Jeg ble gjort til syndebukk

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg vet ikke om dette er rette stedet å poste dette på, men i så fall får moderator bare flytte det.

Jeg jobber innenfor offentlig administrasjon, og har hatt en saksbehandlerstilling på arbeidsplassen min i ca. 10 år. I forbindelse med overgangen til nytt datasystem, viste det seg at en del data var lagt inn på feil måte, dvs. alle dataene fantes i systemet, men pga. måten de var lagt inn på, var det noen av ”koblingene” som ikke fungerte slik de skulle. Dessverre var jeg en av de som hadde lagt inn data på feil måte, noe jeg ikke var klar over før det ble oppdaget. Da dette skjedde, opplevde jeg at jeg ble gjort til syndebukk, og fikk all skylda for dette, selv om jeg ikke var den eneste som hadde jobbet med å legge inn data i systemet.

Da det ble bestemt at vi skulle innføre det nye datasystemet, var det mye planlegging rundt prosessen, og det skulle bygges team rundt systemet og i det hele tatt jobbes på en helt annen måte enn tidligere. Jeg så virkelig fram til å få være en del av dette, men ledelsen bestemte at jeg ikke fikk være med i det hele tatt, og jeg ble ”omorganisert” ut av den stillingen jeg hadde. Pr. i dag jobber jeg 50% i en servicetorgfunksjon, og 50% i en møtesekretærstilling, og dette opplever jeg som en ren degradering. Jeg føler at jeg er kjørt inn på et sidespor uten muligheter for utvikling og/eller opprykk, og jobben innebærer ingen relevante utfordringer.

Det hører med til saken at det ikke var noen systematisk prosess rundt innføringen av det forrige systemet, som nettopp var tatt i bruk da jeg begynte i jobben. Kursing ble gitt litt tilfeldig og usammenhengende, og jeg tør trygt si at jeg fikk mangelfull opplæring i systemet. Jeg ba flere ganger sjefen min om å få mer/bedre kursing i systemet, men fikk alltid til svar at det ikke var penger til det. Ved to anledninger hadde jeg til og med meldt meg på kurs, som sjefen min kansellerte ”av økonomiske årsaker”. Jeg jobbet mye med systemet og lærte meg det selv så godt jeg kunne, og ble til slutt veldig dyktig på de rent tekniske sidene ved systemet, men hadde altså mangelfulle kunnskaper om systemfunksjonene helthetlig sett. (De som jobbet med annen del av systemet, fikk dra på kurs flere ganger årlig).

I forbindelse med at jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk være med å jobbe med innføringen av det nye systemet, snakket jeg med min tillitsvalgte og fikk i stand et møte med min nærmeste sjef og ledelsen. Det eneste jeg oppnådde var vel i grunnen at jeg fikk sagt hvordan jeg følte det, og fikk en slags unnskyldning for måten ting hadde skjedd på, pluss forsikringer om at jeg selvfølgelig var en verdifull arbeidstaker og at jeg ville få de beste referanser om jeg evt skulle søke en ny jobb et annet sted i framtiden. Jeg vet ærlig talt ikke om det hadde vært noen vits i å ta saken opp med forbundet sentralt, for uansett så kunne jo ledelsen på arbeidsplassen min med rette bare vise til at jeg hadde gjort feil, og ferdig med det. Den tidligere stillingen min hadde jeg aldri fått tilbake uansett.

Jeg opplever det som har hendt som forferdelig urettferdig. Det var som å få et slag i ansiktet, og selvtilliten min i forhold til jobb har virkelig fått seg en solid knekk. Det har også gjort noe med motivasjonen min. Jeg går jo på jobb og gjør det jeg skal, men jeg er som sagt lite motivert og føler meg verdiløs i jobbsammenheng. Jeg bruker mye tid på å gruble over dette, og ligger våken om nettene, og selv om det er rundt et år siden det skjedde, klarer jeg bare ikke å komme over det.

Det beste hadde nok vært at jeg prøvde å få meg en ny jobb, men jeg bor på et ganske lite sted, og jobbene vokser ikke akkurat på trær. Det er også en del praktisk problematikk rundt det å flytte. Huset vårt er gammelt, vi kjøpte det for å pusse opp, men etter at mannen min fikk en yrkesskade som gjør at han er arbeidsufør og mye plaget med smerter, så har ikke det vært så enkelt. Huset er ganske koselig og fullt beboelig, men jeg tviler på at noen ville være interessert i å leie eller kjøpe det slik det er nå.

Jeg føler virkelig at jeg er kommet opp i en ganske håpløs situasjon, og er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Det eneste jeg er vet helt sikkert, er at jeg ikke klarer å ha det på denne måten så veldig mye lenger.

[Gjest Gjest]

Da syntes jeg du bør vurdere å pendle en periode. Søk jobber som ikke er lenger unna enn at du kan reise hjem hver helg. Etter 1/2-1 år med pendling får du kanskje den erfaringen du trenger for å søke på høyere stillinger der du bor.

Jeg er helt enig i at du burde fått den opplæringen du følte at du trengte. Men jeg fortår ikke hvorfor ikke noen andre i organisajonen kunne lære deg opp (siden andre hadde vært på det kurset du ønsket å gå på). Hvorfor gikk du ikke rett til de du visste kunne det og spurte om å gå hjelp? Men kankje dere har et sosialt miljø hvor det ikke er naturlig å spørre hverandre om råd?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Da syntes jeg du bør vurdere å pendle en periode. Søk jobber som ikke er lenger unna enn at du kan reise hjem hver helg. Etter 1/2-1 år med pendling får du kanskje den erfaringen du trenger for å søke på høyere stillinger der du bor.

Jeg er helt enig i at du burde fått den opplæringen du følte at du trengte. Men jeg fortår ikke hvorfor ikke noen andre i organisajonen kunne lære deg opp (siden andre hadde vært på det kurset du ønsket å gå på). Hvorfor gikk du ikke rett til de du visste kunne det og spurte om å gå hjelp? Men kankje dere har et sosialt miljø hvor det ikke er naturlig å spørre hverandre om råd?

Jeg har faktisk vurdert å pendle hvis jeg får en jobb i en av nabokommunene, men det må vurderes økonomisk først. Det koster jo å leie hybel og pendle i mellom også, samtidig som alle faste utgifter hjemme skal betales.

Når det gjelder opplæring så er det en stor og komplisert database det er snakk om, og det var faktisk bare jeg som jobbet i databasen med dette ene bestemte fagområdet over en lang periode. Som følge av det var det ikke mulig med intern opplæring. Som sagt var databasen nettopp tatt i bruk da jeg begynte. De andre ansatte som dro på kurs, jobbet med en annen del av databasen. Vi har heldigvis et godt sosialt miljø der de ansatte hjelper og støtter hverandre, så det var ikke dèt som var problemet.