Kontakt etter...

[SkyHead]

Lurer på hvor mange av dere som har kontakt med venner fra, plasser dere har flyttet fra, videregående, ungdomsskulen?

Flyttet på hybel i fjor og har nå mistet nesten all kontakt med venner der ute... :-? Er litt synd egentlig....

[Gjest Ellisiv]

Jeg har god kontakt med flere venner fra ungdomsskolen, og en venninne fra barneskolen. Mailer også litt med ei jeg gikk på videregående med.

Vennskap overlever ikke hvis man bare lar det skure og gå, man må jobbe for å beholde et vennskap.

[Marianne]

Det er nok vanskeligere å holde kontakt med folk som bor lenger vekke, jeg har kontakt med noen. Og mange har jeg mistet kontakten med.

[Montezuma]

Jeg har god kontakt med mange fra alle skoler jeg har gått på. Men er du veldig ung, så kan det nok være mangel en stund. Vi har oxo vært fra hverandre i lange tider når vi har vært på reisefot, undr utdanning mm. Da forsvnner man gjerne. Men om sommeren har de fleste funnet veien hjem igjen til Oslo, og da har vi prøvd å møtes. Nå er vi 28 år, mange har blitt gift, fått barn og slått seg til ro. Det gjør det mye enklere å holde kontakten.

Det var så koselig, da jeg giftet meg i fjor satt det fem stykker i kirken som har vært vennene mine i 19 år! Det er det kanskje ikke så mange andre som har fått oppleve!?

Det fine med de gamle vennene er at ingenting forandres. Vi kan være adskilt i flere år, og når vi møtes er alt som før. Det er jo de som virkelig kjenner meg, og som jeg virkelig kan prate med. Har mange nye gode venner oxo, men de gamle som har fulgte meg og familien min gjennom hele oppveksten, er noe veldig spesielt.

Vær litt aktiv selv på vennefronten, smør deg med litt tålmodighet, og så vil du nok få se at folk dukker opp igjen etterhvert!

[Gjest Alive]

Noen har jeg kontakt med, andre ikke.

Ser litt på det som forskjellige epoker i livet. Når manhar fått mann og barn som opptar mye av hverdagen, er det vanskelig å holde jevn kontakt med alle.

De virkelige vennene mine er de som jeg finner tonen med selvom det ofte går lenge mellom hver gang...

Gidder ikke å løpe bena av meg eller å være smurt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å holde kontakten med alle...-slik er det bare!