Elsk deg selv og kroppen din!

[surrekopp]

Elsk deg selv!

Man kan lure på hvorfor det er så mange som er missfornøyd med kroppen sin, som stadig er på slankekur og trenings senteret, som stadig ser seg i speilet og står på vekten. Vi snakker ikke om de som er opptatt av en sunn livsstil og ønsker en god helse. Vi snakker om når det går forbi det, når den sunne helsen ikke lenger blir ivaretatt. Hvorfor det er så mange som rett og slett skal gå ned ”bare” et par kilo til. Er det motebildet som er skyldig? Er det dagens normer? Eller er det rett og slett nødvendig?

Det er sant at det er mange som er overvektige som faktisk trenger å gå ned i vekt. Men dette stadiet kommer du ikke til før du ligger over 26 i BMI. Opprinnelig var det disse folkene slankekurer var beregnet til. Det var de som skulle terne aktivt og passe litt på vekten, så det kom ned i normal vekt, altså når du ligger mellom 19 og 26 i BMI. Men det er ikke lenger disse som er de mest aktive brukerne av slakemidler, det er ikke disse som stadig skal trene bort ekstra mange kalorier på treningssentrene, som stadig står på vekten, det er faktisk de normalvektige! De aller fleste kvinner mellom 16 og 35 er missfornøyd med kroppen sin, og tenker alt vil bli så mye bedre dersom de bare går ned litt til, bare får bort fettet på sidene av magen eller på lårene. Da vil alt bli så mye lettere, de vil bli i så mye bedre humør, de vil se så mye bedre ut, og de vil bli så mye mer populære, ja, de vil rett og slett føle seg så mye bedre. Dette er tankene til en gjennomsnittelig kvinne. Er dette rett?

Jeg sier NEI! Kroppen, altså din yttre fassade, skal ikke ha en så stor del av livet ditt at det styrer så å si hele din hverdag. Du bli ikke lykkeligere eller i bedre humør om du går ned noen ekstra kilo, men tvert imot, når du nekter deg ting du vil og tvinger deg til noe du egentlig ikke vil blir du alt annet en lykkeligere. Du blir ikke mer populær om du slanker deg, du blir lett mindre populær, ettersom det vil oppta så mye av tankene dine, og du vil og gjerne ha mindre tid til vennene dine og de som er glad i deg. Du vil heller ikke nødvendig vis se bedre ut om du går ned noen kilo, du vil se bedre ut dersom du fokuserer på ting du liker, og om du er fornøyd med deg selv. Da har du flott utstråling, og det er det folk legger merke til. Ikke om du er en buksestørrelse mindre en hva du var for et halvt år siden.

I stede for å se seg i speilet og tenke at man ikke er fornøyd med seg selv og studere det man ikke liker, se deg i speilet og tenk: ”Jeg ser bra ut! Jeg elsker meg selv!” Det høres rart ut, men etter hvert vil faktisk dette gjøre forskjell.

Selfølgelig sier jeg ikke at man ikke skal trene, eller at man skal spise så mye snop og kaker som man vil, men man må kunne tillate seg et kakestykke når du får det servert. Man må kunne spise litt snop på lørdagskvelden uten å springe på treningsmøllen søndags morgen. Trening anbefales 2-3 ganger i uken, ca 1 time hver økt, og det holder. Da ivaretar du helsen og du holder deg i god form.

Så, jeg ber deg, elsk deg selv og kroppen din. Det vil alltid være noe du ikke er fornøyd med, men husk; ingen er perfekt! Om du ser det helt feilfrie, er det da så vakkert som man hadde trodd? Ikke la noe så simpelt som en uskyldig bul på magen (som vi alle har) styre hele livet ditt! Bli glad i den!

[Gjest Gjest]

Signerer!

Men for å komme med en forklaring på hvorfor mennesker hele tiden slanker seg eller har andre destruktive avhengigheter; det kommer av et underliggende selvhat og behov for å straffe seg selv. Det være seg røyk, dop, besettelse av mat, etc. Det er veldig leit at så mange har det så dårlig med seg selv, men jeg vet selv hvor lett det er å bli sugd inn i destruktiv handling.

Spiseforstyrrelser f.eks, dreier seg ALDRI om forfengelighet, bare så det er sagt.

[surrekopp]

Signerer!

Men for å komme med en forklaring på hvorfor mennesker hele tiden slanker seg eller har andre destruktive avhengigheter; det kommer av et underliggende selvhat og behov for å straffe seg selv. Det være seg røyk, dop, besettelse av mat, etc. Det er veldig leit at så mange har det så dårlig med seg selv, men jeg vet selv hvor lett det er å bli sugd inn i destruktiv handling.

Spiseforstyrrelser f.eks, dreier seg ALDRI om forfengelighet, bare så det er sagt.

Tro meg, det er jen FULL klar over!! Men det er so alt for mange uten spiseforstyrrelser også som rett og slett lar livet sitt bli kontrollert av det å ville gå ned litt til..

[Gjest Gjest]

Tro meg, det er jen FULL klar over!! Men det er so alt for mange uten spiseforstyrrelser også som rett og slett lar livet sitt bli kontrollert av det å ville gå ned litt til..

Ja, men dette har underliggende årsaker igjen, ikke sant? Jeg er absolutt enig med deg, men slike avhengigheter er et resultat av at man ikke er glad i seg selv, og bak den grunnen ligger det en dypere årsak - noen veldig dype, noen kanskje ikke fullt så dype

[tineline]

Jeg er så enig i dette!

Jeg selv drev det langt i retning spise-/treningsforstyrrelse, og jeg må innrømme at det begynte med forfengelighet. Men at det nå ikke lenger handler om det, merker jeg på at jeg får ekstremt behov for å trene masse når jeg er veldig stressa. Jeg prøver å overse det, og leve livet som vanlig, men i blant må jeg bare gi etter. Og nå er det 4 år siden jeg kom til meg selv og omfavnet den kroppen jeg har! Som jeg nå forøvrig også ser er veldig fin, slank og normal.

Jeg er ganske lei av alle de som ikke kan unne seg noenting fordi de har 5 kg "for mye". Er det ikke nok stress i livene våre da?