Forlover som glemmer bryllupsdatoen...

[¤Pernille¤]

Må si jeg stusser over det du skriver her - mener du virkelig at fordi ikke alle som svarer er 100% enige med deg, OG svarer på en sånn måte som DU forventer - så er vi iskalde??

Det er vel mer snakk om ordlyden i svar her inne på KG generelt sett...

[Gjest Gjest]

Jeg skal nå være forlover for hun som var forlover for meg. Vi har begge stort sett gjort dette:

-skrevet under på papirer

-hjulpet til med et par andre småting når vi ble SPURT

-deltatt på selve dagen

-jeg skal holde en liten tale (det gjorde ikke hun)

NÅ vet jeg datoen (fordi det er denne måneden!), men hadde du sprurt meg om den eksakte datoen før jul ville jeg ikke kunnet svare på stående fot (men har den self. skrevet opp i kalenderen)

[Anaconda]

Selvfølgelig blir det for dumt at forloveren ikke er smart tok til å i det minste notere ned datoen. Jeg hadde nok blitt litt oppgitt over dette dersom jeg var deg.

Til dere som synes det er en plik, "plikt" eller selvfølge å holde tale; dersom jeg blir spurt om å være forlover en gang kommer jeg til å være raskt ute med å formidle at dette er noe jeg sannsynligvis ikke kommer til og gjøre. Da har kan bruden velge fritt om hun synes tale er så viktig at hun i stedet får velge noen andre.

Jeg synes helt ærlig at det er rørende å få den tillitten at man blir spurt om å være forlover. Utover det så er det ikke noe "gøy" i seg selv, særlig ikke dersom man må være det flere ganger.

[Gjest Idnar på jobb]

Det eneste jeg forventet av min forlover var at hun signerte papirene, og helst at hun var tilstede på bryllupsdagen min. Utover det er alt "bonus".

Enig med deg!

[Christal]

Det er vel mer snakk om ordlyden i svar her inne på KG generelt sett...

[Anemone_]

Jeg er på ingen måte noen bridezilla eller monsterbrud, og skuffelsen kommer etter hva hun har gjort uttrykk for tidligere at hun ønsket å være med på. Og jeg synes det er merkelig at man ikke husker datoen når man er forlover. Jeg har ikke sett for meg en haug med plikter fra henne, men hadde jo håpet på litt interesse. Jeg skal ta en prat med henne, men det er litt sårt, da jeg må trå veldig varsomt da hun har en tendens til å ta ting feil... Det gjør ting ekstra vanskelig. Og jeg håper jo at de som blir spurt om å være forlover føler seg litt spesiell i brudens øyne, det hadde nå i alle fall jeg gjort. Men som sagt alle er forskjellige og dette er utifra hvordan jeg kjenner henne og har oppfattet henne.

[¤Pernille¤]

Regner med vi har vært borti en del av de samme svarene!

[Christal]

Regner med vi har vært borti en del av de samme svarene!

Kan nesten virke slik ja

[MissStiles]

Jeg skjønner at du er skuffet. Tror jeg hadde blitt det selv.

Når jeg var forlover for ei venninne, så stilte hun så mange krav. Hun forventet at jeg skulle være med på det ene og det andre. Følte at det ble litt for mye. Til slutt måtte jeg si fra. Slitsomt! Dessverre, så ga deg seg ikke heller. Hun fortsatte bare. Jeg forstår at det er en stor dag for bruden men man kan ikke være med på alle forberedelsene.

[Gjest megvel]

Det er da grenser for hva forloveren skal gjøre. Jeg forventer at hun skal signere alle nødvendige papirer og være til stede på bryllupsdagen. Jeg håper hun arrangerer et utdrikningslag jeg liker. Jeg vet hun kommer til å holde en tale. Om hun gjør mer er det fordi hun vil og kan, ikke fordi jeg forlanger det. Det er tross alt jeg som skal gifte meg, ikke forloveren min.

Men jeg hadde nok heller ikke likt det om hun gjentatte ganger spurte etter bryllupsdatoen, og ikke blitt med på ting hun hadde sagt hun skulle.

[¤Pernille¤]

Kan nesten virke slik ja

Til TS:

Ta en prat med henne, du Og pass på at tonen i praten er veldig hyggelig og ikke noe angrep. Hadde selv en venninne som var slik at hun veldig lett ble sint og misforstod. Bare vær veldig tydelig på at du ikke mener å kjefe på noen som helst måte, men at du ikke vil presse henne til å være forlover om hun ikke egentlig har lyst.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Til TS:

Ta en prat med henne, du Og pass på at tonen i praten er veldig hyggelig og ikke noe angrep. Hadde selv en venninne som var slik at hun veldig lett ble sint og misforstod. Bare vær veldig tydelig på at du ikke mener å kjefe på noen som helst måte, men at du ikke vil presse henne til å være forlover om hun ikke egentlig har lyst.

Lykke til!

og hvis du vil kan du jo også legge til at du alltid har drømt om at tiden frem til bryllupet skal være en "koseperiode" for deg og henne der dere koser dere med å prøve kjole, se på bordpynt, planlegge ditten og datten, alt slik brudgommen ikke bryr seg om, og at du har blitt bitte litt lei deg for at hun ikke har villet være med deg på dette...

Og apropo datoen: min forlover spurte også når bryllupsdagen var, men dette var kun for å dobbelsjekke når hun satt med feriekabalen. Siden du tydeligvis ikke har kommunisert om hva dine forventninger er, kanskje ikke hun kommuniserte hva hun mente med å spørre en gang til...??

[Vera Vinge]

Jeg må si jeg ikke helt ser behovet for at forloveren skal være med på alt mulig? Er det ikke en selv og mannen som gifter seg? Er det ikke da naturlig at hoveddelen av diskusjoner foregår mellom de to?

Da jeg giftet meg, forventet jeg at forloveren skulle skrive under på papirer, være til stede på dagen, samt være tilgjengelig for å diskutere kjoler og annet stæsj (nå vet jeg at hun elsker sånt også). Invitasjoner, bordkort og alt annet som måtte lages og planlegges, syns jeg det var mest naturlig å gjøre sammen med mannen. Nå innser jeg jo at han er mer interessert i sånt enn mannfolk flest, men jeg ville likevel synes det var rart å skulle planlegge og ordne en hel masse, jeg og forloveren.

[LindaM]

Hvis jeg ikke hadde hatt tid til å delta på noe som helst, og glemte bryllupsdatoen støtt og stadig, ville jeg gitt fra meg oppgaven som forlover. Evt. takket nei når jeg ble spurt!

Har selv vært forlover, og var med på det aller meste. Jeg forsøkte så godt jeg kunne. Hadde full kontroll på bryllupsdato, utdrikkningslag og mine oppgaver gjennom hele prosessen.

Hennes bryllupsdag var ikke MIN store dag, men jeg var i strålende godt humør, og utrolig glad for å se venninna mi lykkelig gift! Såpass engasjert bør forloveren være!

Min forlover og jeg hadde en liten prat her om dagen fordi hun har en krise i livet sitt, og jeg lever på en rosa sky. Vanskelig å møtes på midten.. Men pga god kommunikasjon fant vi ut av det

Etter å ha lest et par av innleggene her nå, kjenner jeg at jeg er meget fornøyd med hennes innsats!

Skjønner veldig godt at du er frustrert. Ta en prat med henne, og spør rett ut om hun angrer på at hun sa ja til oppgaven. Mange som gjør det. En "dårlig" forlover kan faktisk ødelegge mye av de koselige forberedelsene hvis man hadde andre forventninger(merk: hvis man hadde andre forventninger)

Og NEI, jeg er heller ingen monsterbrud....

[aficionado]

Jeg er ikke på noen måte monsterbrud og ingenting i nærheten av det.

Nå vet jeg faktisk ikke hvem dere er eller hva dere er vant med, men jeg syns faktisk at mange her inne på kvinneguiden faktisk er iskalde mennesker som ikke bryr seg om så mye annet enn å spre misnøye og hakke ned på andre mennesker.

Ser den, var litt drøyt å bruke ordet "monsterbrud" her.

For å si det mer presist, ser det ut til at din rolleforventning til din forlover formes av hvordan du ser på oppgaven, og hvordan du hadde gjort ting.

Du må huske at andre ikke nødvendigvis har samme oppfattelse av hvordan ting skal gjøres, så det er urimelig å ha som utgangspunkt at man forventer det samme av andre som man forventer av seg selv.

Mulig jeg tar feil, men det er min oppfattelse her.

Svaret blir igjen å kommunisere og forklarer hva du ønsker deg, og lytte til hva hun forventet at rollen innebærer.

[Anemone_]

Foreslår at de som vil diskutere en forlovers plikter etc. starter en ny tråd

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Må si jeg stusser over det du skriver her - mener du virkelig at fordi ikke alle som svarer er 100% enige med deg, OG svarer på en sånn måte som DU forventer - så er vi iskalde??

Nå kan jeg bare uttale meg ut fra mine egne tanker, men jeg kan tenke meg at hun mener enkelte virker kalde fordi "uenige" svar ofte formuleres en tanke aggressivt her på KG, ikke fordi DERE som personer er kalde.

Tror jeg

[Munchkin]

Er det ikke sånn at man velger sin "aller beste" venn som forlover da? Jeg ønsker da det beste for mine venner, og heldigvis er vi såpass like at vi liker stort sett de samme tingene. Jeg var forlover i fjor, for min nærmeste venninne. Jeg utførte mine "plikter" som jeg ønsker at min forlover skal gjøre for meg, når jeg gifter meg. Man trenger jo ikke tilbe bruden på bryllupsdagen, men er jo greit å passe på at hun får en fin dag da. Jeg fikk høre at en forlover var en slags kammerpike for bruden på bryllupsdagen, og jeg synes det var ganske greit jeg. En gang blir det MIN dag, og da skal det blir koselig å ha min nære venninne ved min side, som passer på at kjolen sitter fint, sminker er bra osv. Skjønner jo at meningene om dette er like mange som mennesker her inne, men det er jo bare sunt! Jeg vil si son de andre: ta en prat med henne! Kanskje hun ikke helt vet hva som blir forventet av henne....

[Gjest Gjest]

Jeg er på ingen måte noen bridezilla eller monsterbrud, og skuffelsen kommer etter hva hun har gjort uttrykk for tidligere at hun ønsket å være med på. Og jeg synes det er merkelig at man ikke husker datoen når man er forlover. Jeg har ikke sett for meg en haug med plikter fra henne, men hadde jo håpet på litt interesse. Jeg skal ta en prat med henne, men det er litt sårt, da jeg må trå veldig varsomt da hun har en tendens til å ta ting feil... Det gjør ting ekstra vanskelig. Og jeg håper jo at de som blir spurt om å være forlover føler seg litt spesiell i brudens øyne, det hadde nå i alle fall jeg gjort. Men som sagt alle er forskjellige og dette er utifra hvordan jeg kjenner henne og har oppfattet henne.

Jeg tenkte i utgangspunktet at du kanskje overreagerer litt. Samtidig forstår jeg jo godt at du blir skuffet, spesielt om hun har gitt inntrykk av å være mer interessert i å være med på ulike ting (og utfra hvordan du kjenner henne, som du skriver). Jeg har ei venninne som er sånn som du beskriver; hun husker aldri datoer (og er heller ikke flau over å spørre om og om igjen), har lett for å dobbelt- og trippelbooke avtaler (vanskelig for å si nei og dårlig til å planlegge) og bygge litt luftslott. Men jeg vet jo at hun er sånn fra før, og ville aldri forventet/trodd at hun kom til å være annerledes i en forloverrolle e.l (hun har faktisk vært en så god venninne på tross av denne svakheten at jeg kunne spurt henne om å være forlover). Det blir jo noe annet om det er en man tror kunne/faktisk ville stilt opp om det var noe hun ville. Om hun har gitt feil inntrykk av hvor deltagende hun er er jo det også synd.

Samtidig klarer jeg ikke helt å fri meg for at du reagerer litt mye på ting som er bagateller (at hun spør om datoen f eks).

[Gjest Gjest]

øh, forloveren din gjør deg en tjeneste. La henne vite hva du tenker, så hun slipper å tro at du setter pris på det og kan si fra seg avtalen.

Hun jeg skal spørre om å bli min forlover bor i en annen by og jeg ber bare om at hun er der på dagen og skriver under på papirene. Har hun lyst til å ta turen ens ærende for å prøve kjoler med meg en dag så er jo det hyggelig, men på det skal jo mamma være med uansett.

Jeg hadde aldri visst hva jeg skulle sagt i hennes bryllup (tale) om jeg ble/blir hennes forlover, så noen tale kommer jeg ikke til å be om. Ikke kommer min kjæres forlover til å holde tale heller, han er slett ikke typen til det. Middagen blir nok med foreldrene våre sine taler regner jeg med. Vi skal heller ikke holde tale til hverandre, da tviler jeg på at gutten min møter opp på dagen om han må det :-p