Sosialangst og psykolog

[Gjest Gjest]

Jeg har selv kommet til det stadiet hvor jeg innser at jeg trenger profesjonell hjelp til å mestre min stadig voksende sosialangst. Klarer faktisk ikke å fungere i samfunnet lenger. (jobb, butikker osv)

Andre her som har opplevd det samme og fått hjelp for det? Lurer da på hva slags hjelp dere fikk, hvilke medisiner og evt psykologhjelp.

Fikk dere bare samtalebehandling eller også gruppeterapi?

Må si jeg gruer meg til å starte behandling og vil derfor gjerne høre om andres erfaringer, både positivt og negativt...

[Gjest Gjest]

Det som virkelig hjelper er det som kalles eksponeringstrening. Dette vil psykologen hjelpe deg med, slik at du til slutt klarer å møte sosiale situasjoner. Samtaleterapi er selvsagt en del av det. Men det som er de viktigste er at du selv ønsker hjelp og at du selv bidrar i de timene du har hos psykologen.

Jeg vil råde deg til ikke å bruke medikamenter mot dette, det er i bun og grunn unødvendig.

Det er ikke noe du skal grue deg for. Psykologer ved hva de holder på med, og har erfaring med det som du sliter med. Tenk på det som om den veien du må gå for å få det livet du ønsker.

Kontakt legen din, be om henvendelse til psykolog, og du er i gang.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Enig i det, kontakt lege. Han henviser deg videre til riktig plass. I første omgang vil det ikke være nødvendig med medikamenter. Prøv i sammarbeid med psykolog å vinne over angsten. Jeg tror nøkkelen er at man virkelig er åpen og ikke holder noe igjen.. Psykologer hører mye rart og hjelper en bred variasjon av mennesker så det er ikke noe å være redd for.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Mina_*]

Jeg har sosial angst og oppsøkte for et år siden psykolog. Det er det smarteste jeg noengang har gjort.

Jeg har alltid vært sjenert, og når man hører at "det er normalt å være sjenert osv. " tenker du ikke mye over det. Ettersom jeg ble eldre fant jeg ut at det var mer enn bare sjenerthet med meg, og i en alder av 22 år fikk jeg meg til psykolog.

Jeg kunne grue meg til å gå på bussen, analyserte alle mulige situasjoner før jeg gikk steder, og gruet meg til hver dag på jobb..

For å gjøre historien kort; jeg og psykologen la opp en liten "plan" over hvilke mål jeg skulle nå, feks. "si en ting høyt foran andre på jobbmøtet når du egentlig ikke må"..

Poenget er at du tvinger kroppen/hjernen din til å ikke få panikk når du gjør disse tingene som jo egentlig ikke er farlige..

Det var kjempeskummelt, men det hjalp!

Om du er kjemperedd for psykologbesøk, liker du ikke psykologen du får - prøv igjen! Jeg har hørt om flere som gir opp etter at de treffer på en psykolog hvor kjemien ikke stemmer på, men det finnes flere der ute!

En annen ting er at du kan tenke på hvordan livet ditt vil utvilke seg om du ikke søker hjelp, om ti år tør du kansje ikke gå ut døra?

Lykke til !

[Gjest Gjest]

Jeg har og vært sjenert hele livet, og fikk sosial angst for rundt ti år siden, er 25. Gikk en periode til psykolog for noen år siden, men synes ikke det hajlp. Nå har jeg nettopp begynt igjen, fordi jeg merket at jeg ble værre og skjønte at jeg ikke klarte det alene. Psykologen ville på en måte ha meg til å innrømme at jeg har tanker om hvordan andre tenker om meg, at de synes jeg er stygg og teit og sånn, slik som mange med sosial angst tenker. Men sånn er det ikke for meg, jeg sliter med å bl.a sitte og prate med folk, blir veldig nervøs og får andre fysiske reaksjoner, og det er mye værre enn tankene synes nå jeg. Så jeg håper de kan finne en måte å hjelpe meg siden det ikke er tankene som er mitt problem. Håper du og finner en psykolog som kan hjelpe deg, det er iallefall lurt å prøve. Lykke til.