Er det umoderne å svare på invitasjoner??

[Ambi]

Etter å ha invitert til fest, hyttetur mm med jevne mellomrom de senere år har jeg kommet frem til at dette gidder jeg ikke mer! Hvorfor? Folk svarer jo ikke! Dette dreier seg ikke om formelle sammenkomster som bryllup, 30-års lag el.lign, ei heller muntlige middagsinvitasjoner. Ganske enkelt fest. Våre venner er etter hvert spredt over hele østlandsområdet, de fleste har barn og det er forståelig nok vanskelig å få til å møtes så ofte. Nettopp av den grunn har jeg flere ganger forsøkt å arrangere ting i god tid slik at det kan planlegges og gjerne invitert skriftlig i form av e-mail eller kort.

Og hva skjer? Jeg hører ingenting fra mange ev de inviterte! Jeg skriver "S.U." - jeg skriver "S.U." innen en gitt dato - jeg ringer å spør om de har fått invitasjonen og om de har tenkt å komme (det siste har jeg foresten sluttet med, jeg gidder ikke krøsse!)Det er helt umulig å planlegge mat, drikke, overnatting etc. på et slikt grunnlag. Av og til har jeg fått høre at "vi trodde du skjønte at vi ikke kom siden vi ikke svarte", og andre bare dukker opp - også uten å ha svart... I fjor avlyste jeg hele skiten to dager før festen forde bare 10 av 25 hadde gitt svar.og både de som hadde svart og de som ikke hadde svart men hadde tenkt å komme (hvordan i heiteste kunne jeg vite det??)ble sure. Så var jeg så sabla dum å prøve igjen denne helgen.Like gæli... Aldri mer!

ER det umoderne å svare på en invitasjon?

Er det bare mine venner som ikke eier folkeskikk?

Skal jeg ta det som et tegn på at folk ikke er interesert?

Er dette vanlig - hva er deres erfaring?

mvh Ambi

[Yatzy]

Hva med å legge litt mer vekt på at du må ha svar? Som for eksempel å skrive til slutt: "Jeg må ha svar for å kunne planlegge mat og drikke"?

[veslemor]

Hvis jeg og samboeren min inviterer til lag pleier vi å ringe til de som ikke svarer for å høre om de kommer vi! Det viser seg ofte at de har tenkt til å komme, men barehar glemt å si ifra! 12

[Polyanna]

Litt enig med deg, en del gamle gode regler for skikk og bruk har nok blitt borte. Men jeg må si at så veldig vanskelig er det ikke å omgå, ihvertfall når man bruker email. Jeg pleier bare å sende en ny mail til alle som fikk den første, si at "nå har Ola og Kari og Jens og Nils sagt at de kunne komme. Per og Anne og Hilde har jeg ikke hørt fra. Kan jeg regne dere inn eller ut? Takk for svar". Så løser det seg. Det hadde ærlig talt ikke fat meg inn å avlyse hvis så mange som 10 hadde sagt at de kom, men det er meg da.12

[Gjest sexysadie]

Regelen er at hvis man får en skriftlig innbydelse så svarer man også skriftlig.

D er god folkeskikk!

[wok]

Jeg er helt enig, det virker som det er vanlig aa ikke svare. Jeg har opplevd det flere ganger. Det har vaert tradisjon i flere aar at jeg har vaert vert for en bestemt anledning. Jeg har da innvitert skriftlig (paa email), men noen har ikke svart, men ringt samme dag og til og med spurt om de kan ta med seg noen ekstra, eller bare dukka opp. Jeg blir faktis saara, jeg, synes det virker som de venter for aa se om det dukker opp en mer interesant invitasjon...

Foler at de ikke har like lyst til aa vaere sammen med meg som jeg har til aa vaere sammen med dem. Det meste er enveis liksom. Saa jeg tok konsekvensen av det ved forige anledning, og inviterte ikke de det gjaldt.

Hadde en koselig fest med de vennene som viser at de er glade for aa bruke tid sammen med meg. De som ikke ble innvitert hadde regnet med aa tilbringe den kvelden hos meg, men de fikk jo ikke noen invitasjon, saa de satt tilbake 'lang nese', og det koser jeg meg litt over faktisk. Vennskap skal ikke bare vaere enveis! (men jeg savner dem jo, men etter i aarevis vaert den som tar initiativet, saa fikk jeg nok.)

12

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er uhøflig og ikke å svare på skriftlig innbydelse.

Det er derfor man sender skriftlig.

Respektløst vil jeg si.

Ikke svarte vil jeg betrakte som at de ikke kommer. Jeg ringer ikke for å spørre da tiden har utløpt for svar, om de komer.

At de bruker ordet glemt som svar, viser at de bruker det bare som unnskyldning.

Det er da ikke ofte man bruker skriftlig innbydelse, så det husker man om en har litt respekt.

[Storm]

En skriftlig innbydelse som kommer i posten, skal etter god skikk og bruk besvares og da skriftlig, om ikke annet er avtalt.

Når en snakker om innbydelse via E-mail eller enda verre SMS, vil jeg si at dette avhenger av hvordan dette er utformet, men uansett er det normal folkeskikk å besvare en henvendelse. Men jeg ville ikke tatt det ille opp om jeg måtte purre på en henvendelse/innbydelse som er sendt via

E-mail/sms

Storm

[ElleVille]

Jeg ser ikke problemet ved å ta en telefon og fortelle at du kommer, selv om invitasjonen er skriftlig, om det gjelder en uformell fest med nære venner.

Besvares skal det selvsagt uansett.12

[Catzy]

Enig i at invitasjoner skal besvares, så raskt man vet om man kan eller ikke kan. (Så glemmer man det ikke heller.)

Fikk invitasjon til bryllup med vedlagt "postkort" med adressen til brudeparet og avhuking om man kunne komme eller ikke. Det var et ganske kraftig hint om at "vi trenger svar", og kan kanskje brukes, selv i mindre formelle sammenhenger.

catzy

[Tusenfryd]

Ja, Ambi, jeg tror dessverre det er umoderne. At det i tillegg er uhøflig, uoppdragent, respektløst og sårende - helt enig.

Vi inviterer stadig til middag eller noe annet. Og har sluttet å invitere de som ikke svarer. Orker ikke, vet aldri om de kommer (de kommer jo sjelden da) dessuten så bryr de seg jo ikke, hvorfor skal vi bry oss da?

12

[Gjest Anonymous]

Hva står S.U. for?

[Tiriltunge]

Siste anonym: S.U. betyr "svar utbedes", altså at det forventes at man får svar. Og da er det utrolig uhøflig ikke å svare! Dog er jeg av den oppfatning at det ikke skal være nødvendig å svare skriftlig. Selv pleier jeg som oftest å svare over telefon eller per e-post, og godtar også dette fra andre, selv ved skriftlige invitasjoner.

Men svar skal alltid gis! 1212[ Dette Innlegg er endret av: Tiriltunge den 2002-05-02 16:45 ]

[Ambi]

Takk for mange innspill!

Jeg er heller ikke så opptatt av om man svarer skriftlig eller pr. telefon - bare man svarer! Kjenner meg spesielt godt igjen i Tusenfryd og Lill My's svar. Poenget er vel at man (jeg) blir litt stolt og trassig til slutt. Selvsagt kunne men ringe å spørre folk om de har tenkt å komme, men ærlig talt: jeg krøsser ikke møkk! (som farmor pleier å si)så nå har jeg lært (tror jeg) Desuten blir man jo litt paranoid da - kanskje de rett og slett ikke har lyst?

Jeg har lyst til å fortelle grunnen til at jeg reagerer så sterkt på dette akkurat nå. Vi hadde nylig et "party" som etter mitt syn ble heller mislykket. Det føles ganske dustete å ha handlet inn og stelt i stand mat og drikke til 25 stk. - og så kommer det 12! disse tolv var i tillegg folk som ikke kjente hverandre særlig godt (deres felles bekjente uteble) og ingen av de som best evner å holde en samtale igang og løfte stemningen, var tilstede. Med all respekt må det være lov å si at samensetningen ble feil når det var så få! Jeg har aldri opplevd noe lignende! Sto faktisk på kjøkkenet å gremmet meg en stund - og synes det hele var pinlig...Uff og uff.

Hadde jeg vist dette på forhånd hadde jeg utsatt eller avlyst i god tid. For all del: jeg mener ikke å si at de som kom ikke var velkomne, men du arrangerer ikke fotballkamp hvis du bare kan stille med et halvt lag..

Takk igjen for innspill - jeg trenger nok bare litt tid for å komme over det - og det blir i alle fall lenge til neste gang jeg inviterer!

mvh

Ambi