Spillavhengi

[Gjest TS]

Hei,

har vært sammen med kjæresten i 5 år nå. Han har alltid spilt, men alltid satt meg foran spillene. Det siste året har det vært motsatt. Jeg håpet det ville forandre seg, at det bare var en periode, at han bare trengte tid. Så jeg lot det være. Men nå har jeg fått nok. HVER eneste helg spiller han fra morgen til.. ja, neste morgen egentlig. I tillegg til hver kveld ellers i ukedagene. Spiller han ikke ser han på tv. Jeg er drit lei rett og slett. Skal jeg få litt tid med han så er det foran tv skjermen hvor det nesten er umulig å prate, har vi sex er den j***vla tv´en alltid på, ellers vil han ikke (det bråker visst for mye..).blitt sjeldnere og sjeldnere men.. Han gjorde det mye foran pcen til porno en periode. Slik at jeg gjorde det selv også etterhvert, slik at jeg aldri orka en runde med han etterpå... Litt på trass, for at han skal forstå at det er bedre med kjæresten enn pcen...funka jo til slutt, men som sagt... kun med tv´en på selvom ingen andre er hjemme...

Jeg ble med en periode å spilte med han. men jeg klarer ærlig talt ikke minst 5 timer, det samme spillet, hveeer kveld.

Han nekter for at han er avhengig. Og han sier at i så fall så liker han det slik.

Kompisene vet ikke at han spiller såå mye, ellers hadde de reagert. De spiller de også, men har alltid tid til kjærestene. Vært med han hele kvelder for å sjekke, og det er aldri de samme som er på i alle timene.... etter hvert tar nett "vennene" over...

Senest i går fikk jeg nok en gang beskjed om å dra hjem om jeg ville sove, siden han skulle spille. Jeg kan akseptere en helg i blant, annenhver til og med, men ikke hver eneste helg. Dagen etter skulle vi i familiebursdag. Han rakk det ikke fordi han ikke la seg før 7 om morgenen. Var aaalt for trøtt til å stå opp.

Klager over penger, men gidder ikke skaffe jobb, spiller i stedenfor. Jeg gidder ikke betale noe særlig for han mer som følge av dette. Går på skole, klager over dårlige karakterer men gjør aldri noe med det. Klager over at vi aldri er sosiale, men blir meg aldri til venner eller på fest.

Har flere ganger ikke giddi å være med han og svart med at "sorry, jeg skal se på ", eller "sorry vennen min, men skal spille kabal" forbanna teit, men prøver å få han til å se greia...

Han sier jo hele tiden at han er livredd for å miste meg... Men gjør aldri noe med det. Lover og lover, men skjer aldri noe...

Før jeg tar et valg om å bli eller gå, har dere noen tips til å få han til å forstå at han er i ferd med å spille bort kjæresten sin?

[Gjest Supermimz]

Ta en alvorsprat. Skru av tven og se på han, fortell at dere må snakke sammen om forholdet.

Fortell hva slags ønsker du har for forholdet, hva som plager deg og hva du behøver.

Om han ikke klarer å ta del av forholdet lengre, setter seg på bakbeina og ikke er villig til å gjøre NOE for forholdet, så hadde jeg tatt en pause med ham om jeg var deg.

Jeg har selv vært der du er faktisk. Jeg hadde en kjæreste som MÅTTE være med på raiden i onlinespillet, fordi de andre behøvde ham. Han orket ikke være med på husarbeid, fordi de på internett behøvde ham i spillet.

Det er jo slik med onlinespilling (Vet ikke hva slags spill fyren din spiller, men min spillte online rollespill ala wow) at man føler man må møte opp på avtalt tidspunkt for ikke å svikte de andre.

Denne fyren elsket jeg, men det ble faktisk slik at vi slo opp etterhvert pga mange andre grunner som jeg ikke skal legge ut om.

Plutselig når han var singel så var det rimelig tafatt og meningsløst å sitte der å spille dag ut og inn..Det var vel ingen som ryddet og lagde mat for ham lengre Så fyren fikk faktisk et liv, og bruddet forandret livet hans til det positive. Han fikk ny dame,ny jobb,ny stil osv osv..Så selv om du velger å ta en pause, så betyr det ikke nødvendigvis nedenfor og under..

[Solsikke84]

Har vært borti noe lignende, men jeg opplevde at han selv vokste opp. Men så ille har han aldri vært, han kunne spille til lyse morgen, og jeg kunne nok føle meg nedprioritert eller ignorert til tider, men han har høy arbeidsmoral og ble etterhvert flinkere til å se meg også.

Vi flyttet sammen som 19åringer, jeg hadde flere år på hybel bak meg og han hadde det ikke. De to første årene var endel banning og sverting fra min side for DU MÅ FORSTÅ at du er trøtt når du ikke legger deg men sitter og spiller halve natta? Det virket som om det tok litt tid å lære seg å leve uten en mamma som sier nå må du legge deg, nå må du slik.

Jeg er glad jeg holdt ut. Spilling er fortsatt en mani hos ham, men jeg har en venninne som har en fiskefanatiker til ektemann.. og liker "min" manns hobby bedre. Han forsvinner hvertfall ikke annenhver helg på guttetur gjennom hele sommeren og bruker penger vi ikke har på rådyrt fiskeutstyr han ikke trenger.

I sånne perioder som du er i nå er det lett å tenke negativt. Men tenk litt positivt også, hva liker du med fyren? Er det der ennå? Pluss - som andre har sagt - snakk med ham. Han vet ikke hva du tenker og han tenker kanskje ikke selv over hvor ille det er. Ikke si "Du er avhengig, slutt." Si heller at han bruker litt vel mye tid på det og at det sårer deg litt at du ikke er mer viktig.

[Bringebærjenta]

La han se at det gir konsekvenser. Sørg for å ikke ha tid til han, overse han, bruk tid på dine egne ting.

Avtal sammen hvor mye tid det er greit for han å bruke, og følg det opp!

Ikke la han bestemme hva som skjer og når det skjer. Hvis du ikke vil at han skal se på tv når dere har sex, noe jeg skjønner veldig godt at du ikke vil, så si at da lir det ingen sex. Ikke la alt skje på hans premisser, ikke la deg diktere på den måten, sett ned foten!

Hvis han ikke bedrer seg så vet du sikkert fra før at du fortjener noe bedre?

Min eks spilte masse world of warcraft og jeg sverget at jeg aldri skulle finne en sånn fyr igjen. Jeg laget nydelig middag til oss og måtte spise den alene, fordi han ville ha de servert inne hos seg. Det var ensomt, hver kveld. Hver helg, hver natt. Legge seg alene, spise alene, se film alene...

[Gjest Gjest_Mann_*]

Dere jenter kan takke dere selv for at dere er så forbanna naiv. Ingenting vil forandre seg så lenge dere skal "fixe" mannen. Når lærer dere. Hilsen erfaren mann

[Gjest TS]

Takker for svar!

Greia er ikke at jeg vil forandre han, han var jo ikke slik før. Han har alltid spilt, men aldri SÅ mye og aldri satt meg etter spillinga. Jeg vil bare... Ha gutten jeg ble forelska i tilbake... Om ikke hele den gutten, så litt i alle fall.

Har snakket masse med han: Aldri sagt han er avhengi, det klarer hans foreldre helt fint å si selv virker det som, etter jeg snakket med han igjen i går. Han sier at "er jeg avhengi, så liker jeg det i alle fall slik".

Har begynt å gjøre egne ting. For ikke så lenge siden dro jeg på ferie med en venninne i 2uker, det samme skal jeg om ikke så lenge, igjen. Spurte han om hva han synes om dette, men det likte han godt siden da kunne han spille. Han ville til og med at jeg skulle bli lenger så han kunne spille mer. Han sa han ville savne meg, men at det går bra.

Drar ut med venner, har jobb og skole, hunder jeg må ta vare på, trening osv. Har nok å gjøre. Men det er så trist at han aldri blir med på noe som helst. Ikke at han ble med ut ol. noe særlig, men jeg fikk da i alle fall kontakt med han, og han ble nå med på en gåtur nå og da, ble med i et par bursdagsselskaper til venner av meg, lot meg treffe noen venner av han innimellom, besøkte familie av både han og meg, dro på kino, lagde mat sammen osv.

Han sier også at være med meg kan han når som helst, spille nye spill som kommer ut kan han ikke alltid, siden det ikke er nye hver dag liksom... Svarte med at "javel. Men til slutt har du ingen kjæreste å være med. Du burde nyte å være med kjæresten din, ikke føle det som tvang, du burde føle deg priviligert, ikke at det er noe du kan gjøre uansett... Hva om jeg forsvinner? Noe som garantert skjer innen kort tid om dette fortsetter.". Han hadde ikke noe svar. Jeg sa at greit, da finner jeg på noe annet denne uken. Men da ringer han meg ned, sutrer over at han savner meg, at han vil jeg skal komme. Han synes visstnok det er kjempe fint å spille mens jeg sitter å ser på. Det er visst veldig koselig i følge han selv. Greit nok, noen ganger er det ok. At jeg ser på tv mens han spiller ved siden av, eller at jeg leser lekser. Men greia er når han setter på Skype med kompiser (noe han MÅ for å spille). Da blir det bare bråk, skravling og lite lekselesing på meg. jeg føler meg utenfor og det er umulig å få kontakt med han... Jeg klarer å akseptere dette i ukedagene, men ikke i helgene. Ikke hver helg i alle fall.

[:-) anna]

http://ptsnorge.no/pts/home.nsf/0/FA9A9ADF...125728E007F57F3

Dette er nettsiden til organisasjonen "pårørende til spilleavhengige"

De har en kontakttelefon. Snakk med de, det kan hende de kan gi gode råd.

[I Grosny]

Spør han om det er greit å ta med en annen kosegutt hjem, som kan avlaste hans huslige og kjærestemessige plikter. Si at det er han du elsker, men at du forstår han dersom det blir alt for mye for han, og at du er villig til å prøve litt avlastning.

[Gjest TS]

Hehehe, ta med en kosegutt hjem ja.. Har foreslått åpent forhold faktisk, selvom jeg ikke aner hva det innebærer helt.. Men det syntes han ikke noe om.. Han har egentlig ikke noe imot at jeg gir klemmer (men der går grensa) til andre gutter, siden han har så stor tillitt til meg og vet at selvom jeg hadde vært utro feks, så hadde det ikke vært helhjertet ovenfor den gutten på en måte...

[Gjest Gjest_Hufsa_*]

Hei:)

...føler med deg! Dette er ikke enkelt å takle.

Les denne tråden. Jeg starta den, fordi jeg har en samboer som er avhengig så det holder

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=453691

Han har gjevnt over blitt litt bedre etter at jeg hadde en SKIKKELIG utblåsning og et sammenbrudd uten sidestykke, hvor jeg freaka ut som jeg aldri trodde jeg kunne freake ut..

Han spiller enda..hver dag. Men har gått fra 40 timer i uka til kanskje 20.. spiller ikke HELE forbanna kvelden hver kveld lenger, har tid til å spise middag, og spiser den ved BORDET nå (ikke ved pc'en), og behøver ikke nødvendigvis å sitte 15 timer i strekk lørdag og søndag. Jeg venter på tilbakefall hver dag, han har vansker med å holde seg borte fra spillet, men han har holdt ut med dette mønsteret noen uker nå - så håper det varer.....

Du kan iallefall lese om både mine og andres historier i denne tråden - kan være godt å se at man ikke er alene om å takle dette, for det er vondt..