Studere når man ikke aner hva?

[Gjest Osloloppe]

Jeg er 23 år og er kjempe stressa.. Alle venninnene mine er straks ferdig med bachelor-graden sin, og er klare for arbeidsmarkedet.

Jeg har alltid tenkt at jeg skal gå videre med utdanning, men siden jeg enda ikke har funnet ut hva jeg vil gå har jeg sålangt bare jobbet - i stedet for å ta lån og studere noe "bare for å begynne på noe".. Til neste år skal noen kompiser av meg på en flere måneder lang reise rundt i Asia og jeg har blitt spurt om å bli med.

Nå er spørsmålet om jeg bare skal starte på et studie for å se hvordan det går ELLER jobbe, spare penger og bli med på en fantastsik reise..

Jeg vet jeg egentlig har god tid til å studere, men føler at alle bare racer i fra meg.. Samtidig har jeg fra før et boliglån, og vil ikke ta opp studielån i tillegg uten å virkelig være innstillt på studiet jeg skal gå..

Æsj hva skal jeg gjøreeeee??

[Gjest Gjest]

Nå er jeg selv av de som har studert lenge og vel (og først hoppet av et trygt "prestisjestudium", studert noe mindre fornuftig og så gått tilbake i det sporet (men ikke samme studium) jeg begynte på først), men jeg mener det ikke er spesielt lurt å begynne å studere bare for å gjøre det.

En mulighet er dersom du jobber i en bransje hvor du trives - da kan du jo sjekke mulighetene for å studere noe som er relevant innen dette. Utdanning kan gi både tryggere, bedre betalt og mer utfordrende/interessante arbeidsoppgaver. Eller tenk over om du har stor nok interesse for noe annet du kan studere. Det går jo også an å ta f eks ex.phil, ex.fac og evt et eller annet slags grunn/årsstudium innen et område du synes virker spennende. Du trenger ikke engang ta opp eller bruke studielån dersom du har mulighet for å spare opp penger (har du råd til en flere måneder lang ferie har du antagelig råd til et år som student, dersom du planlegger).

Det er i hvert fall noen måter å gjøre det på Ellers er jeg som sagt ikke noen forkjemper for at man på død og liv MÅ studere, og jeg tror det er dumt å begynne å studere noe bare fordi det virker kjempefornuftig, men ikke interessant (for deg) i det hele tatt f eks.

[Gjest Osloloppe]

Jeg jobber ikke innenfor noe spesiellt jeg brenner for, så det gjør ikke saken noe bedre akkurat hehe..

Hvis jeg skal ha råd til å reise må jeg også jobbe minst et halvt år først også, så om jeg skal studere uten å ta opp lån blir ikke det nå til høsten i tilfelle.. "Problemet" er at jeg er så stressa på at jeg ikke har starta på noe enda, føler at jeg må kjappe meg å søke på noe til høsten.. Jeg står rett og slett bom fast her jeg er og ser ikke hvordan jeg skal komme meg ut av situasjonen heller..

I de første årene etter vgs tenkte jeg at jeg nok kom til å finne ut av hva jeg ville gå videre, men nå er jeg 23 og har ikke kommet på noe nærmere svar..

Jeg er redd for å våkne opp som 40-åring og tenke at "jeg finner det vel ut snart.."

[miC's]

Jeg synes ikke det er noe hast med å begynne å studere - man har god til på seg! OG, det er nå du har tid til å ut å reise og oppleve ting! man kan ikke dra på en 3-4 mnd's jordenrundt tur med kompiser og 1 eller 2 barn på armen..

Jeg studerer selv i utlandet - og det er helt fantastisk! jeg vet har studielån fra både FHS og fra disse årene, men jeg vil ikke bruke all min energi på å tenke på de pengene jeg skal betale tilbake. Den tid kommer, jeg lever jeg bare livet!

[Glynis]

Hvis du har tenkt på å studere siden videregående så må du vel ha kommet et stykke på vei? Hva har du utelukket? Hva slags yrke kan du se deg selv i? Hvor hardt har du egentlig jobbet med å gå igjennom aktuelle studier og fagplaner og yrkesmuligheter?

[Gjest Glør]

Jeg var i din situasjon da jeg var ferdig med vgs, og har hovedsaklig jobbet siden da, og backpacket litt og gått ett år på fhs innimellom. Og nå, ti år etter er jeg veldig glad for at jeg ikke kastet bort lånekasse-støtten og pådro meg ett stort studielån på noe jeg bare var sånn halvveis interessert i, siden jeg nå har funnet noe jeg er veldig morivert for å studere, og kommer til å begynne med det så snart økonomien er på plass. Så min erfaring er at det er ingen grunn til å stresse med det.

[Tabris]

Siden du ikke vet hva du vil studere, så ville jeg ventet. Jobb, spar opp litt penger om du kan, og reis på Asia-turen. Selv var jeg i slutten av 20-årene før jeg begynte på bachelor og har nå gått videre på master. Du er aldri for gammel til å studere.

[Gjest Osloloppe]

Hvis du har tenkt på å studere siden videregående så må du vel ha kommet et stykke på vei? Hva har du utelukket? Hva slags yrke kan du se deg selv i? Hvor hardt har du egentlig jobbet med å gå igjennom aktuelle studier og fagplaner og yrkesmuligheter?

Jo, jeg har utelukket ganske mye. Noe har jeg søkt på, men desverre for meg er det jeg kunne ha tenkt meg utrolig vanskelig å komme inn på - og det går ikke på poeng, men ferdigheter, så etter flere års avslag på søknaden har jeg vel innsett at jeg ikke er god nok til akkurat dette.

Jeg har tatt tester, vært hos rådgivere, messer, undersøkt på nett, og jeg føler jeg har gjort alt for å prøve å finne noe som passer for meg.. Det er ganske frustrerende..

Godt å høre at det er flere som startet "sent" med å studere, jeg tror nok at fordi alle mine venner har bachelorgrad blir jeg ekstra stressa.

[Gjest Gjest]

Skulle ønske jeg hadde gjort til andre ting enn å studere når jeg ikke var sikker. Gått 1 år på to forskjellige ting som jeg ikke vet om jeg kommer til å fullføre. Føler meg litt misslykka pluss at jeg kunne brukt tiden til noe annet... tid man ikke får igjen!Så anbefaler deg, om du ikke er sikker på retning, at du ikke hopper på noe mer eller mindre tilfeldig som virker ok.

[Gjest Gjest]

Følte forresten det var nederlag å ikke begynne på noe rett etter vgs.. Å bare jobbe feks å ikke "komme seg videre" føltes for meg da som noe negativt. Men det er jo ikke de som er viktig. Selv følte jeg et press til å leve opp tilforventninger som jeg håper flest mulig andre slipper. Fallhøyden blir større når man finner ut det ikke er noe. Lykke til med bestemmelsen.

[Gjest Gjest]

Jeg er 24 og blir av og til litt småstressa når jeg tenker på at jeg kunne vært ferdigutdannet for noen år siden. Men aner man ikke hva man skal studere, så er det ingen grunn til å ta opp lån og bare starte på tilfeldig valgt studie...

Dessuten, begynner man på studier nå bør de gjøres ferdig uten friår og man bør rett ut i jobb etterpå. Derfor velger jeg å gjøre akkurat det jeg vil nå: jobbe, tjene penger og reise!

Tror ikke jeg kommer til å angre på det. Plutselig sitter jeg der med full jobb, gubbe og unger. Da er det ikke lenger bare bare å komme seg ut i verden.

Hvem vet hva som skjer innen pensjonisttiden starter, jeg er for å leve og oppleve NÅ.

Jeg ville uten tvil blitt med kompisene til Asia!

Hvis du fortsetter å være veldig usikker på hvilket studie som passer deg, kan du etterhvert ta kontakt med en rådgiver/veileder.

[Gjest Zienna]

Signerer de andre her. Jeg ville ikke begynt å studere hvis jeg ikke hadde noen anelse om hva jeg ønsket å bli. Man tar jo opp studielån, og det skal tilbakebetales. Et alternativ er jo å se på de fagområdene du ikke har utelatt, og se om det er mulig å få praktisk erfaring innenfor disse. For eksempel, vil du bli lærer/førskolelærer, prøve å få jobb som lærervikar eller i barnehage, vil du arbeide innen media, så prøv å få frilanset for en lokalavis, ønsker du å jobbe med salg/markedsføring finnes det diverse salg - og telefonsalgjobber. Nei, det er ikke drømmejobben, men et sted må man begynne, og da ser man raskt om det er et fagområde man trives med.

[Gjest Osloloppe]

Følte forresten det var nederlag å ikke begynne på noe rett etter vgs.. Å bare jobbe feks å ikke "komme seg videre" føltes for meg da som noe negativt. Men det er jo ikke de som er viktig. Selv følte jeg et press til å leve opp tilforventninger som jeg håper flest mulig andre slipper. Fallhøyden blir større når man finner ut det ikke er noe. Lykke til med bestemmelsen.

Akkurat sånn har jeg følt det også, det irriterer meg at jeg blir så påvirket av at "alle" forventer at jeg skal gå høyere utdanning. Det er vel egentlig jeg selv som har forventet dette, og det er litt vanskelig for meg å innse at det ikke har blitt som planlagt. Jeg trodde jeg visste hva jeg skulle bli helt til vgs da jeg gikk faget og fant ut at jeg hadde bomma totalt. Angrer ikke på valg av fag da, men etter dette har jeg bare surra rundt uten noe spesiellt studie jeg brenner for.

Skulle jeg gi tips til meg selv hadde jeg jo sagt det samme som det fleste av dere sier; dra å reis! Plutselig er jeg høygravid (bank i bordet) og jeg vil ikke angre på at jeg sa nei til en sånn mulighet.

Det er nok denne forventningen på at jeg MÅ "komme meg videre" som gjør meg stressa, og det irriterer meg at jeg tenker så mye på det når det egentlig ikke er noe stress..

[Gjest Gjest]

Reis!!! Studere kan du gjøre senere. En ting er sikkert, begynner du å studere nå, er det mye vanskeligere å reise senere. Da begynner panikken om at du må raskt i jobb, ect og så sitter du i fella.

Så, reis, nyt livet, studere kan du gjøre senere.

[Gjest Gjest]

Ikke stress med det å skulle være ferdigutdannet så raskt i hvert fall Jeg er snart 33 og ser at mange av de som er omtrent jevnaldrende med meg holder på med utdanning nummer to, minst, eller er i en posisjon de er misfornøyd med fordi de valgte for raskt da de var ca 19. Jeg er en av disse, og selv om jeg ikke angrer på at jeg har gått noen omveier er jeg i hvert fall glad jeg ikke har studielån for alle årene jeg har studert (og kunne også tenkt meg å ha flere års arbeidserfaring enn studieår) Så lenge du er så usikker på hva du vil er det nok lurere å jobbe. Dersom det er yrker du er nysgjerrig på kan du jo prøve å få en mer eller mindre relevant jobb innenfor dette så du får mer inntrykk av om det er noe du faktisk kunne tenke deg å studere.