Gjeldsslave

[Gjest Gjest]

Hold deg til TS sin sak og ikke min er du grei.

Okei man da kan du også holde deg til TS sin sak uten å komme med påstander som er langt ute på viddene.

[Gjest Gjest]

Jeg er på siste året i en gjeldsordning. Må innrømme at hadde jeg visst hvordan det kom til å bli, så hadde jeg prøvd mye hardere å komme til enighet med kreditorene. Synes årene har vært et helvete øknomisk, det har blitt så lite igjen at det er helt tragisk. Fem år er også LANG tid. Ingen bør fremstille dette som en dans på roser, for meg har det vært tvert imot.

[Wonders]

gjest over meg, jeg er helt enig. Gjeldsordning er rent helvete for de som er vant til å ikke ha kontroll. Her skal det mye til å få noe slikt. Kommunalt eller fra privat bedrift.

Men husk; den løses opp så fort du ikke fyller kravene!

Prioriterer du feil mister du denne ordingen, for denne er ikke som beskyttelse, den er for de sterkt trengende. Så det er mye du er helt nødt til å gjøre riktig fremover!

Endret 16. februar 2010 av Wonders

[Gjest tv]

Luksusfellen søker nye deltakere nå - kanskje en "siste" utvei?

[Gjest Gjest]

Kanskje en mager trøst, men du har i hvert fall evne til å prøve å løse problemet ditt! Det er ikke alle som klarer det engang, så det er et viktig første skritt.

Det kan være at du trenger å øve på "hvordan takkle bekymringer". Et lite tips fra meg her er at det blir ikke noe bedre om du bekymrer deg. Innkasso-mannen kommer ikke til å holde seg mer unna selv om du sitter ved vinduet og speider ut. Han kommer når han kommer. Det er faktsik ikke noe du kan gjøre med det. Ei eller hvem som ringer deg. Samme hvor mye du tenker på, og bekymrer deg, over hvem som vil ringe deg de neste fem minuttene, så utgjør det faktisk ikke noe endring av situasjonen. Du må ta DET problemet NÅR det kommer. Dette virker utrolig banalt, men prøv å "dytt bort" bekymringen når den kommer.

Situasjon: du sitter hjemme og bekymrer deg for at inkassomannen skal ringe. Tenk: "om jeg sitter her å bekymrer meg, vil det føre til at han da ikke ringer? Vil det gjøre situasjonen jeg nå er i noe bedre?" Det riktige svaret er så klart nei.

Du kan også prøve å sette av et visst klokkeslett til alle bekymringene dine. Når bekymringene kommer tenker du: Nei, nå skal jeg ikke tenke på det. Bekymringer og arbeid rundt økonomi skal jeg tenke på mellom klokken 18 og 19 (vet ikke hvor mye tid du trenger hver dag for å arbeide med økonomien). Da skyver du alle bekymringene dine over til dette klokkeslettet. Så mellom klokken 18 og 19 setter du deg ned og gjør en innsats med økonomien, og lar bekymringene flyte. Men de bekymringene som kommer etter klokken 19 må vente til neste dag. Dette høres ganske merkelig ut, men det fungerer faktisk!

Du kan også be fastlegen din om en pykolog, han/hun kan hjlpe deg med hvordan du skal takle situasjonen du nå er i.

Ønsker deg masse lykke til!

[Alison]

Helt feil. Problemet vårt var at min mann visste om dette. Det var snakk om ett avdrag på huset, og på grunn av en feil så fikk han bare kvart lønn den måneden. Da han oppdaget dette etter halvannen måned så fikk han helt panikk og turde ikke fortelle meg tingenes tilstand. Jeg fikk vite om det da jeg fikk telefon fra inkassorfirmaet etter to måneder.

Mannen fikk avtalt time med banken og gikk dit for å få refinansiert. Da kom sjokket, lånet i sin helhet var overført inkassofirmaet, så vi fikk beskjed om å forholde oss til dem heretter .. DA startet et halvt års helvete for min del, ingenting nyttet, alt var steilt til tross for at vi hadde sikkerhet i bøtter og spann - i tillegg til de nevnte aksjepostene - som selvsagt banken burde ha sett på før de sendte lånet til inkasso. Aksjepostene mine stod på VPS-konto i nettbanken - åpent for alle med innsyn.

Mer skal jeg ikke fortelle her, dette er en sak jeg kommer til å ta videre i banken nå når jeg endelig har fått alt skiftet over til ny bank.

Bankene har ikke lov til å ta penger fra annen konto enn den som er oppgitt som belastningskonto. Dette er hjemlet i lovverket. Det hjelper ikke om det står aldri så mye penger på en annen konto. Bankene sender purringer for å gjøre oppmerksom på at lånet ikke er ajour. Hvis kunden fremdeles ikke ordner opp blir lånet sendt til inkasso. Da er det inkassofirmaet og ikke banken du må forholde deg til. Får du til en avtale med inkassofirmaet kan banken være villig til å ta lånet tilbake.

Det er din mann som har rotet det til. Å skylde på banken blir helt feil. Ut fra det du skriver har ikke banken gjort noe feil.

[Gjest Individualisten]

Synes årene har vært et helvete øknomisk, det har blitt så lite igjen at det er helt tragisk. Fem år er også LANG tid. Ingen bør fremstille dette som en dans på roser, for meg har det vært tvert imot.

Men for veldig mange som havner i et økonomisk uføre har tiden før man erkjente at man hadde økonomiske problemer vært en dans på roser. Jeg er lei for det, men jeg klarer ikke å synes synd på dem som lever herrens glade dager, kjøper det de vil av klær, sko og biler og spiser på resturant flere dager i uken. Alt på kreditorenes regning. Og så etterpå sutrer og klager når pengene må betales tilbake.

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, gjest, men jeg har i alle fall flere bekjente som har hatt dårligere økonomi, men likevel høyere levestandard enn meg i flere år, før smellen plutselig kom når gjelden skulle gjøre opp. Da var de ikke like høye på pæra lengre...

For dem som har levd et liv der de har danset på roser for kreditorenes penger, er det ikke rart at hverdagen treffer dem med et smell. Men face it, hverdagen er ingen dans på roser for de fleste av oss, vi må bare bite tennene sammen og få lønnen til å strekke så langt det går...

[Gjest Ts NN]

Men for veldig mange som havner i et økonomisk uføre har tiden før man erkjente at man hadde økonomiske problemer vært en dans på roser. Jeg er lei for det, men jeg klarer ikke å synes synd på dem som lever herrens glade dager, kjøper det de vil av klær, sko og biler og spiser på resturant flere dager i uken. Alt på kreditorenes regning. Og så etterpå sutrer og klager når pengene må betales tilbake.

Jeg sier ikke at dette gjelder deg, gjest, men jeg har i alle fall flere bekjente som har hatt dårligere økonomi, men likevel høyere levestandard enn meg i flere år, før smellen plutselig kom når gjelden skulle gjøre opp. Da var de ikke like høye på pæra lengre...

For dem som har levd et liv der de har danset på roser for kreditorenes penger, er det ikke rart at hverdagen treffer dem med et smell. Men face it, hverdagen er ingen dans på roser for de fleste av oss, vi må bare bite tennene sammen og få lønnen til å strekke så langt det går...

Jeg er langt på vei enig med deg faktisk. Men nå har jeg aldri vært "høy på pæra" eller levd livet på kreditt. På 8 år har jeg vært på tilsammen 3 ukesturer til "syden", og ellers ikke undt meg noe som helst - dette gjelder også FØR dette økonomiske marerittet begynte. Jeg har forståelsen av at mange tror at "alle" med gjeldsproblemer har levd livets glade dager, men sånn er det faktisk ikke. Tror de fleste bruker mer på materielle ting enn det jeg noengang har gjort ihvertfall.

Når dette er sagt, så må jeg si at ting føles litt lettere i dag. Jeg har fått snakket med Namsmannen i dag og har avtalt møte med de i neste uke, samt at jeg i samme uke også skal på møte med gjeldsrådgivningen i kommunen. Så ting begynner å skje nå

Og for meg fremstår en gjeldsorning som en gavepakke som jeg skal bli utrolig glad for å evt. få. Jeg forstår at man ikke lever luksuriøst, men det gjør jeg da virkelig ikke nå heller....TENK å ha penger til mat og buss etter at regningene er betalt!!!!For en luksus!!!!! Jeg forventer faktisk ikke mer enn det, og det får jeg med en gjeldsordning. For ikke å snakke om å slippe angsten for alt fra ukjente biler, posten osv. Skal bli himmelsk å få roen og tryggheten tilbake!!!DET er det jeg ser frem til - dårlig råd eller ikke.

Og til deg kjære innskriver som kom med gode råd ang å hvordan mestre bekymringer: tusen takk Nå har det seg slik at jeg selv jobber i et yrke hvor jeg selv gir de samme rådene som du ga meg(jada...livets ironi... ), og for egen del tror jeg at de fungerer bra. Men for meg er det tydeligvis en grense for hvor lenge det fungerer - det har fungert fram til den siste tiden, men når endel andre utfordringer kommer i tillegg, samt at dette har pågått over flere år, så har det blitt en stopp for meg nå. Men igjen - ser et lys i tunnelen nå. Ikke minst var det utrolig godt å snakke med en overraskende hyggelig og imøtekommende namsmann i dag

[Gjest tsNN]

Hmm... føler for å presisere at uansett årsak så er det likevel min feil at ting har blitt som det er blitt. Det er mitt ansvar å sørge for en løsning, og jeg er ydmyk i forhold til å skulle få en slik ordning.

Jeg mener at vi som sitter i dette klisteret skal være såååå glad for at det finnes slike ordninger, og igjen: tenk å slippe angst og andre psykiske og sosiale problemer man ofte har i kjølvannet av gjeldsproblemer. Bare det er en gave i seg selv!!!

[Gjest Namsmannen]

De aller fleste som jobber hos namsmannen er faktisk hyggelige!

Det aller, aller beste du kan gjøre er å ta kontakt med kreditorene dine, eller namsmannen dersom saken har gått så langt. Alt dette med å "sette av ei tid til å bekymre seg" høres dumt ut for min del.

Du trenger da ikke bekymre deg! Dersom inkassomannen kommer på døra forteller du ham hvordan situasjonen er; du har ingen mulighet til å betale nå, men det jobbes med saken, og du gjør så godt du kan. Det er jo et ærlig og oppriktig svar. Hva mer kan han forvente?

Dersom du kontakter dem vil ikke de ha noe behov for å kontakte deg, og dermed kan du slappe av og la angsten slippe.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Trude_*]

Bankene har ikke lov til å ta penger fra annen konto enn den som er oppgitt som belastningskonto. Dette er hjemlet i lovverket. Det hjelper ikke om det står aldri så mye penger på en annen konto. Bankene sender purringer for å gjøre oppmerksom på at lånet ikke er ajour. Hvis kunden fremdeles ikke ordner opp blir lånet sendt til inkasso. Da er det inkassofirmaet og ikke banken du må forholde deg til. Får du til en avtale med inkassofirmaet kan banken være villig til å ta lånet tilbake.

Det er din mann som har rotet det til. Å skylde på banken blir helt feil. Ut fra det du skriver har ikke banken gjort noe feil.

Jeg vet veldig godt at de ikke kan ta penger fra en annen konto, men de har lov til å foreslå dette før ting blir så galt at de pengene ikke rekker lenger.

For oss er alt ordnet, så vi lever godt og trygt nå. Vet at det selvsagt var min manns feil, noe han ikke legger skjul på heller, men uansett så har banken vært svært lite fleksibel og ihvertfall ikke opptrådd løsningsorientert. Alle kan miste hodet, og det var ALDRI noensinne fare for at banken skulle tape penger, langt derifra. Vi hadde lån på under 50% av takst.

Joda - banken tok tilbake lånet, men da hadde det kostet oss dyrt, svindyrt. Inkassofirmaet var IKKE interessert i å hjelpe, de var kun ute etter å melke oss for penger. Renten på lån til inkasso ligger omtrent 3 ganger bankens renter på utlån, så hadde det ikke vært for at vi tross alt er ressurssterke mennesker med god økonomisk plattform, så hadde hele seansen vært katastrofal.