Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg ser gjennom endel tråder jeg har lest her og andre steder på nett at det diskuteres og spørres om størrelsen på gjelden: Hvor mye bør man låne, hvor mye kan man låne osv. Det snakkes om hva man vil kjøpe, hvor mye man har i lønn osv.

Må si at jeg er skikkelig skremt over størrelsen på gjelda mange har eller ønsker å ha. Det er også skremmende hvor mye bankene synes at man kan låne.

Er det virkelig ingen som har tanke på at renta kan stige? Historien viser jo at det vil komme variasjoner. Nå har jo renta vært lav lenge - og den vil øke. Vi vet bare ikke når og hvor mye. Det virker som mange bare tenker på hva man maksimalt kan klare å betjene av gjeld, og det forundrer og skremmer meg.

Har ikke folk økonomisk innsikt lengre?

Videoannonse
Annonse
Gjest brutal_mann
Skrevet

Nei, folk driter i gjelda så lenge de får en schtilig tv...

Lånebasert forbruk, når den boblen sprekker er vi føkked.

Skrevet
Nei, folk driter i gjelda så lenge de får en schtilig tv...

Ja, eller får reist på en dyr ferie uten å ha penger på konto. "Må jo unne seg litt."

Skremmende!

Gjest Gjest_P_*
Skrevet

Jeg er enig med trådstarter, og forundrer meg like mye over bankene. De regner 2-3 % slingringsmonn på renta, og jeg mener det er lite.

Første gang jeg vurderte huskjøp, regnet vi med en rente på 16%. Det er 20 år siden, og når mange huslån går over 20 og gjerne 30 år, syns jeg det er betenkelig å ha slingringsmonn bare til 5-7 % rente.

Jeg forstår godt at unge førstehjemskjøpere ikke har det lange perspektivet, men jeg mener bankene burde vite bedre, og legge inn tålegrense på feks 10-12%.

Gjest loveli
Skrevet

Jeg er enig med trådstarter, men jeg er veldig glad for at man kan låne så mye man kan i disse dager, for ellers hadde ikke jeg som nyutdannet kunnet kjøpe meg bosted...

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg er enig med trådstarter, men jeg er veldig glad for at man kan låne så mye man kan i disse dager, for ellers hadde ikke jeg som nyutdannet kunnet kjøpe meg bosted...

Kan du ikke leie da? Det er ingen menneskerett å kjøpe bolig.

Gjest Gjest_Selma_*
Skrevet
Kan du ikke leie da? Det er ingen menneskerett å kjøpe bolig.

Ehhh - kanskje fordi det er veldig mye lurer å kjøpe sin egen bolig hvis man har råd til det.

Det er ikke alle som synes det er best å leie og heller betale ned på andres store huslån. Så sitter man igjen med null etterpå.

Gjest Gjest_Thelma_*
Skrevet
Jeg ser gjennom endel tråder jeg har lest her og andre steder på nett at det diskuteres og spørres om størrelsen på gjelden: Hvor mye bør man låne, hvor mye kan man låne osv. Det snakkes om hva man vil kjøpe, hvor mye man har i lønn osv.

Må si at jeg er skikkelig skremt over størrelsen på gjelda mange har eller ønsker å ha. Det er også skremmende hvor mye bankene synes at man kan låne.

Er det virkelig ingen som har tanke på at renta kan stige? Historien viser jo at det vil komme variasjoner. Nå har jo renta vært lav lenge - og den vil øke. Vi vet bare ikke når og hvor mye. Det virker som mange bare tenker på hva man maksimalt kan klare å betjene av gjeld, og det forundrer og skremmer meg.

Har ikke folk økonomisk innsikt lengre?

Hvorfor i all verden gidder du bekymre deg for andre menneskers vel og ve?

Jeg for min del synes IKKE det er skremmende om andre har mye lån.

Skrevet
Ehhh - kanskje fordi det er veldig mye lurer å kjøpe sin egen bolig hvis man har råd til det.

"Hvis man har råd til det" er nøkkelen her. Går renten opp har du gjerne ikke råd til det likevel, og da har du et problem.

Skrevet

Du får nesten definere hva som er for mye lån da.

Det er jo slik i Norge at det å ikke ha gjeld ikke lønner seg.

Hos de fleste går jo lånte penger til å betale for investeringer som hus/leilighet, bil, båt, feriehus, hytte osv. Dvs. man investerer jo pengene i noe som har en kvantifiserbar verdi, ofte går jo verdien også på sikt opp.

Når du snakker om "luxsusfellen" menneskene som bruker 4-5 ganger sin inntekt på Champagne, ferier, kokain og meningsløst dyre klær, så er jeg helt med, men disse menneskene er nok i mindretall.

Mitt eget eksempel er slik at vi nå har såpass lite lån iforhold til alderen at vi tar opp mer lån og kjøper nytt kjøkken og gjør andre småting i leiligheten.

Mere trivsel for oss, bedre takst og gunstigere lånerente og skattetrekksprosent. En ren vinn-vinn situasjon.

Gjest Gjest_P_*
Skrevet
Du får nesten definere hva som er for mye lån da.

Det er jo slik i Norge at det å ikke ha gjeld ikke lønner seg.

Hos de fleste går jo lånte penger til å betale for investeringer som hus/leilighet, bil, båt, feriehus, hytte osv. Dvs. man investerer jo pengene i noe som har en kvantifiserbar verdi, ofte går jo verdien også på sikt opp.

Når du snakker om "luxsusfellen" menneskene som bruker 4-5 ganger sin inntekt på Champagne, ferier, kokain og meningsløst dyre klær, så er jeg helt med, men disse menneskene er nok i mindretall.

Mitt eget eksempel er slik at vi nå har såpass lite lån iforhold til alderen at vi tar opp mer lån og kjøper nytt kjøkken og gjør andre småting i leiligheten.

Mere trivsel for oss, bedre takst og gunstigere lånerente og skattetrekksprosent. En ren vinn-vinn situasjon.

Dette er omtrent det samme som jeg gjør. Det som jeg syns er betenkelig, er når folk låner maksimalt av hva banken vil gi, med veldig lite slingringsmonn, og kjøper hus for lånet.

Det var det som skjedde på 80-tallet, og da krakket kom steg renten voldsomt, samtidig som jobbene forsvant og markedet for boliger gikk nedenom.

Folk med stor gjeld ble arbeidsledige, klarte ikke å betale lånet, og fikk ikke solgt heller. Huset gikk på tvangsauksjon og så satt de igjen med restgjelda. Ordningen med gjeldssanering kom etter det, så det var en fortvilt situasjon.

Skrevet
Første gang jeg vurderte huskjøp, regnet vi med en rente på 16%. Det er 20 år siden, og når mange huslån går over 20 og gjerne 30 år, syns jeg det er betenkelig å ha slingringsmonn bare til 5-7 % rente.

Jeg forstår godt at unge førstehjemskjøpere ikke har det lange perspektivet, men jeg mener bankene burde vite bedre, og legge inn tålegrense på feks 10-12%.

Norsk økonomi går til helvete lenge før vi treffer en tosiffret rente.

Skrevet
Dette er omtrent det samme som jeg gjør. Det som jeg syns er betenkelig, er når folk låner maksimalt av hva banken vil gi, med veldig lite slingringsmonn, og kjøper hus for lånet.

Det var det som skjedde på 80-tallet, og da krakket kom steg renten voldsomt, samtidig som jobbene forsvant og markedet for boliger gikk nedenom.

Det er en meget viktig forskjell i mellom 1980 og nå. Norge operer ikke lengre med en fastkurs politikk. Det var denne politikken som gjorde at renten traff to siffer. Under finanskrisen så klarte ikke den markedsstyrte renten å klatre til to siffer.

Skrevet
"Hvis man har råd til det" er nøkkelen her. Går renten opp har du gjerne ikke råd til det likevel, og da har du et problem.

Det går jo an å få fastrente som man har råd til.

Gjest Gjest
Skrevet
Det går jo an å få fastrente som man har råd til.

Fastrenten er vel bundet for noen år av gangen, kjedelig hvis man må gjøre en ny avtale på et tidspunkt hvor den er mye høyere enn forutsett.

Skrevet

Mange har et syn på at det er flott med et stort hus, moderne møbler, hytte, kanskje båt og et par flotte biler. Samtidig har de nesten ikke mat i skapet. Hvor mye lever de livet, mon tro??

Jeg er glad for at jeg er godt vandt med trange kår, bor i en helt enkel enebolig med selveiertomt, og er helt gjeldfri, tross alt...

:-))

Gjest brutal_mann
Skrevet

Noe av problemet er at en får låne forbi 20 år. Hadde grensen på 20-år vert absolutt hadde vi ikke hatt den latterlige prisstigningen på boliger.

Skrevet
Noe av problemet er at en får låne forbi 20 år. Hadde grensen på 20-år vert absolutt hadde vi ikke hatt den latterlige prisstigningen på boliger.

Helt enig!!!!

Man kan gjøre hvilke som helst slags andre inngrep, men folk vil alltid låne det de er gode for, og deretter et prisnivå satt akkurat etter hva folk flest (med to inntekter) mener at de vil være i stand til å betale.

Noe som igjen setter de fleste lavtlønte aleneforeldre og enslige helt i bakerste sete av bussen, for å si det sånn!!

Det eneste tak som kan gjøre noe er en fast og kompakt grense for lånebeløp i forhold til årslønn.

Du er pitch on nok en gang, du brutale mann!! :-))

Gjest Gjest_sol_*
Skrevet

Vi er vel en av de mange som tok oss litt vann over hodet da vi fikk lånn på hus. Bare det at vi viste at det bare var snakk om noen mnd før vi ville dobble inntektene våre begge to. Og for å være helt ærlig så lever ikke vi et mer luxseriøst liv nå, enn hva vi gjorde med halvparten av inntektene som vi har i dag. Faktisk så hadde vi råd til å kose oss mer, reise på flere ferier, og var mer ute på byen.

Nå selger vi biler, og skal bruke et år på å spare 350000 uten å minske levestandarden.

Det jeg ville frem til var at man som oftest er flinkere med penger jo mindre man har å rutte med. Da tenker man seg gjerne to ganger om før man kjøper unødvendige ting.

Gjest Gjest_P_*
Skrevet
Det er en meget viktig forskjell i mellom 1980 og nå. Norge operer ikke lengre med en fastkurs politikk. Det var denne politikken som gjorde at renten traff to siffer. Under finanskrisen så klarte ikke den markedsstyrte renten å klatre til to siffer.

Jeg vet jo det, og også at det er når økonomien går til h***** at disse problemene kommer.

Det er likevel for lite med slingringsmonn til feks 6% hvis renta stiger til 8.

I økonomiske nedgangstider øker også arbeidsledigheten, og når lånet skal betjenes på arbeidsledighetstrygd i tillegg til at renta går opp, vil alt for mange få problemer. I en slik situasjon vil boligen bli vanskelig å selge, og resultatet blir tvangsauksjon og restgjeld.

Personlig har jeg så lite lån igjen at jeg er ikke bekymret, men jeg tror det er naivt å tro at det ikke vil komme flere økonomiske kriser i framtiden.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...