which you can wash down with garlic wine. You can even order garlic ice cream for dessert. The slogan, “We season our garlic with food,” is no exaggeration."

Dekoren er også veldig spesiell. Langs taket, gjennom tre rom slynger verdens lengste hvitløksflette seg (348 feet, eller 106 m), mens i et annet rom (det rommet vi satt) var taket fyllt av Chiantiflasker. På veggene henger fotografier og avisforsider.

Til maten får du servert hvitløksbrød som du kan dyppe i en pesto som stort sett smaker hvitløk, og de fleste av hovedrettene serveres sammen med hvitløkspotetmos. Dette gjelder ikke fiskerettene. De serveres med acini di pepe pasta in a roasted tomato, snap pea lemon butter sauce. Acini di pepe-pasta er en pasta som ser ut som små pepperkorn og den egner seg veldig godt i salater og supper.

Når det gjelder fisk kan du velge mellom kveite, laks, havabbor og hyse og du kan velge mellom følgende tilberedelsesmetoder:

• a spicy tomato conserva with black olives

• sott’ olio – asparagus, olives, Garlic & rosemary

• cherry tomatoes, roasted Garlic cloves & calamata olives

• lemon-butter Garlic caper sauce & green onions

Jeg valgte halibut sott' olio, og bestilte også roasted Garlic bulb som side order, og det viste seg å være 3 hele ovnsbakte hvitløk. Man kan nok trygt si at jeg stinket da jeg dro hjem, særlig siden jeg selvfølgelig også måtte bestille hvitløksisen til dessert.

Servicen her var utrolig bra. Servitøren var blid, hyggelig og hjelpsom og maten smakte fantastisk! Jeg elsker hvitløk, og her fikk jeg virkelig valuta for pengene. Det er ikke ofte jeg får mat ute som har så mye hvitløk i som jeg gjerne ønsker, men dette var en restaurant med et motto etter min smak!

I kveld, tirsdag var jeg ute og spiste på Deanie's seafood i New Orleans. Denne ligger i Iberville street, rett i nærheten av Bourbon street som er den berømte partygata i byen. Deanie's er ikke noen gourmetrestaurant, men de har mye god fisk og sjømat. Jeg endte opp med Crab quartet, som består av 4 forskjellige krabberetter: crabmeat au gratin, stuffed crab, fried soft-shell crab og fried crab claws. Stuffed crab er Lousiana blue crab-kjøtt som er blandet med milde krydder og brødsmuler, lagt i krabbeskjell og stekt til de blir gylne. Crabmeat au gratin er jumbo lump crabmeat som bakes i en kremete blanding av 4 oster og forskjellige krydder og urter. Hovedrettene serveres med french fries og coleslaw (som jeg ikke liker og alltid bestiller uten). Utrolig god mat og helt alright service. Dette er ikke noen stiv restaurant, så servicen er hyggelig og uformell. Absolutt et sted i New Orleans som kan anbefales. I denne byen finner du så utrolig mange sjømatrestauranter at det kan være vanskelig å velge, men Deanie's er bra og har hyggelige priser.

[*Enigma*]

Skal vi se ... Torsdag, var vi og spiste på Tony Moran's. Dette er av alle ting en anbefalt restaurant på Bourbon street, noe man i utgangspunktet ville trodd var en umulighet. Den ligger i 1. etasje i det såkalte Old Absinthe House i French Quarter. De serverer en fusion av italiensk og typisk New Orleans sea food. Jeg valgte blackened Tuna, med garlic mash og fikk servert et stykke tunfisk, perfekt stekt med rosa kjerne. Smakfullt, godt krydret og med en herlig hvitløkspotetmos til og noen biter med middelhavsgrønnsaker i lemon butter sauce og med sautert krabbekjøtt. Lemon butter sauce i alle variasjoner blir servert til fisk på absolutt alle restaurantene her, så den er omtrent umulig å komme unna.

Til dessert valgte jeg Tiramisu, som også var meget bra. Ikke hadde jeg trodd man kunne få så god mat på Bourbon street, og en så god service. Atmosfæren i restauranten er så langt fra glorete, bråkete Bourbon street man kan komme, med dempet belysning og rolig musikk. Servicen er ypperlig, down to earth og trivelig!

Lørdag var vi på Bacco's, enda en restaurant eid av Ralph Brennan. Dette er en svært populær restaurant, og kleskoden her er Upscale Casual, selv om jeg tviler på at den følges så veldig hardt. Denne restauranten severer også italiensk mat, sterkt preget av New Orleans fantastiske tilgang på fersk sjømat. Veldig koselig atmosfære med dempet belysning og levende lys på bordene. Servicen er den desidert beste jeg har vært borti herover så langt. Vi hadde ikke bestilt bord, men ble tatt vel i mot likevel, og fikk heldigvis bord umiddelbart.

Våre to kelnere tok utrolig godt vare på oss og var hjelpsomme, hyggelige og langt fra like stive som på Brennan's også en av Ralph Brennans restauranter. Selv om følget mitt og jeg langt fra var Upscale Casual kledd, var det ingen rynking på nesa eller nedlatende behandling. De pratet i vei som om vi var gamle venner, og fikk oss virkelig til å slappe av.

Til forrett valgte jeg en Crawfish Tomato bisque, med tomat, crawfish tails, hint av brandy og kreolske krydder. En smakfull suppe med hint av krydder. Jeg valgte restaurantens signaturrett til hovedrett, nemlig Maine Lobster & Gulf shrimp ravioli, i en champagne butter sauce with caviar, denne gangen også servert med Jumbo Lump crab meat. Av all den nydelige sjømaten jeg har spist så langt i New Orleans tror jeg denne var den beste. Den friske og krispe Sauvignon Blanc-en som jeg fikk servert til balanserte denne retten på en ypperlig måte. Som på alle restauranter i NO fikk vi servert brød til og her ble brødet brukt for å få med seg sausen til siste dråpe. Den ene av våre servitører kommenterte dette, og da jeg rødmet og tydelig ble flau, lo han litt og sa at det måtte vel være den beste komplimenten restauranten kunne få.

Følget mitt valgte Grilled garlic and rosemary pork tenderloin, Wilted escarole, rustic mashed potatoes, sweet & sour prune sauce. Utrolig mørt og smakfullt kjøtt, men jeg holder fortsatt en knapp på å spise så mye sjømat og fisk som overhodet mulig når man har sjansen.

Til dessert:

ULTRA CHOCOLATE PANACOTTA

A rich chocolate creamy dessert served with a coulis of red raspberries and crowned with a dark chocolate curl. Rich er virkelig ordet her, i betydningen en eksepsjonell smaksbombe, og også utrolig mektig! Fikk en helt fantastisk dessertvin til, en rosévin med masse, masse bærsmak som passet perfekt til coulis-en panacottaen ble servert med. En helt utrolig match man sjelden finner. Jeg skal se om jeg kan finne igjen kvitteringen så jeg kan skrive ned hvilken vin det var også, jeg tok vare på den nettopp for å huske vinen, men akkurat nå vet jeg ikke helt hvor den er.

Strålende fornøyd med mat og service, denne restauranten anbefales på det varmeste, et sted man bare MÅ besøke om man er i New Orleans, og signaturretten deres var helt fantastisk! Hvordan man skal kunne komme hjem og spise sjømat hjemme i Norge etter dette besøket aner ikke jeg.

Jeg fortsatte nemlig i NY i dag på Rosie O'Grady's, med WASABI CRUSTED AHI TUNA

Over Chilled Oriental Noodle Salad in a Sesame-Sake Vinaigrette. Tunfisken blir servert rare, bare såvidt sluppet i pannen, snudd og servert med en perfekt rosa kjerne. Ettersom jeg kom dit temmelig seint var det deilig med en lett middag, og nuddelsalaten som ble servert til var et nydelig, friskt innslag med mer grønnsaker og frukt enn egentlig nudler, noe jeg var veldig godt fornøyd med. Sesame-sake vinaigretten var herlig søt og frisk på en gang.

[Bettie]

Ser ut til at du har det bra