Nylig blitt foreldre

[Gjest Gjest_pasta_*]

Vil gjerne at denne tråden står på barn og fam.

Vi har nettopp blitt foreldre til en nydelig liten jente. Vi er begge godt voksne, og burde etter min mening vært ferdig med fest hver helg.

For at jeg skulle bli gravid, så var jeg veldig klar på at jeg ikke ville gå gravid mens han fløy ute på byen. Dermed var valget hans, og han valgte å få barn med meg. Han har på ingen måte flydd på byen mens jeg var gravid, var ute noen ganger med kompiser. Det samme etter at jenta vår kom til verden.

Problemet er at han vær jævla uke(når helga nærmer seg), snakker han om å reise på fest. Det er gjerne oss to han tenker på, hvem vi kan ha som barnevakt etc. Vi har forøvrig ingen til å sitte barnevakt når hun er så liten.

Ofte har han drukket her hjemme, og sist gang sa han noe jeg reagerte på. Han spurte om jeg var glad for at han var hjemme sammen med meg, og ikke var på byen og drev med hor??? Og sist gang fortalte han at han var hjemme i helgene med meg fordi han trodde jeg trengte det. Her er det snakk om at jeg aldri får gå ut, for dere skeptikere som mener at jeg burde la være å bry meg. Jeg får knapt nok lov til å reise på butikken uten babyen.

Føler etter disse uttalelsene at dette er et offer fra hans side, at han taper masse fyll ute på byen. Kjenner at jeg er dritt lei av hele greiene. For som jeg sa innledningsvis så ønsket jeg ikke en festetid hverken mens jeg gikk gravid, eller mens babyen var liten. Jeg har nå bedt han om å komme seg på byen, og rase seg ferdig der. Noe jeg vet han aldri kommer til å bli ferdig med

Er det virkelig bare jeg som er sær her eller? Hadde hatt et håp om et stabilt og harmoniskt familieforhold for vår lille jente. Dette her ønsker jeg meg ikke. Og jeg er ikke av den typen som kommer til å sitte hjemme for å vente på at han skal få festet fra seg.

[Gjest Gjest]

Vil gjerne at denne tråden står på barn og fam.

Vi har nettopp blitt foreldre til en nydelig liten jente. Vi er begge godt voksne, og burde etter min mening vært ferdig med fest hver helg.

For at jeg skulle bli gravid, så var jeg veldig klar på at jeg ikke ville gå gravid mens han fløy ute på byen. Dermed var valget hans, og han valgte å få barn med meg. Han har på ingen måte flydd på byen mens jeg var gravid, var ute noen ganger med kompiser. Det samme etter at jenta vår kom til verden.

Problemet er at han vær jævla uke(når helga nærmer seg), snakker han om å reise på fest. Det er gjerne oss to han tenker på, hvem vi kan ha som barnevakt etc. Vi har forøvrig ingen til å sitte barnevakt når hun er så liten.

Ofte har han drukket her hjemme, og sist gang sa han noe jeg reagerte på. Han spurte om jeg var glad for at han var hjemme sammen med meg, og ikke var på byen og drev med hor??? Og sist gang fortalte han at han var hjemme i helgene med meg fordi han trodde jeg trengte det. Her er det snakk om at jeg aldri får gå ut, for dere skeptikere som mener at jeg burde la være å bry meg. Jeg får knapt nok lov til å reise på butikken uten babyen.

Føler etter disse uttalelsene at dette er et offer fra hans side, at han taper masse fyll ute på byen. Kjenner at jeg er dritt lei av hele greiene. For som jeg sa innledningsvis så ønsket jeg ikke en festetid hverken mens jeg gikk gravid, eller mens babyen var liten. Jeg har nå bedt han om å komme seg på byen, og rase seg ferdig der. Noe jeg vet han aldri kommer til å bli ferdig med

Er det virkelig bare jeg som er sær her eller? Hadde hatt et håp om et stabilt og harmoniskt familieforhold for vår lille jente. Dette her ønsker jeg meg ikke. Og jeg er ikke av den typen som kommer til å sitte hjemme for å vente på at han skal få festet fra seg.

Du er ikke sær

[Harlekin]

Nei, du er ikke sær. Barnet er like mye hans ansvar. Jeg hadde blitt skikkelig sinna hvis det hadde vært meg. Det trengs en real holdningsendring hos ham, og jeg håper han klarer å se at det er nødvendig. Han oppfører seg veldig ego.

[liv]

Men sitte hjemme helg etter helg alle sammen er jo heller ikke noe vits - la han ta en tur ut en kveld innimellom, men be han huske at det kommer en dagen derpå med barneskrik og alt som følger med.

[Kosteskaft]

Som Liv sier. La han gå ut inn i mellom. Så kan du gå ut når barnet er blitt litt større og pappa kan være hjemme med ungen.

Forøvrig synes jeg det er litt sært å forlange at han ikke skal kunne gå på fest da du var gravid. Det er ikke et krav om at når man har barn sammen så skal man sitte og holde hender hver helt resten av livet.

Hvor gamle er dere og hvor gammel er babyen?

[Gjest ts]

Som Liv sier. La han gå ut inn i mellom. Så kan du gå ut når barnet er blitt litt større og pappa kan være hjemme med ungen.

Forøvrig synes jeg det er litt sært å forlange at han ikke skal kunne gå på fest da du var gravid. Det er ikke et krav om at når man har barn sammen så skal man sitte og holde hender hver helt resten av livet.

Hvor gamle er dere og hvor gammel er babyen?

Ser at dette kan reageres på ja, men nå ønsket ikke jeg å ha en slik graviditet pga dårlige opplevelser tidligere. Derfor gjorde vi en avt om dette før jeg ble gravid, for jeg hadde ikke bært frem barnet vårt om jeg skulle blitt alene sittende i helgene. Altså, dette var et kriterie for at jeg skulle bli gravid, noe han ønsket veldig sterkt. Og han var ute på byen da, hjemmefester etc så det er igrunn ikke noe å reagere på. Han har også vært ute nå, men det er ikke det jeg reagerer på. Men det at festivitas er det som er i sentrum for livet hans. Noe jeg er dritt lei av. Vi har engang valgt å få et lite under til verden, og da syns jeg at vi begge bør ta konsekvensene av dette. Nytter ikke å fly på byen som noen fjortiser lengre da.

Nå har jeg sagt at han bør komme seg ut, og fly i fra seg om det er det han ønsker. Så jeg stopper han ikke, det har jeg heller aldri gjort om dere forstod det slik!

[Gjest Supermimz]

Vil gjerne at denne tråden står på barn og fam.

Vi har nettopp blitt foreldre til en nydelig liten jente. Vi er begge godt voksne, og burde etter min mening vært ferdig med fest hver helg.

For at jeg skulle bli gravid, så var jeg veldig klar på at jeg ikke ville gå gravid mens han fløy ute på byen. Dermed var valget hans, og han valgte å få barn med meg. Han har på ingen måte flydd på byen mens jeg var gravid, var ute noen ganger med kompiser. Det samme etter at jenta vår kom til verden.

Problemet er at han vær jævla uke(når helga nærmer seg), snakker han om å reise på fest. Det er gjerne oss to han tenker på, hvem vi kan ha som barnevakt etc. Vi har forøvrig ingen til å sitte barnevakt når hun er så liten.

Ofte har han drukket her hjemme, og sist gang sa han noe jeg reagerte på. Han spurte om jeg var glad for at han var hjemme sammen med meg, og ikke var på byen og drev med hor??? Og sist gang fortalte han at han var hjemme i helgene med meg fordi han trodde jeg trengte det. Her er det snakk om at jeg aldri får gå ut, for dere skeptikere som mener at jeg burde la være å bry meg. Jeg får knapt nok lov til å reise på butikken uten babyen.

Føler etter disse uttalelsene at dette er et offer fra hans side, at han taper masse fyll ute på byen. Kjenner at jeg er dritt lei av hele greiene. For som jeg sa innledningsvis så ønsket jeg ikke en festetid hverken mens jeg gikk gravid, eller mens babyen var liten. Jeg har nå bedt han om å komme seg på byen, og rase seg ferdig der. Noe jeg vet han aldri kommer til å bli ferdig med

Er det virkelig bare jeg som er sær her eller? Hadde hatt et håp om et stabilt og harmoniskt familieforhold for vår lille jente. Dette her ønsker jeg meg ikke. Og jeg er ikke av den typen som kommer til å sitte hjemme for å vente på at han skal få festet fra seg.

Hei!

Den kommentaren med 'hor' synest jeg er utrolig dum. Hvorfor brukte han det ordet egentlig, betyr det å feste eller å faktisk holde på med hor? Hva mente han?

Jeg synest det er greit å la ham dra ut med kompiser nå og da. Det betyr ikke at det blir ustabilt hjemme. Han behøver jo ikke drikke mye slik at han kommer hjem full..

Jeg tror det er like viktig for deg å ha selskap i veninner og lignende. Jeg tror personlig jeg hadde blitt smågal om jeg ikke fikk treffe andre mennesker enn min sambo og baby om jeg var hjemme med et nyfødt barn.

[Eliisa]

Min venninne har det litt likt... Det tærer veldig på henne. Hun føler nærmest at han "sitter barnevakt" for sine egne barn og at han ofrer masse for å være hjemme med dem.

Hun gav han rett og slett et ultimatum: Vær voksen familiefar med oss, eller vær annenhver helg pappa alene. Han skjerpet seg raskt han. Tror det gikk et lys opp for han.. Er tross alt begges barn.

Så nei, jeg synes ikke du er sær. Jeg hadde først blitt veldig såret og så sint - om jeg var deg. Du spurte han jo på forhånd. Det var jo hans valg. Nå regner jeg med at det ikke er noe galt i at han tar en tur ut inne i mellom, for det trenger jo alle..

[Gjest Gjest]

Min venninne har det litt likt... Det tærer veldig på henne. Hun føler nærmest at han "sitter barnevakt" for sine egne barn og at han ofrer masse for å være hjemme med dem.

Hun gav han rett og slett et ultimatum: Vær voksen familiefar med oss, eller vær annenhver helg pappa alene. Han skjerpet seg raskt han. Tror det gikk et lys opp for han.. Er tross alt begges barn.

Så nei, jeg synes ikke du er sær. Jeg hadde først blitt veldig såret og så sint - om jeg var deg. Du spurte han jo på forhånd. Det var jo hans valg. Nå regner jeg med at det ikke er noe galt i at han tar en tur ut inne i mellom, for det trenger jo alle..

Signerer denne jeg.

[Harlekin]

Å gå ut "innimellom" er ikke det samme som hver helg. Jeg synes det er merkelig at han sitter hjemme og drikker og snakker om festing når han er blitt pappa til en liten baby. Etter det TS skriver, virker det som mannen ikke tar noe ansvar for babyen (tolket det slik som at hun ikke engang kan gå på butikken fordi han ikke vil være alene med babyen, er det slik?). Jeg synes du skal forlange at han tar tar ansvar, ts! Selvfølgelig skal han kunne gå ut av og til, men det samme skal gjelde deg.