Dere som har studert sosiologi

[ninuska_]

Ninuska: Nå ble jeg litt nysgjerrig, har du lyst å fortelle hvilke fag du tenker å fordype deg i, og hvordan jobbmulighetene er innen det? Kanskje noe jeg kan anbefale for venninnen min, hun vurderer å videreutdanne seg.

Tenker du på master?

Har hatt kontakt med ulike bedrifter og fått bedre råd av dem enn jeg har fått av rådgiverne på skolen, det er en av grunnene til at jeg sier at man bør ta kontakt med ulike arbeidsgivere man selv ønsker å jobbe hos, og høre hvilken bakgrunn de ønsker å ansette. De gangene jeg har vært hos rådgiver, får jeg kun beskjed om at "Mulighetene er uendelige!" - som om de ikke har peil. Ja, mulighetene er kanskje uendelige, men det er det som gjør det hele vanskelig. Jeg ser at mange på mitt studie, både psykologi og sos.ant, ikke aner hva de vil. De "tar det som det kommer, for vi kan jo gjøre så mye". Og da snakker jeg ikke om førsteårsstudenter - men man må vel ha litt peil på hva man ønsker å arbeide med hvis man har valgt f.eks sosiologi eller sos.ant. En pekpinn på hvorfor man egentlig er der.

Endret 18. desember 2015 av ninuska_

[Vanya]

Tenker du på master? Det blir ledelse og organisasjonspsykologi for min del - jeg har lyst å forske eller jobbe med Human Resources Management - grunnen til at jeg har tatt en sos.ant bit med bedrift og organisasjon (inter-personlige relasjoner, samarbeidets dynamikk, gruppeprosesser, lojalitetsbygging og konsernkultur) er mye av egen interesse, men også at det vil bli aktuelt med bedriftskultur og fokus på bedre integrering av innvandrere i bedrifter, så.. Jeg har også tenkt å ta et par ekstra bedriftsfag fra andre felt, for å få litt fordypning i det jeg liker. Ren sos.ant hadde jeg aldri satset på, rett og slett for jeg syns det blir for usikkert - og det er en av grunnene til at master i sos.ant i stor grad blir uaktuell for min del.

Tenkte på master, ja! Det høres ut som en utrolig spennende fagkombinasjon. Tror definitivt du kan få napp med den, ja. Enig i at master i sosant blir for usikkert. Selv med utelukkende toppkarakterer konkurrerer man jo mot studenter med mer "attraktive" mastergrader, eksempelvis sosialøkonomer.

Har hatt kontakt med ulike bedrifter og fått bedre råd av dem enn jeg har fått av rådgiverne på skolen, det er en av grunnene til at jeg sier at man bør ta kontakt med ulike arbeidsgivere man selv ønsker å jobbe hos, og høre hvilken bakgrunn de ønsker å ansette. De gangene jeg har vært hos rådgiver, får jeg kun beskjed om at "Mulighetene er uendelige!" - som om de ikke har peil. Ja, mulighetene er kanskje uendelige, men det er det som gjør det hele vanskelig. Jeg ser at mange på mitt studie, både psykologi og sos.ant, ikke aner hva de vil. De "tar det som det kommer, for vi kan jo gjøre så mye". Og da snakker jeg ikke om førsteårsstudenter - men man må vel ha litt peil på hva man ønsker å arbeide med hvis man har valgt f.eks sosiologi eller sos.ant. En pekpinn på hvorfor man egentlig er der.

De rådgiverne, altså... Det blir som på websidene deres. De snakker om uante muligheter, men når du ber dem spesifisere hvilke muligheter det egentlig er snakk om, da må de tenke seg om en stund. Jeg har vel til dags dato til gode å oppleve at h*n ved UIO kan gi meg et svar som jeg faktisk har tiltro til. Og jeg tror ikke jeg er spesielt kynisk, egentlig. Uff, ja, jeg husker jeg møtte på en del sånne jeg også. Som regel tok de sos.ant fordi det var så bredt, men de klarte ikke å snevre inn interesseområdet noe. Å kombinere det med språk, økonomi eller andre nyttige fag så de ikke nytteverdien i. Jeg håper for deres skyld at det går bra med dem, men jeg har en ekkel følelse av at de enten må belage seg på mer studier, eller irrelevante jobber når de begynner jobbsøkingen.

Jeg søker nå etter en relevant deltidsstilling; men det er litt vanskelig i og med at jeg kun går på bachelor enda. Jeg blir utkonkurrert av alle som har master - men det finnes relevante stillinger! Jeg har sett mange, for min interesse, stillinger med fokus på HR eller forskningsassistent, som søker studenter som ikke enda er ferdigutdannet med 1-2 år igjen av studiene (og ja, da velger man en masterstudent). Og spesielt nå om sommeren er det mye å søke på, men jeg skal i bryllup i utlandet denne sommeren, så jeg kan ikke ta sommerjobb.

Ah, så kjipt. Men da vet du iallfall at mulighetene er der, og neste år er jo du masterstudent! Det virker som om du har mål og mening i det du gjør, så tviler ikke på at det vil gå greit for deg.

Det er muligheter, ja, men man må hive seg litt ut i det. Vi ble faktisk oppmuntret til det på karrieredagen igår - send en mail til en av de ansatte (f.eks hvis det gjelder forskning og den ansatte er spesialisert innenfor et forskningsfelt) og spør om du får lov å skrive bachelor/masteroppgaven hos dem. Ikke være redd for å ta kontakt med ulike bedrifter du kunne ønske deg å jobbe hos når du er ferdig!

Det er et superviktig råd som alle studenter bør ta til seg, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Sosiologi er et universitetsfag. Dette i motsetning til profesjonsorienterte studier som jus, medisin, ingeniørutdannelser osv. Studerer man sosiologi utdanner man seg derfor opprinnelig først og fremst til universitetsjobber. Problemet er bare at det omtrent ikke finnes sånne jobber i Norge og utdannes alt for mange folk i sosiologi. Du må være professorkompetent og vel så det, pluss ha venner, pluss ikke være uenig med noen av de som allerede jobber på Institutt for sosiologi (som er det mest korrupte instituttet ved hele universitetet og det sier ikke lite!), for å få fast jobb der. Forøvrig trenger du ikke ha utdannelse i sosiologi for å være sosiolog/drive med sosiologi. Du kan studere et mer nyttig fag (f.eks. jus) og likevel drive med sosiologi hvis du brenner for det.

[AnonymBruker]

Mao.: Man bør ikke studere sosiologi for å "utdanne seg til en jobb". Det finnes ikke noen bestemt type jobb som venter på sosiologer (annet enn de få stillingene ved universitetene som noen få karrer til seg). Utenfor Harriet Holters hus har folk liten respekt for sosiologi og sosiologer, som anses som et sterkt politisert (i venstreradikal retning) og lite seriøst synsefag.

Hvis man studerer sosiologi må det være fordi dette er noe man er genuint interessert i. Sosiologistudiet er ikke noe trumfkort i jobbsøking.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne med master i sosiologi, og hun fikk relevant jobb innen forskning umiddelbart etter endt utdannelse (med b i snitt). Vet ellers at man kan bli lærer med en bachelor, og etter bachelor kan man jo ta en del forskjellige mastergrader. For eksempel master i rettssosiologi, som er et område innen jus og sosiologi, dersom man er interessert i det. Selv studerer jeg jus, men hadde gått sosiolog om jeg skulle valgt noe annet.

[AnonymBruker]

Er det gode sjanser for å få jobb i NAV for sosiologer? Jeg er bare nysgjerrig; jeg selv er verken sosiolog eller aktuell for stillinger innen NAV.

Nei, tror du blander med sosionom?

[AnonymBruker]

Sosiologi er et universitetsfag. Dette i motsetning til profesjonsorienterte studier som jus, medisin, ingeniørutdannelser osv. Studerer man sosiologi utdanner man seg derfor opprinnelig først og fremst til universitetsjobber. Problemet er bare at det omtrent ikke finnes sånne jobber i Norge og utdannes alt for mange folk i sosiologi. Du må være professorkompetent og vel så det, pluss ha venner, pluss ikke være uenig med noen av de som allerede jobber på Institutt for sosiologi (som er det mest korrupte instituttet ved hele universitetet og det sier ikke lite!), for å få fast jobb der. Forøvrig trenger du ikke ha utdannelse i sosiologi for å være sosiolog/drive med sosiologi. Du kan studere et mer nyttig fag (f.eks. jus) og likevel drive med sosiologi hvis du brenner for det.

Her var det et par feiloppfatninger. Som sosiolog er man en samfunnsviter. Men vet noe om sitt fagområde, i motsetning til profesjonstudier, som har konkrete stillinger og jobber. Det er ikke dermed sagt at man må jobbe på universitetet, en typisk mastergrad på et "viter"-studie innretter seg mot forskning.

Og jo, man må ha studert sosiolog for å kunne kalle seg ved tittelen sosiolog. Man kan ikke studere jus og jobbe med sosiologi sånn helt uten videre, da må man ta master i rettssosiologi eller lignende. Hvorfor? Fordi jus ikke har noe forskning i seg, bla.

[AnonymBruker]

Er det gode sjanser for å få jobb i NAV for sosiologer? Jeg er bare nysgjerrig; jeg selv er verken sosiolog eller aktuell for stillinger innen NAV.

Har du en bachelor, nesten uansett i hva, kan du få jobb som saksbehandler i Nav.

Og dette med mangel på åpenbare jobber gjelder nesten alle HF-studier, så man bør alltid sørge for å ha en plan B når man begynner på disse.

[ja-vi-elsker]

Jeg går siste året på bachelor i sosiologi og er enig med mye av det som er skrevet her mtp å få jobb. For meg virker det som om bacheloren i seg selv ikke er verdt så mye, men med en gang man tar master tror (og håper) jeg det blir bedre. Man trenger ikke nødvendigvis ta master i sosiologi heller, det finnes jo andre spennende retninger man kan gå (kjønnsstudier, org. og ledelse, rettsosiologi).

Tror bosted også har mye å si for jobbmulighetene, det er f.eks mange flere muligheter i Oslo enn hva det er i mindre byer. Selv drømmer jeg om en fremtid hos barne, likestilling og inkluderingsdepartementet, men da må jeg ha master. Hadde jeg visst dette for 3 år siden vet jeg ikke om jeg hadde søkt på universitet i det hele tatt, men heller utdannet meg innenfor barnevern, sosionom eller blitt lærer, da er det litt lettere å få jobb etter bachelor, men man låser seg litt til et yrke også.

Alle som søker på universitet bør vite på forhånd at det er mye teori, og være forberedt på å lese om andres tanker fremfor å tenke selv.

[Gjest "gjest"]

Jeg er sosiolog og har i tillegg admin/økonomi og business fag + prosjektledelse. Jeg kan jobbe med absolutt alt.

[AnonymBruker]

Jeg er sosiolog og har i tillegg admin/økonomi og business fag + prosjektledelse. Jeg kan jobbe med absolutt alt.

Nei, det kan du ikke.