Svigermor har alzheimer

[Gjest Gjest_EM_*]

Hei.

For ca. 6mnd siden ble svigermor diagnosert med alzheimer og rett før jul ble hun veldig uventet enke.

Det er en veldig trist situasjon for hele familien og aller mest for svigermor selv. Hun er veldig ensom, selv om den ene sønnen hennes med barnebarrn bor like i nærheten.

Hun har ikke vært i arbeid på mange år (lenge før diagnosen kom) og er ikke lenger så syselsatt på dagene da hun ikke har noen å "stelle" for lenger. Dette gjør at hun har mye tid til å gå rundt i huset å tenke og sørge.

Er det noen som har erfaring fra en liknende situasjon?

Vil gjerne ha tips om måter å syselsette henne på som ikke innebærer for mye forpliktelser for hennes del.

Situasjonen begynner å bli litt desperat. Alt er veldig nytt og brått på for alle i familien.

[Gjest Gjest]

Kommer alt an på hvordan hun er, og hvor dårlig hun er på ulike områder, men dette er det som faller meg inn.

- Barnevakt?

- Er hun ordentlig ute og surre, sett henne til å strikke babytøy til nybarnet som "kommer til våren/høsten/vinteren" rinse and repeat.. (Løgn er ikke bra, men i enkelte ekstreme situasjoner kan det være det minst ille). Naboer med smådårlig økonomi som får barn? Der trengs det sokker vil jeg tro.

- Strikke sokker til barn i Haiti/Russland?

- Hakke grønsaker på det lokale suppekjøkkenet?

- Hage? Det er snart vår, og frøkatalogene renner inn.

- Fugler? De trenger fortsatt mat, så det kan kanskje være noe?

Ble mye strikking dette.

[Gjest Gjest_EM_*]

Kommer alt an på hvordan hun er, og hvor dårlig hun er på ulike områder, men dette er det som faller meg inn.

- Barnevakt?

- Er hun ordentlig ute og surre, sett henne til å strikke babytøy til nybarnet som "kommer til våren/høsten/vinteren" rinse and repeat.. (Løgn er ikke bra, men i enkelte ekstreme situasjoner kan det være det minst ille). Naboer med smådårlig økonomi som får barn? Der trengs det sokker vil jeg tro.

- Strikke sokker til barn i Haiti/Russland?

- Hakke grønsaker på det lokale suppekjøkkenet?

- Hage? Det er snart vår, og frøkatalogene renner inn.

- Fugler? De trenger fortsatt mat, så det kan kanskje være noe?

Ble mye strikking dette.

TAkk for svar.

Strikking er nok utelukket fordi hun ikke kan strikke. Dessuten er hun ikke så "ute" at hun glemmer alt ennå. Men takk for forslaget.

Hun snakker mye om hagen. Hele tiden egentlig. Snakker mye om at når snøen blir borte blir tingene bedre. Problemet er bare at hun bor i et helve**s kuldehøl og snøen blir nok liggende en stund til.

Hun fikk noen julegaver til jul som hun gikk og byttet i 10kg med fulefrø så fuglene får sitt stell.

Hvis det er et suppekjøkken i nærhten skal jeg se om de kan tilby henne sysselsetting!

Takk!

[Gjest Gjest]

TAkk for svar.

Strikking er nok utelukket fordi hun ikke kan strikke. Dessuten er hun ikke så "ute" at hun glemmer alt ennå. Men takk for forslaget.

Hun snakker mye om hagen. Hele tiden egentlig. Snakker mye om at når snøen blir borte blir tingene bedre. Problemet er bare at hun bor i et helve**s kuldehøl og snøen blir nok liggende en stund til.

Hun fikk noen julegaver til jul som hun gikk og byttet i 10kg med fulefrø så fuglene får sitt stell.

Hvis det er et suppekjøkken i nærhten skal jeg se om de kan tilby henne sysselsetting!

Takk!

Ingen årsak!

Kom på en ting til når jeg begynte surre med hjelpeorganisasjoner: De trenger ofte hjelp til å se over og vaske klær. Om hun er av typen som liker og "putle" med slikt kan det kanskje være noe?

[Gjest Gjest]

Slik du beskriver situasjonen ville jeg forsøkt å få henne til et bofellesskap for demente. Det er tilrettelagt på den måten at beboere har hver sin lelighet (rom med bad og kjøkken/kjøkkenkrok). Måltider spises samlet, og det er også dagligstue. Det blir lagt opp til aktiviteter som bingo,andakt, byturer osv, så lenge de klarer å være med på dette. Man unngår at den demente blir ensom og gjerne skader seg selv (glemmer komfyr, går ut av huset og ikke finner veien tilbake) og man unngår unødvendig bekymring og ansvar hos de pårørende. Det er trist når noen i familien får demens, men hvorfor ikke gjøre det beste utav det :-)

[Gjest Gjest]

Slik du beskriver situasjonen ville jeg forsøkt å få henne til et bofellesskap for demente. Det er tilrettelagt på den måten at beboere har hver sin lelighet (rom med bad og kjøkken/kjøkkenkrok). Måltider spises samlet, og det er også dagligstue. Det blir lagt opp til aktiviteter som bingo,andakt, byturer osv, så lenge de klarer å være med på dette. Man unngår at den demente blir ensom og gjerne skader seg selv (glemmer komfyr, går ut av huset og ikke finner veien tilbake) og man unngår unødvendig bekymring og ansvar hos de pårørende. Det er trist når noen i familien får demens, men hvorfor ikke gjøre det beste utav det :-)

[Gjest Gjest]

Dette er litt avsporing i forhold til sysselsetting, men alzheimer er noe som angår meg personlig da det ligger i familien.

Jeg leste om ei dame som fjernet amalgam, og ble kvitt symptomene i løpet av 1 år (tror jeg det var).

Jeg vet ikke om det er relevant for hvor langt i prosessen man har kommet, men jeg tenkte likevel jeg ville si ifra om dette.

[:-) anna]

Det viktigste er nok at hun ikke bare blir gående og surre med sitt eget. At hun har omgang med andre og har noen samtaler i løpet av en dag. Min erfaring er at ensomhet ofte kan forverre demenssykdommer. Man går i sitt eget surr og får ikke noen innspill, eller noen som retter opp når man husker feil. Og det i seg selv forverrer sykdommen.

Frivillighetssentralen kan være en bra ting. De har både besøksvenner og forskjellige arrangementer. Gå tur-grupper etc. Og det er frivillig. Om det er vanskelig å snakke om sykdommen kan man henge det på at hun nettopp er blitt enke.

Dere bør også snakke med legen hennes om hvilke tilbud som finnes for demente i hennes nærmiljø. Det vil også være nyttig å vite for senere i sykdomsprosessen, om hun ikke er "der" ennå. Mange steder har de f.eks dagtilbud for demente som er hjemmeboende. En i min familie stortrivdes på et slikt tilbud. Han ble hentet i sin leilighet, kjørt til et sykehjem, der de hadde et arrangement i en dagligstue i noen timer et par ganger i uken, og ble kjørt hjem. Jeg vet ikke egentlig hva de gjorde. lese avisa, snakke sammen, sang etc. Da han senere måtte få plass på det samme sykehjemmets demensavdeling, gjorde det overgangen mye enklere at han allerede var kjent der.

Om hun er mye friskere enn det kan det jo evt være aktuelt å få henne med i et hagelag.

[Gjest Gjest_EM_*]

Vi vil vel foreløpig vente med å få henne på hjem da hun er relativt oppegående ennå. Sykdommen gir mest utslag i "quirks" som at hun hele tiden vil lage kaffe og gir oss 3 forskjellige kaffekopper og til stadighet glemmer å faktisk _lage_ kaffen. Og så ommublerer hun litt...

Vi frykter at å flytte henne akurat nå vil gjøre vondt værre da det tross alt er hjemmet til henne og svigerfar. Det er det som knytter henne til sin avdøde mann akurat nå.

Amalgan ja... Har det sjøl... Det må vi sjekke ut! Hvor leste du dette?

Frivillighetsentralen! Check!

Takk for alle svar! Det er veldig godt å få inspill utenifra!

[Gjest Gjest]

Amalgan ja... Har det sjøl... Det må vi sjekke ut! Hvor leste du dette?

Jeg mener jeg leste det et eller annet sted i denne linken http://www.noamalgam.org/index.php?page=amalgam.

Mangel på vitamin D er også hyppig funnet hos pasienter med alzheimer. Bestemor har alzheimer, men det har kommet så langt at hun sitter bare på et hjem og rører. Kjenner ikke igjen noen. Hadde bestemor fortstt hatt forstand, hadde jeg kjempet for å få fjernet fyllingene hennes og prøvd alternative metoder for å avgifte kroppen for tungmetaller. Men når man er i en slekt hvor "alt legen sier er riktig, det finnes ikke annet", da blir det ikke så lett.

Jeg har nettopp fjernet alle mine fyllinger, det føles som en enorm lettelse med tanke på fremtiden. Dyrt, men kan skrive av på skatten hvis man får et lite skriv fra lege