Venninne med trolig anoreksi

[lilla91]

Jeg har en venninne.. Eller, hvis hun kan kalles venninne da. Vi har aldri vært noe særlig close. Men kjent hverandre lenge, det har jeg, i nesten 6 år. Og alltid har hun vært veldig tynn og spist veldig lite. Jeg husker jeg reagerte på det med en gang jeg ble kjent med henne, og jeg og andre venninner diskuterte dette, uten at vi den gangen visste for mye om spiseforstyrrelser og slikt. En venninne sa til og med fra at "du burde spise litt mer", men hun det er snakk om, svarte bare at familien hennes er opptatt av at hun skal være tynn.

Jeg har ikke tenkt på dette før, men nå har jeg selv vært i samme situasjonen, fått diagnosen anoreksi og er heldigvis frisk igjen nå. Og det er det som gjør meg ganske sikker på at det er nettopp det hun har. For en periode, når jeg var ganske dårlig, kjente jeg meg utrolig mye igjen i hennes spisevaner. Jeg så meg i det hun gjorde.

Hun har aldri vært close venn med noen lenge egentlig. Det er bare en liten periode, før hun blir svært egoistisk og sårer den hun i løpet av den tiden har vært "bestevenn" med. Har hørt den historien av flere, at de betror seg til henne og stoler hundre prosent på henne og at hun er der for dem, men plutselig en dag slutter hun å stille opp og bare konsentrerer seg om seg selv. Ikke er hun med på bursdager og sammenkomster, eller er med folk på fritiden. Hun er på en måte i vår vennegjeng, så vi inviterer henne alltid, men hun kommer aldri, uten unntak. Så det at hun er alene hele tiden, er det mye snakk om. Hun en er enhjørning, hvis man kan si det på den måten.

Men på en måte føler jeg at jeg må hjelpe henne, samtidig som jeg vet at det er utrolig vanskelig. Husker det på meg selv, hvor liten makt en person hadde over meg når det gjaldt mat da jeg var på mitt verste, og jeg hadde jo ikke hatt anoreksi i et år engang. Hun har holdt på sånn i store deler av livet hennes. Jeg er også som sagt en veldig fjern venn av henne, som de fleste er. Men det som berører meg er at jeg har vært det selv, jeg kjenner meg igjen i oppførselen hennes. Samtidig, når jeg vet dette og setter meg selv i hennes situasjon, vet jeg at jeg ville trukket meg veldig unna hvis en ganske utenforstående person plutselig kom og blandet seg, uansett på hvilken måte det hadde vært. Hun er en VELDIG lukket person, og blir neppe glad for oppmerksomhet fra meg. Men for å være helt ærlig så driter jeg i om hun blir glad eller ikke, for selv om hun kanskje ikke vet det selv, så vil andres innblanding gjøre det veldig mye bedre for henne (håper ikke dere misforsto, jeg mente dette på en snill måte).

Har dere noen tips?

[Gjesten]

Mitt tips er å la jenta være i fred. Hvis hun er så syk og har vært det så lenge som du sier, vil det ikke hjelpe at du blander deg inn. Jeg beklager å si det så rett ut, men en jevnaldrende jente hun ikke er spesielt god venn med en gang, vil ikke ha noen innflytelse. Du vil sannsynligvis bare dytte henne lenger vekk.

[lilla91]

Jeg er enig på en måte.. Men på en annen måte så vil det kanskje hjelpe ettersom jeg har vært der (selv om ikke akkurat der) selv, og kommet meg gjennom det.. For hvem andre skal gjøre det bedre da? Hun har ikke noe bra helse heller, har hørt folk flere ganger har sagt at hun har fått beskjed av legen å ikke trene så mye og gå på medisiner og sånne ting.. Hadde vært en ting dersom hun bare spiste lite og holdt seg frisk, men frisk er hun jo heller ikke!

[Gjesten]

Du kan alltids prøve å snakke med henne hvis du tror det vil gjøre en forskjell, jeg kjenner jo ikke jenta, så jeg vet ikke om hun kanskje egentlig vil ha noen å prate med. Dette må du vurdere selv

Endret 19. februar 2010 av Gjesten

[Gjest Gjest]

Hun en er enhjørning, hvis man kan si det på den måten.

Nei, man kan ikke si et på den måten, med mindre du mener ho er en hest med horn.