Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg fullførte i fjor en illustrør-utdanning, men forsto raskt at det ikke var veien å gå. Ikke eier jeg kreative evner, ikke har jeg stor interesse for faget lenger og jeg har heller ikke ønske om å legge mye energi i å arbeide meg oppover i en bransje som jeg ikke har interesse av å være i. Jeg ser at mitt valg av fagfelt er smalt, det innskrenker følgelig mulighetene for å kunne bruke denne utdanningen til noe annet.

Det siste året har jeg brukt til å ta opp fag fra videregående og å jobbe med salg-og kundebehandling. Jeg har vært på utdanningsmesse og snakket med studieveileder og karriererådgiver. Jeg ble da forespeilet en karriere som lektor/lærer ettersom jeg er utadvendt, liker muntlige presentasjoner og kan å lære fra meg, jurist av samme grunner, samt at jeg er god på å sile ut viktig informasjon og å formulere meg skriftlig/muntlig, økonom fordi jeg er strukturert og ønsker en utdanning som i motsetning til min forrige bomskive fører meg noe sted, selv om jeg skulle angre meg i ettertid.

Av disse yrkene er det vel først og fremst jurist og økonom som frister. Jeg har lest om studiene, snakket med studenter på utdanningsmessene, men søker også innspill fra andre juss/økonomistudenter. Jeg må vel presisere at jeg ser for meg studier i finans eller bachelor i økonomi og administrasjon på BI. Ren sivøk blir for teknisk, tenker jeg.

Det jeg lurer på er:

1. Hva gjorde at du valgte den utdanningen du endte opp med?

2. Hvordan var det å fullføre utdanningen? Jeg tenker da på faglige krav, hva mener du er viktig av forkunnskaper, nettverk og lignende?

3. Hvordan er jobbmulighetene etter endte studier?

4. Er det noen som vet hvordan lønnsveksten er for en økonom vs. en jurist? Min samboer studerer statsvitenskap og mener at jurister ligger noen hestehoder foran.

5. Er begge fagområder like allsidige med tanke på jobbmuligheter utenom fagfetet? Kan jeg for eksempel få lederstillinger som jurist like enkelt som om jeg var utdannet økonom?

Jeg skriver vanligvis på forumet som gjest, men velger nå å være pålogget itilfelle noen ikke vil skrive om sine erfaringer på forumet, men heller sende meg en privat melding.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du kan lese mye om hva jusstudenter er opptatt av og få et inntrykk av studiet ved å lese på www.jusstudent.com .

Bor du i nærheten av Oslo vil jeg anbefale å finne forelesninger på 1. avdeling, 1. semester på Universitetets semestersider. Forelesningene er åpne for alle.

Skrevet

Jeg er ikke ferdigutdannet enda, så jeg kan ikke svare på de spørsmålene du har der, men kan godt fortelle litt om jus vs. økonomistudier. Har selv studert 2. år jus på Universitetet, og nå studerer jeg økonomi:)

Hvis du er glad i tall vil jeg anbefale økonomistudier. Det var en av grunnene til at jeg byttet studie. Jeg er ikke spesielt glad i sånne rene lesefag, så derfor passet jussen meg ganske dårlig.

En bachelor i økonomi og adm. er en helt grei utdannelse som kan brukers til MYE. Man kan søke mange forskjellige jobber, så man låser seg på en måte ikke til en spesiell type jobb. Dette gjelder også jus, man kan jobbe innenfor mye forskjellig. Sivøk. er utrolig mye hardere enn øk. og adm., men det ser det ut som om du er inneforstått med:)

Hvis du har noen spørsmål er det bare å spørre:)

Gjest Gjest_Student_*
Skrevet

Med mindre du er opptatt av et profesjonsstudium som ender med en tittel, kan du studere begge deler på Hønefoss. Ikke en av de største studentbyene, men vet ikke om dette er et kriterie for deg. Studiet heter hvertfall juss og ledelse, og er en blanding av juss, ledelse og økonomi :)

Gjest navnelapp
Skrevet

Forskjellen på juss og økonomi er stor, syns eg. Eg er jurist, og økonomi var heilt utelukka for meg, sjølv om eg i dag brukar ein del økonomiske prinsipp i arbeidet mitt.

Juss er eit metodefag, ein lærer eit sett med teknikkar for å gå laus på ei utfordring. Det er også eit fag der det språklege er viktig, å kunne uttrykke seg godt skriftleg er ein føresetnad for å bli ein god jurist.

Juss og ledelse er sikkert eit ok studium, men du er utestengt frå veldig mange jobbar som du vil kunne søke på som jurist. Jusstudiet gir også veldig varierte muligheiter, det er veldig mange forskjellige typar jobbar ein kan ha som jurist.

Gjest strykebrett
Skrevet

Både jus og økonomi er utdanninger som betaler bra har jeg inntrykk av, så jeg syns ikke du skal legge så stor vekt på lønn.

Som Alt Godt sa over meg er de to retningene radikalt forskjellige i måten å studere på. Er du en person som liker å løse konkrete oppgaver og komme fram til ett riktig svar er økonomi veien å gå. Liker du derimot å lese mye, drøfte og kanskje ikke komme til en konklusjon, men flere mulige løsninger til en oppgave er kanskje jussen mer riktig for deg.

Alt i alt gir begge studier muligheter for mange spennende jobber med god lønn. En fordel med øk. adm er vel at du har en grad allerede etter 3 år, og så kan du velge om du vil ta master eller ikke. På jussen må du vel gå fem år når du først har begynt hvis man skal få noe utav det (si fra hvis jeg tar feil her, er ikke 100% inn i det).

Skrevet (endret)

Hei!

Jeg holder på med bachelor i samfunnsøkonomi, om jeg ikke ombestemmer meg og bytter fag, tar jeg sikte på master. Jeg har tatt noen tilleggsemner i blant annet bedriftsøkonomi og ledelsesfag for interessens skyld, så det kan være at svaret mitt kan være relevant for deg, iallfall til en viss grad.

1. Jeg studerte journalistikk (et typisk "utrygt" fag), og ønsket en tryggere utdannelse i bakhånd. Ikke bare vil økonomi styrke jobbmulighetene mine som journalist, det er også et fag som jeg kan bruke i andre sammenhenger om jeg skulle ønske det. Jeg har aldri hatt noen utpreget interesse for økonomi, men jeg er samfunnsengasjert, og liker å se sammenhenger. Et rent økonomistudium ville derfor, for meg, blitt feil.

2. Jeg synes det er tungt. Nå har vi på samfunnsøkonomi høyere realfagskrav enn de som går økadm, det spiller selvfølgelig inn. Jeg har valgt mykere emner der jeg har anledning til det, men likevel ser jeg at det er et studium som krever mye jobb. Jeg regner med at jeg bruker 5 timer på studier hver dag.

3. Jeg har inntrykk av at økonomistudier er safe på den måten at man alltid vil få en eller annen jobb. Man får kanskje ikke drømmejobben med en gang, men den kommer med erfaring.

4. Det er vel sånn at økonomer ofte har bedre startlønn enn jurister (iallfall siviløkonomer, ettersom mange av dem begynner i det private, mens jurister ofte starter i det offentlige), men jeg har inntrykk av at forskjellene hviskes ut etter hvert. Jurister i det offentlige vil nok alltid dra statistikken ned, ettersom det er fastsatte lønnstrinn der. Men alle "lønnstopp"-kåringer viser at advokater tjener best. Gjennomsnittslønnen for en advokat ligger på mellom 8-900.000, har jeg hørt.

5. Jeg kan ikke si så mye om jurister, men moren min har flere venninner med juristbakgrunn. Flere av dem har endt opp i lederstillinger i det offentlige. Dersom du satser på å ende opp i en lederposisjon (og vil bli leder for å bli leder), hadde jeg nok gått for økonomistudiene.

Fordelen med økonomistudier, er som en annen nevnte, at man kan slutte etter endt bachelor og likevel få grei jobb.

Dette er bare mine 5 cents, forhåpentligvis får du svar fra noen som vet mer.

Endret av Zienna
Skrevet

Jeg tror det er mange som staar ved det samme valget som deg. Foer jeg svarer vil jeg bare fortelle at jeg har selv studert oekonomi og finans i utlandet, men jobber i dag i Oslo (i et mannsdominert konsulentmiljo). Jeg har ogsaa jobbet i utlandet.

Jurist yrke kan vere saa mye. Hvilket felt vil du inn paa og hva onsker du aa gjoere? Mange tror det aa vere jurist er hva vi ser paa amerikanske law shows. Jeg jobber mye med forretningsadvokater og de forste aarene som advokat i den bransjen er svart lange, tunge og noksaa kjedelig (mulig jeg er litt biased her...). Men mange liker det ogsaa. Det er viktig aa sette deg inn i de ulike retningene og hva du onsker aa jobbe med. Det er selvfolgelig en mulighet aa bli leder som jurist, men ofte har de lederne tatt en tilleggsutdannelse.

Okonomi er et fag som kan virke letter (for meg i alle fall) og med en raskere vei til spennende jobber og muligheter (hvis du jobber hardt). Du har mange trainee muligheter i store konsern der du kan faa innsikt til ulike deler av okonomijobber. Konsulentselskapene har ogsaa mye aa tilby som nyutdannet (gitt at du er ambisios og jobber hardt).

Ta kontakt med HR avdelinger til ulike selskaper og du kan sikkert faa mye informasjon.

Du faar deg alltids en jobb med okonomi bakgrunn.

Lykke til uansett!

Og noe som er viktig uansett: nettverksbygging.

  • 3 uker senere...
Skrevet
Hei!

Jeg holder på med bachelor i samfunnsøkonomi, om jeg ikke ombestemmer meg og bytter fag, tar jeg sikte på master. Jeg har tatt noen tilleggsemner i blant annet bedriftsøkonomi og ledelsesfag for interessens skyld, så det kan være at svaret mitt kan være relevant for deg, iallfall til en viss grad.

Har sosialøkonomer samme arbeidsoppgaver som siviøkonomer? Jeg går ut i fra at sosialøkonomer som oftest ender i offentlig sektor, men er de ansett også i det private? Jeg tenker da på lederstillinger i første rekke.

1. Jeg studerte journalistikk (et typisk "utrygt" fag), og ønsket en tryggere utdannelse i bakhånd. Ikke bare vil økonomi styrke jobbmulighetene mine som journalist, det er også et fag som jeg kan bruke i andre sammenhenger om jeg skulle ønske det. Jeg har aldri hatt noen utpreget interesse for økonomi, men jeg er samfunnsengasjert, og liker å se sammenhenger. Et rent økonomistudium ville derfor, for meg, blitt feil.

Det blir det samme som jeg gjorde, men jeg tok illustrasjon. Jeg kan ikke se for meg at jeg får brukt utdannelsen til så mye annet enn utforming av informasjonsmateriell om jeg skulle bli markedsføring/salgsansvarlig eller lignende.

2. Jeg synes det er tungt. Nå har vi på samfunnsøkonomi høyere realfagskrav enn de som går økadm, det spiller selvfølgelig inn. Jeg har valgt mykere emner der jeg har anledning til det, men likevel ser jeg at det er et studium som krever mye jobb. Jeg regner med at jeg bruker 5 timer på studier hver dag.

Inkluderer det forelesninger?

3. Jeg har inntrykk av at økonomistudier er safe på den måten at man alltid vil få en eller annen jobb. Man får kanskje ikke drømmejobben med en gang, men den kommer med erfaring.

4. Det er vel sånn at økonomer ofte har bedre startlønn enn jurister (iallfall siviløkonomer, ettersom mange av dem begynner i det private, mens jurister ofte starter i det offentlige), men jeg har inntrykk av at forskjellene hviskes ut etter hvert. Jurister i det offentlige vil nok alltid dra statistikken ned, ettersom det er fastsatte lønnstrinn der. Men alle "lønnstopp"-kåringer viser at advokater tjener best. Gjennomsnittslønnen for en advokat ligger på mellom 8-900.000, har jeg hørt.

Kan noen utdype disse lønnskravene? Hva tjener i gjennomsnitt en nyutdannet økonom i forhold til en jurist/advokat?

5. Jeg kan ikke si så mye om jurister, men moren min har flere venninner med juristbakgrunn. Flere av dem har endt opp i lederstillinger i det offentlige. Dersom du satser på å ende opp i en lederposisjon (og vil bli leder for å bli leder), hadde jeg nok gått for økonomistudiene.

Jeg vet ikke hva jeg ønsker å bli, sonderer derfor terrenget nå. Utelukker en juristutdannelse lederstillinger i større grad enn økonomi?

Fordelen med økonomistudier, er som en annen nevnte, at man kan slutte etter endt bachelor og likevel få grei jobb.

Ja, det er noe å ta med i beregningen. Ellers tusen takk til alle for svar!

Skrevet

Jeg slet med akkurat det samme valegt i fjor - ville jeg bli økonom eller jurist? Jeg endte opp med jus, og angrer ikke et sekund.

Gjest piskeris
Skrevet

Jeg studerer økonomi (siste semester på mastergraden) og stod også mellom jus og økonomi en gang for lenge siden. Jeg valgte siviløkonomstudiet i Bergen, fordi det dekker flere og bredere fagområder enn jussen. Jeg er veldig fornøyd med valget mitt!

Du skriver at siviløkonom blir for teknisk - jeg forstår ikke helt hvorfor, siden bachelorgraden i praksis er omtrent den samme på siv.øk. og på andre høyskoler. Og finans er jo ihvertfall teknisk, hvis du skal lære noe fornuftig?

Uten mastergrad (altså enten siviløkonom eller mastergrad i samfunnsøkonomi) kan du stort sett glemme lederstillinger (og traineestillinger) innen økonomi. Det holder ikke med en bachelorgrad. Du trenger jo ikke velge noe matematikktungt som spesialisering hvis du ikke vil (hvis det var det du mente med teknisk), du kan velge noe litt mykere som markedsføring eller organisasjon og ledelse. Lønnsnivået ditt avhenger uansett av hvilken sektor du arbeider i og hvor dyktig du er til å forhandle, selv om man selvsagt får bedre lønn med mastergrad enn uten.

Jeg syntes ikke matematikk- og statistikkdelen av faget var spesielt vanskelig på bachelorgraden (matematikken på siv.øk. er i grove trekk lik den på samfunnsøkonomi), det er generelt ikke spesielt avansert matematikk på økonomi og man kommer langt med litt praktisk forståelse. Ellers var det mye jobbing, men absolutt ikke uoverkommelig, og man lærer veldig mye nyttig.

Jobbmulighetene er gode, selv om man selvsagt skal sørge for å skaffe seg erfaring og kunnskap for å få en ok jobb. Men det gjelder jo de fleste fagområder?

Mitt forslag ville være siv.øk. på BI, hvis du skal bo i Oslo. Bachelorgraden i økonomi og administrasjon har en tendens til å bli litt tynt nå som flere og flere tar mastergrad (og også litt fordi det er et breddestudium, ikke et spesialiseringsstudium) og har langt svakere muligheter for avansement.

Gjest Zienna
Skrevet
Jeg syntes ikke matematikk- og statistikkdelen av faget var spesielt vanskelig på bachelorgraden (matematikken på siv.øk. er i grove trekk lik den på samfunnsøkonomi), det er generelt ikke spesielt avansert matematikk på økonomi og man kommer langt med litt praktisk forståelse. Ellers var det mye jobbing, men absolutt ikke uoverkommelig, og man lærer veldig mye nyttig.

Det stemmer faktisk ikke, jeg har ei venninne som går sivøk, og hun har mye mindre mattepensum enn jeg hadde. Det må også legges til at vi bruker matematiske modeller i større grad og omfang i andre fag, som for eksempel statistikk. Det sier seg jo selv med tanke på at vi skal lage samfunnsøkonomiske modeller...

Gjest Zienna
Skrevet

Hei, J-Lo!

Jeg skal prøve å svare på spørsmålene dine så godt jeg kan.

Nei, 5-6 timer daglig inkluderer ikke forelesninger! Da vil jeg tro at jeg bruker mellom 7-8 timer på studier, men nå er det ikke hver dag vi har forelesninger, heller. Grunnen til at arbeidsmengden er såpass høy, er at det er en del matematiske fag, det har aldri vært min sterke side, så jeg tror jeg må jobbe mer enn gjennomsnittet for å få gode karakterer. Med gode karakterer mener jeg at alt under B er uakseptabelt.

Lønnskrav for advokater vet jeg ikke mye om, men jeg har lest et sted at gjennomsnittslønna for økonomer i offentlig og privatsektor er forholdsvis lik de første årene. Den ligger vel på i underkant av 400.000, om jeg ikke husker feil.

Hvorvidt jusstudiet blir regnet som god kvalifikasjon for lederstillinger, vet jeg ikke så mye om. Flere i regjeringen har jo studert juss, og både Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg er utdannet sosialøkonomer. Gahr Støre har vel statsvitenskap, men jeg tror han tok en del tilleggsemner i økonomi. Jeg vil anbefale samfunnsøkonomi på det sterkeste, men hvis du misliker tekniske fag, er nok økadm et bedre valg.

Gjest piskeris
Skrevet
Det stemmer faktisk ikke, jeg har ei venninne som går sivøk, og hun har mye mindre mattepensum enn jeg hadde. Det må også legges til at vi bruker matematiske modeller i større grad og omfang i andre fag, som for eksempel statistikk. Det sier seg jo selv med tanke på at vi skal lage samfunnsøkonomiske modeller...

Jeg vet ikke hvor hun går, men det er ingenting jeg ikke kjenner igjen fra bachelorgraden min fra NHH i samfunnsøkonomigradene (både bachelorgrad og den integrerte mastergraden) fra UiO når det gjelder matematikk. I tillegg har man ved UiO 10 studiepoeng per fag, mens vi ved NHH kun fikk 7,5 godkjent for samme pensum. Og selvsagt bruker vi også både statistikk og generelle modeller i andre fag, det er jo derfor vi lærer det. Det er for eksempel litt vanskelig å ha mikro eller kontraktsteori uten å beherske optimering... Og du er klar over at det finnes siviløkonomer med spesialisering i samfunnsøkonomi, ikke sant?

Jeg kan ikke si så mye om distriktshøyskoler og matematikken der, men det er ikke stor forskjell på matematikkravene til en samfunnsøkonomistudent og en siviløkonomstudent. Derimot er det stadig flere som sliter med kvantitative fag, men det er jo en annen historie:)

Gjest Zienna
Skrevet
Jeg vet ikke hvor hun går, men det er ingenting jeg ikke kjenner igjen fra bachelorgraden min fra NHH i samfunnsøkonomigradene (både bachelorgrad og den integrerte mastergraden) fra UiO når det gjelder matematikk. I tillegg har man ved UiO 10 studiepoeng per fag, mens vi ved NHH kun fikk 7,5 godkjent for samme pensum. Og selvsagt bruker vi også både statistikk og generelle modeller i andre fag, det er jo derfor vi lærer det. Det er for eksempel litt vanskelig å ha mikro eller kontraktsteori uten å beherske optimering... Og du er klar over at det finnes siviløkonomer med spesialisering i samfunnsøkonomi, ikke sant?

Jeg kan ikke si så mye om distriktshøyskoler og matematikken der, men det er ikke stor forskjell på matematikkravene til en samfunnsøkonomistudent og en siviløkonomstudent. Derimot er det stadig flere som sliter med kvantitative fag, men det er jo en annen historie:)

Hun studerer ved Handelshøyskolen BI.

Selvfølgelig er jeg klar over at det finnes siviløkonomer med fordypning i samfunnsøkonomi, men her diskuterte vi vel først og fremst økadm-studiet generelt.

Da jeg søkte på UIO, og snakket med studieveileder, sa hun iallfall at matten vi kom til å ha var vanskeligere enn matten på siviløkonomstudiet. (Jepp, jeg vurderte begge).

Gjest piskeris
Skrevet
Hun studerer ved Handelshøyskolen BI.

Selvfølgelig er jeg klar over at det finnes siviløkonomer med fordypning i samfunnsøkonomi, men her diskuterte vi vel først og fremst økadm-studiet generelt.

Da jeg søkte på UIO, og snakket med studieveileder, sa hun iallfall at matten vi kom til å ha var vanskeligere enn matten på siviløkonomstudiet. (Jepp, jeg vurderte begge).

Men da snakker vi nok om to forskjellige ting - øk.adm. er generelt enklere rent matematisk enn både siviløkonomstudiet (selv om bachelorgraden der heter det samme) og samfunnsøkonomi. Nå vet jeg ikke om du er på tre- eller femårig studium på UiO, men som sagt: jeg har sammenlignet pensum (jeg tok nemlig noen samfunnsøkonomifag på UiO på si', og var overrasket over hvor mange flere studiepoeng man fikk der for stort sett likt pensum) og det er ikke store forskjellen.

Når det er sagt; med mindre man går mat.øk. kan man ikke skryte på seg særlig avansert økonomisk matematikk på bachelorgraden uansett hva man driver med. Sammenlignet med f.eks. bachelorstudiet i samfunnsøkonomi på Københavns Universitet er det nesten latterlig hvor lite vi lærer i Norge.

TS: Sorry for avsporingen! Med mindre du er allergisk mot tall vil jeg anbefale øk.adm., men foreslår fortsatt at du bygger på til en mastergrad for å øke sjansene for en lederstilling.

Skrevet
Når det er sagt; med mindre man går mat.øk. kan man ikke skryte på seg særlig avansert økonomisk matematikk på bachelorgraden uansett hva man driver med. Sammenlignet med f.eks. bachelorstudiet i samfunnsøkonomi på Københavns Universitet er det nesten latterlig hvor lite vi lærer i Norge.

TS: Sorry for avsporingen! Med mindre du er allergisk mot tall vil jeg anbefale øk.adm., men foreslår fortsatt at du bygger på til en mastergrad for å øke sjansene for en lederstilling.

Du vet at man kan velge ekstra mattefag på samfunnsøkonomistudiet, og at vanskelighetsgraden på dem er en HELT ANNEN enn på siviløkonomstudiet? Jeg er en av de ambisiøse sjelene som prøvde meg på det - og jeg misliker matte sterkt! Men det gikk ganske så bra, det!

TS: Hvis jeg var deg, ville jeg snakket med studenter innenfor begge studieretningene for å kartlegge fagkrav, arbeidsmengde og jobbmuligheter. Som en annen sa over; samfunnsøkonomi og juss er to ganske så forskjellige fag. Og for all del, husk å se forbi lønnskravene. Selv om ett av fagene har noen titusen mer i startlønn, kan du lett avansere med stor interesse for faget.

Gjest piskeris
Skrevet
Du vet at man kan velge ekstra mattefag på samfunnsøkonomistudiet, og at vanskelighetsgraden på dem er en HELT ANNEN enn på siviløkonomstudiet? Jeg er en av de ambisiøse sjelene som prøvde meg på det - og jeg misliker matte sterkt! Men det gikk ganske så bra, det!

TS: Hvis jeg var deg, ville jeg snakket med studenter innenfor begge studieretningene for å kartlegge fagkrav, arbeidsmengde og jobbmuligheter. Som en annen sa over; samfunnsøkonomi og juss er to ganske så forskjellige fag. Og for all del, husk å se forbi lønnskravene. Selv om ett av fagene har noen titusen mer i startlønn, kan du lett avansere med stor interesse for faget.

Men det kan man da på siviløkonomstudiet også, og selvsagt er de matematikkfagene vanskeligere enn standardfagene. Men all den tid alle ikke tar ekstrafagene er vel ikke det så relevant? Jeg fatter ikke hvorfor det er så om å gjøre at samfunnsøkonomi skal være så mye vanskeligere matematisk enn andre økonomifag? Det er jo nesten ingen av de treårige bachelorgradene i samfunnsøkonomi på noe universitet i Norge som har mer enn to obligatoriske kvantitative fag i graden engang?

Mitt poeng i begynnelsen var uansett at økonomisk matte ikke er spesielt vanskelig (selv på masternivå går det stort sett i optimering og matriseregning når det gjelder det rent matematiske) og at så lenge omtrent alle læresteder i Norge bruker Sydsæter 1,2 og Linalg kan neppe forskjellen være så stor. Og nei, det er ikke slik at alle andre skoler hopper over store deler av boken mens kun dere leser den fra perm til perm.

Stiller meg forøvrig bak ditt siste avsnitt.

Gjest Zienna
Skrevet
Men det kan man da på siviløkonomstudiet også, og selvsagt er de matematikkfagene vanskeligere enn standardfagene. Men all den tid alle ikke tar ekstrafagene er vel ikke det så relevant? Jeg fatter ikke hvorfor det er så om å gjøre at samfunnsøkonomi skal være så mye vanskeligere matematisk enn andre økonomifag? Det er jo nesten ingen av de treårige bachelorgradene i samfunnsøkonomi på noe universitet i Norge som har mer enn to obligatoriske kvantitative fag i graden engang?

Mitt poeng i begynnelsen var uansett at økonomisk matte ikke er spesielt vanskelig (selv på masternivå går det stort sett i optimering og matriseregning når det gjelder det rent matematiske) og at så lenge omtrent alle læresteder i Norge bruker Sydsæter 1,2 og Linalg kan neppe forskjellen være så stor. Og nei, det er ikke slik at alle andre skoler hopper over store deler av boken mens kun dere leser den fra perm til perm.

Jeg kan ikke svare for Vanya, men jeg mener og det tror jeg hun mener også, bare at dersom man velger realfag fullt ut, kan graden være vanskelig. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan pensummet til siviløkonomer med samfunnsøkonomi er, det eneste jeg vet, er at jeg slet mer enn nok med å ta den obligatoriske matten på studiet.

Og man har da vitterlig valgfrie emner før master, og man kan lese enkeltfag som man føler for det, for å komme noen studiepoeng i forkjøpet. Jeg har selv gjort det.

Men nei, jeg mener ikke at samfunnsøkonomi er mye vanskeligere enn alt annet, men det sier seg selv at vi ser ting i mer makroperspektiv enn andre økonomer. Nå går tråden til TS off-topic, men jeg ville bare presisere dette. Det finnes helt sikkert vanskeligere studier der ute.

Gjest piskeris
Skrevet

Det er klart, og det gjelder nok i alle studier. Men når stadig færre faktisk kjører løpet fullt ut i de matematiske fagene, synes jeg det er underlig å bruke muligheten til å gjøre det som argument for at et studium er svært teknisk (eller matematisk, som jeg har tolket det som). Jeg kan som sagt bare snakke som NHH-student, men jeg opplevde gjennom hele studiet at vi konsekvent fikk færre studiepoeng enn universitetene for lik pensumbelastning i fag hvor det var naturlig å sammenligne. (Det er noe av det samme man gjør ved siv.ing. på NTNU, hvor det såvidt jeg husker er allment kjent at reell studiebelastning er 10-15% høyere enn man får bokført.) Jeg hadde til og med tatt økonomisk matte ved et av universitetene før jeg kom til NHH, og hadde ikke sjans til å få det godkjent, selv om faget jeg hadde tatt hadde større belastning enn det jeg tok ved NHH. Så jeg tror jeg har mitt på det tørre når jeg sier at i matematikkfagene og i bruk av matematisk innsikt er det svært lite som skiller siviløkonom og samfunnsøkonom, med mindre man har tatt alle mattefag som finnes. Og det akademiske nivået er nok generelt ganske likt, all den tid NHH er en vitenskapelig høyskole, ikke en distriktshøyskole.

Selvsagt har en samfunnsøkonom et fortrinn i at man har fordypet seg i samfunnsøkonomi - akkurat som fortrinnet til en siviløkonom er bred kunnskap om en rekke emner relatert til økonomi og samfunn. Noen ganger skulle jeg til og med ønske at jeg hadde valgt samfunnsøkonomi selv, da hadde jeg sluppet alle de gørrkjedelige timene med organisasjonsfag :gjeiper:

(Og hvis det er en trøst: du trenger ikke ta mer enn den obligatoriske matematikken. Jeg holder på med en teknisk (fnis) mastergrad i økonomisk analyse, og har fortsatt ikke hatt bruk for særlig mye mer enn basic førsteårsmatte.)

TS: Unnskyld :sukk:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...