Datter vil flytte - vi nekter.....

[Ladylucky]

Ser du får mange svar her, men jeg vil prøve å skrive ett svar da jeg har vært i samme situasjonen selv (som datter). Jeg er idag 25 år gammel og flyttet hjemmefra av eget valg da jeg var 16 år gammel. Måtte ikke, familieforholdene mine var det ingeting å si på, det var bare ett valg... Det positive med at jeg gjorde det var at jeg ble mer selvstendig og moden (...kanskje også negativt?).

Ï dag angrer jeg på det valget jeg tok. Jeg angrer på at jeg ikke bodde hjemme fram til jeg var nødt til å flytte pga evt utdanning o.l. Jeg skulle ønske jeg hadde bodd hjemme og heller lagt av penger til senere i livet, og heller levd som en normal tenåring.

Så den dagen MIN datter evt kommer å sier noe lignende, så kommer jeg faktisk til å nekte henne det. Ansvar og voksenlivet kommer raskt nok som det er.

[Amys]

Jeg hadde planer om å flytte (~40 mil hjemmefra) for å gå på vgs da jeg var 16, og fikk sånn delvis støtte hjemmefra. Dvs, foreldrene mine var ikke akkurat overbegeistret, men de lot meg få lov hvis det var slik at jeg virkelig ville dette.

Et par måneder før skolestart fant jeg ut at jeg likevel ville fortsette på skolen hjemme (tror jeg kom til at det var litt småskummelt å flytte likevel).

Men hvis foreldrene mine ikke hadde latt meg få lov hadde jeg definitivt nektet å gi meg, og flyttet samme hva de sa (kan nok være litt sta til tider... ).

Nå er dette selvfølgelig litt avhengig av hvordan datteren deres er, men jeg synes iallfall dere skulle la henne få lov til å prøve hvordan det er å klare seg selv, i verste fall kan hun bare flytte hjem igjen og fortsette med skolen i hjembyen

[Gjest Tenåringsmor]

Hei alle, og takk for mange svar og innspill :-)

Saken har løst seg nå, og den løste seg som følger:

Jeg tok en skikkelig prat med henne i går da vi var alene hjemme.

Snørr og tårer rant på min datter, men jeg forklarte henne hva det ville innebære å bo for seg selv, og jeg sa at jeg og pappan hennes ikke ville tillate henne å flytte.

Nå ser jeg at noen her skriver at hun kan velge å flytte selv om vi nekter....og her er jeg litt usikker altså....hun fyller 17 til høsten og det er en stund til hun er myndig. Det er ingen dårlige forhold i hjemmet og ellers ingen sosiale eller personlige grunner for henne å flytte. Så jeg føler meg virkelig usikker på om hun KAN velge å flytte selv om vi nekter.

Uansett, samtalen endte med at døren til rommet hennes smalt igjen, og hardrockmusikk ble skrudd opp på full guffe.

Det gikk et par timer, og så kom hun ned igjen.

Det som var det merkelige var at hun da var blid som ei sol og veldig tilfreds i væremåten!!!

Jeg og samboer bare tittet skrått på hverandre, men var veldig glade for denne reaksjonen.

Vi tror nemlig at hun har blitt utsatt for et ganske stort press fra denne venninnen som hun skulle ha bodd sammen med.

Venninnen har til dels ganske slitsomme hjemmeforhold og vil VEKK.

Vår datter er på en måte hennes billett UT, og jeg tror det har vært vanskelig for henne å stå imot alle fristende argumenter.

Men nå sa vi NEI, og selv om hun ble ganske opprørt så kan det virke som om hun synes det er en lettelse å slippe å ta stilling selv.

I går kveld satt hun her sammen med oss og koste seg med fredagsgodt og gledet seg til å se på OL som har begynt.

Hun virket veldig lettet og rolig.

Kanskje fordi at hun nå har klare retningslinjer?

I kveld skal hun ut med en potensiell kjæreste også, og denne kjæresten kunne ikke ha blitt med på et ev. flyttelass. ;-))

Hun reagerte sterkt med en gang, men det gikk fort over, og jeg tror kanskje reaksjonen kom først og fremst av at vi grep inn i hennes liv, ikke at vi nektet henne å flytte.

Dere vet, hun føler nok at hun begynner å bli voksen og da er det opprørende å oppdage at hun faktisk ikke ER helt voksen enda....

Hun befinner seg ved et veikryss hvor hun er litt stor, og litt liten, og kanskje var det bare godt at noen tok valget for henne?

Kan legge til at hun har en søster som bare er litt yngre enn henne, og de er tett knyttet sammen.

Tror ikke det ville vært så lett å flytte fra henne...

Som sagt....takk for alle svar og innspill!! :-)

[Gjest Tenåringsmor]

PS....

Har sjekket nå.

Vår datter kan ikke flytte hjemmefra før hun er 18 uten vårt samtykke.

Det skal spesielle forhold til for at en 16-åring skal kunne flytte hjemmefra uten vår tillatelse, f.eks vanskelige forhold i hjemmet.

Det holder ikke at hun synes det er kult og spennende å flytte til et annet sted.

Det holder ikke engang at et ev. studievalg ikke finnes nær hjemmet.

[Gina_]

PS....

Har sjekket nå.

Vår datter kan ikke flytte hjemmefra før hun er 18 uten vårt samtykke.

Det skal spesielle forhold til for at en 16-åring skal kunne flytte hjemmefra uten vår tillatelse, f.eks vanskelige forhold i hjemmet.

Det holder ikke at hun synes det er kult og spennende å flytte til et annet sted.

Det holder ikke engang at et ev. studievalg ikke finnes nær hjemmet.

Jeg syns du skal la henne få gjøre det hun har lyst til, og ikke nekte henne å flytte. Håper det er som du sier at hun følte det som et press fra venninnen, og at hun nå er fornøyd med å bo hjemme litt til.

Hilsen en som selv flyttet hjemmefra som 17-åring, og flyttet sammen med samboeren sin.

[Gjest Tenåringsmor]

Jeg syns du skal la henne få gjøre det hun har lyst til, og ikke nekte henne å flytte. Håper det er som du sier at hun følte det som et press fra venninnen, og at hun nå er fornøyd med å bo hjemme litt til.

Hilsen en som selv flyttet hjemmefra som 17-åring, og flyttet sammen med samboeren sin.

Vel, jeg synes ikke at en 16-åring skal få flytte hjemmefra sånn uten videre, selv om hun har lyst.

Det holder ikke med argumenter som:

- Det er så kult å bo i en stor by

Jeg anser at jeg er uansvarlig som forelder hvis jeg lar min tenåring sette utdanningen på spill fordi hun vil ha det gøy med ei venninne.

For hun risikerte nemlig å bli stående alene med en leilighet i en annen by, og det hadde hun ikke klart økonomisk.

Denne venninnen konkurrerer med 150 andre om 24 skoleplasser....

Saklige argumenter hadde vært greit, da skulle jeg ha lyttet og virkelig vurdert å la henne flytte.

Men hun kan ta den utdanningen hun ønsker 3 mil fra hjemmet vårt, grunnen til at hun vil flytte er ikke utdannig, grunnnen er den kule storbyen og fester i helgene.

Praktiske ting som møbler, husleie og annet er ikke ofret en tanke :-)

[venus_]

Jeg tror dere har tatt det rette valget. Om hun ville flytte bort pga festing ville det nok syntes godt på vitnemålet hennes, og kanskje ødelagt for henne videre.

[Gjest tyttebær]

Din datter skal velge skole på vigo (på internett). Det er der valget blir tatt, og det kan endres på frem til 1.mars.

Hva hun har valgt på 1.valget er vel klin umulig for deg å vite.

Dersom datteren din velger skolen som ligger langt hjemmefra, og kommer inn der har hun ikke uten videre noen skoleplass på skolen "hjemme"!

Som igjen vil si: kommer hun inn på "borteskolen" og dere nekter henne og flytte kan det hende at hun må gå hjemme om dagane i stedet for å være på skolen, fordi hun ikke får noen plass på skolen "hjemme".

Så mye her kan datteren din styre selv - kanskje det var derfor hun var så blid da hun kom ut av rommet? Fordi hun hadde vært på vigo og endret til den andre skolen?

Så tenk over det: dere kan nekte henne å flytte, men da kan det være dere nekter henne å gå på skole også!

Jeg var i akkurat samme situasjon når jeg skulle velge 3.året på vgs. Jeg valgte skolen jeg ville gå på langt hjemmefra på 1.valget, og hadde andre skoler langt borte på 2. og 3. valget.

Mine foreldre ville nekte meg å flytte siden jeg ikke var blitt 18 enda, men jeg kom inn på skolen jeg ville, det var heller ikke ledige plasser på skolen hjemme, og det ble til at jeg måtte flytte for å gå på skole! Og det er forøvrig noe verken jeg eller mine foreldre angrer på i ettertid, da karakterene aldri har vært så gode som det året!

[Gjest Gjest]

Jeg ser at flere fremstiller det som om foreldre er maktesløse ovenfor sine mindreårge barn. Det er de absolutt IKKE.

Jeg ville i første omgang snakket med rådgiver/sosiallærer om saken på den skolen nærmest hjemmet og bedt om råd/hjelp.

[Gjest gjesteleser]

Så mye her kan datteren din styre selv - kanskje det var derfor hun var så blid da hun kom ut av rommet? Fordi hun hadde vært på vigo og endret til den andre skolen?

På seg selv kjenner man andre...

Det kan hende du ville oppført deg så sleipt og nedrig mot foreldrene dine, og kommet triumferende ut fra rommet fordi du visste at du skulle tvinge igjennom viljen din, uten å informere dem.

Men jeg tror ikke du skal gå ut fra at denne datteren er nøyaktig sånn som deg.

Jeg tror foreldrene til denne jenta kjenner henne bedre, og moren har skrevet sin tolkning av det som skjedde.

Jeg tror hun har rett.

Det kan ha vært en lettelse for denne jenta at foreldrene viste seg som konsekvente og forutsigbare.

Og kanskje er jenta voksen nok til at hun reflekterte litt over saken inne på rommet sitt. Kanskje bestemte hun seg for å ta seg sammen etter utbruddet sitt, og være hyggelig mot familinen sin, selv om hun ikke fikk flytte akkurat nå.

Det kan også hende hun tekstet med veninnen inne på rommet, og fortalte at foreldrene sa nei, og at presset ga seg fordi veninnen godtok at det ble nei til flytting.

[Momseguri]

Jeg hadde en slik vennine (vanskelige hjemmeforhold, ville ut/på fest/flytte) selv da jeg var i tenårene, og jeg syntes ihvertfall det var veldig deilig å kunne "skylde på" at jeg ikke fikk lov når hun ville dra meg med på ting jeg egentlig ikke ville selv. Selvfølgelig ville hun bare at jeg skulle snike meg ut da, men med soverom i tredje etasje var det ikke så lett Og å snike-flytte går ihvertfall ikke ann

[Gjest Gjest_sjokolade_*]

Jeg er tenåring selv (okei 19 da, snart 20, men uansett...), og jeg synes dere gjorde rett i å si nei til henne. Når man er 16 år er det lett å være veslevoksen og bare tro det er glamorøse deler ved voksenlivet. Hun ville kanskje bort for seg selv og leve livet, men med alle de utgiftene hun hadde fått, hadde ikke hun kunne levd det "kule" voksenlivet så altfor godt.

Og det å skaffe seg jobb som 16-17 åring i en storby er vanskelig, da det er stor konkurranse om jobber der. Spesietl hvis det er en storby med flere videregående skoler i tillegg til universitet/høgskole. Dessuten er det større konkurranse om skoleplassene i de store byene.

Nei, hun vil nok ha et mye mindre komplisert liv hvis hun fullfører vgs hjemme, og kan vente enda et par år med å vokse opp.

Ungdommer trenger faktisk litt begrensninger. Selvfølgelig må man få ta sine egne valg og gjøre sine egne feil og dermed forata sine egne vurderinger, slik at man lærer. Det at man bare nekter ungen sin å gjøre alt mulig, gjør kanskje at ungen går på et smell når den blir eldre og ikke klarer å møte voksenlivet. Men det at man gir ungen sin totalt frie tøyler på alle måter, vil nok for enkelte få dårlige resultater, da den enkleste løsningen ofte er den som blir valgt.

Og jeg husker selv da jeg var i 14-16 års alderene og hvor godt det faktisk var når foreldrene mine satte ned foten i blant, når det kom til ting jeg følte meg presset til men ikke turte å si nei til selv. Venner har stor makt.

[Gjest Gjest_blåbær_*]

Mine foreldre ville nekte meg å flytte siden jeg ikke var blitt 18 enda, men jeg kom inn på skolen jeg ville, det var heller ikke ledige plasser på skolen hjemme, og det ble til at jeg måtte flytte for å gå på skole! Og det er forøvrig noe verken jeg eller mine foreldre angrer på i ettertid, da karakterene aldri har vært så gode som det året!

Nå var vel ikke poenger her at jenta vile flytte for å bevise at hun kunne være selvstendig og få gode karakterer.

Poenget var vel at moren skjønte at datteren ikke hadde noen realistisk forestilling om hvordan hverdagslivet skulle gå i hop dersom hun flyttet inn sammen med en (ustabil) venninne.

Så ville moren beskytte datteren mot å gå på en smell økonomisk,oppleve krise i vennskapet og gjennomgå mye slit som hun ikke var forberedt på.

I innlegget ditt skriver du at datteren kan risikere å bli uten skoleplass hvis førstevalget hun har oppgitt på "vigo" er skolen hun måtte flyttet for å gå på.

Men jeg mener at hvis hun velger en skole uten å ha råd til å flytte til studiestedet, får hun skylde seg selv og ta konsekvensen av at hun valgte et urealistisk alternativ uten foreldrenes samtykke.

Da får hun gå hjemme og takke seg selv for sitt dumme valg.

Dessuten behøvde hun ikke gå hjemme, men kunne ta en jobb i stedet, når hun hadde valgt en skole hun visste at hun ikke hadde foreldrenes samtykke for å begynne på. Så fikk hun prøve hvordan det er å tjene pengene man trenger.

Du skriver det gikk bra for deg, men du skriver ikke hvor mye ekstra penger foreldrene dine måtte ut med for at du skulle få viljen din

[Gjest Gjest]

Når man er 16 år er det lett å være veslevoksen og bare tro det er glamorøse deler ved voksenlivet.

Vil ikke akkurat si at jenta det er snakk om her virker veslevoksen, heller ekstremt umoden og naiv. Er da vel ikke vanlig å være sånn i en alder av 16?

[Gjest tyttebær]

Du skriver det gikk bra for deg, men du skriver ikke hvor mye ekstra penger foreldrene dine måtte ut med for at du skulle få viljen din

Ikke et rødt øre! Jeg var sta, og de var sta, men de lot meg flytte, men jeg måtte klare meg selv! Jeg tok meg jobb hele sommeren før jeg flyttet for å spare penger, og fikk jobb på en mix-kiosk på plassen jeg flyttet. Jeg tjente 12 000 brutto i mnd, og hadde 9000 utbetalt. Jeg hadde hybel inkludert strøm til 4000 i måneden, og de 5000 siste pengene brukte jeg på mat, skolesaker, diverse annet + jeg betalte førerkort selv mens jeg gikk på skole det året.

Jeg fikk ingen støtte av lånekassen, da de mente at mine foreldre tjente for godt. Jeg jobbet og stod på å lærte hvordan det er å klare seg i livet. Mine foreldre regnet med jeg kom til å slutte på skolen fort siden jeg ikke fikk noe form for støtte, hverken av de eller lånekassen. Men jeg ville vise at jeg kunne. Og det er fullt mulig.

Nå er det snart 3 år siden jeg var ferdig på skolen. Jeg tok aldri noen mer utdanning, pga jeg fikk jobb i oljebransjen som vikar den sommeren jeg var ferdig, og de ville ha meg fast, så jeg sitter nå på en finfin årslønn. Jeg har hus, bil og båt, og jeg og min samboer venter vårt første barn.

Jeg har fint klart meg, men så selvstendig hadde jeg aldri blitt om jeg ikke hadde tatt det valget den gangen.

Denne jenten følte kanskje bare et press fra venninnen sin, men om hun hadde fått flyttet måtte hun uansett ha lært på "den harde måten"! Noen ganger trenger man jo det.

Noen vil sikkert tenke hva vi vil gjøre når vår datter blir i den alderen. Men vi har ingen valg. Vi bor på landet, nærmeste skole ligger 2 timer unna med båt (3,5 med buss), og her må barna flytte når de begynner på videregående skole. Da er de bare 16 år, og de som er fødd sent på året er bare 15.

Og når det er sånn er jeg glad jeg flyttet tidlig hjemmefra selv (selv om jeg var 2 år eldre), for da vet jeg at det går!

Men uansett.. når det gjelder denne saken har folk forskjellige meninger - og jeg har min!

[Gjest Gjest]

Jeg har noenlunde lik historie som tyttebær.

Jeg fant ut at jeg skulle flytte hjemmefra da jeg var 17. Jeg flyttet til en annen by, i et annet fylke. Pappa sa greit, men at jeg måtte ordne det praktiske selv.

Og det gjorde jeg. Jeg skaffet meg leilighet og jobb og klarte meg veldig fint. Jeg droppet ut av skolen dog, men jeg klarte meg likevel. Nå er jeg 27 år, holder på med utdannelse (endelig) og skal gifte meg. Og jeg har enda ikke lånt eller fått en eneste krone av foreldrene mine. Det er mulig, men de fleste gir nok fort opp etter å ha møtt på problem etter problem og innser at det faktisk ikke er så gøy å flytte ut så tidlig likevel. Man finner hvertfall ut fort nok om hun er klar for å flytte ut.

[Gjest Gjest_blåbær_*]

Ikke et rødt øre! Jeg var sta, og de var sta, men de lot meg flytte, men jeg måtte klare meg selv! Jeg tok meg jobb hele sommeren før jeg flyttet for å spare penger, og fikk jobb på en mix-kiosk på plassen jeg flyttet. Jeg tjente 12 000 brutto i mnd, og hadde 9000 utbetalt. Jeg hadde hybel inkludert strøm til 4000 i måneden, og de 5000 siste pengene brukte jeg på mat, skolesaker, diverse annet + jeg betalte førerkort selv mens jeg gikk på skole det året.

Jeg fikk ingen støtte av lånekassen, da de mente at mine foreldre tjente for godt. Jeg jobbet og stod på å lærte hvordan det er å klare seg i livet. Mine foreldre regnet med jeg kom til å slutte på skolen fort siden jeg ikke fikk noe form for støtte, hverken av de eller lånekassen. Men jeg ville vise at jeg kunne. Og det er fullt mulig.

Du beskriver jo her at du jobbet og stod, og sier ikke noe om at du holdt mest på med festing; som jo var det denne jenta hadde tenkt å bruke dagene sine til.

Så da er vel ikke hun akkurat lik deg, allikevel...

Jeg må si jeg beundrer foreldrene dine, som holdt hodet kaldt og lot være å sette inn ekstra penger når du opplevde små og store kriser undreveis, slik at du måtte ta konsekvensen av valget ditt.

Fint for deg at det gikk så fint, og at du fikk så bra jobb uten noe mer utdanning.

Jeg unner deg det, selvsagt, men jeg tror fortsatt ikke at denne jenta det var snakk om her er akkurat lik deg, eller at alle andre ungdommer er det.

Spørsmålet fra trådstarter var vel i grunnen om denne jenta kunne flytte uten tillatelse. Og jeg forstår at du synes det er bra å overkjøre foreldrene . Jeg er ikke enig i at det alltid er best å slåss med foreldrene, og det er min mening.

[Gjest flyttet ut som 16-åring]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 år. Kunne gått på skole nærmere hjemmet, men den linjen jeg ønsket gå var lengre vekk.

Foreldrene mine hjalp meg finne plass å bo, barnebidraget gikk til å betale husleie. Ellers klarte jeg meg med stipend. Tok IKKE lån.

Jeg tok også sertifikat i denne perioden. Jeg besøkte foreldrene mine enkelte helger.

Resultat: jeg tok tidlig ansvar for meg selv, har god økonomisk sans, og er selvstendig og trygg på meg selv.

16 og 17-åringer kan godt flytte hjemmefra med støtte fra foreldre. Men er enig i at i dette tilfellet så gjorde nok mor rett. Flytte vekk for å feste blir litt drøyt.

[Gjest Gjest]

PS....

Har sjekket nå.

Vår datter kan ikke flytte hjemmefra før hun er 18 uten vårt samtykke.

Det skal spesielle forhold til for at en 16-åring skal kunne flytte hjemmefra uten vår tillatelse, f.eks vanskelige forhold i hjemmet.

Det holder ikke at hun synes det er kult og spennende å flytte til et annet sted.

Det holder ikke engang at et ev. studievalg ikke finnes nær hjemmet.

Har dette blitt endret? Er man over 15 så hadde man før rett til selv å velge utdannelse, noe jeg vet har blitt brukt som en nødløsning for å komme seg bort uten å involvere barnevern ol som er søster til mor osv.

[Gjest lll]

Videregående består av GK, VK1 og VK2.

Ikke nå lenger. Nå heter det Vg1, Vg2 og Vg3.