Sosial angst og seminargrupper

[Gjest Diane]

Greit nok, men jeg anser altså hjertebank o.l. som helt normalt i de sammenhengene hun beskriver.

Når man føler at en fysisk reaksjon grunnet en psykisk angst gjør det umulig for henne å gå på forelesning, og hun oppfatter det som problematisk, vil jeg påstå at det er et problem for henne. Hvorvidt det er normalt eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Personlig tror jeg ikke det er mange som føler så sterkt ubehag, men det som er relevant her er TS's opplevelse av situasjonen. Dersom TS føler at dette er et problem, noe hun gjør, er det et problem.

Det blir litt som med spiseforstyrrelser. Jeg har ei venninne som kastet opp (ikke jevnlig) i flere år. Hun fikk høre at mange unge jenter slet med forstyrret kroppsbilde, og så lenge hun ikke var sykelig det en eller det andre var det ikke noe problem. Personlig mener jeg at det ikke stemmer. Når en følelse blir så altoppslukende at den styrer livet i stor grad, er det et problem, ifølge all psykologisk teori jeg har lest.

Jeg siterer en artikkel lagt ut på NHI's websider:

Sosial angst er en markert og vedvarende frykt for en eller flere sosiale situasjoner, eller situasjoner der du skal prestere noe, og der situasjonen innebærer at du møter ukjente personer eller utsettes for andres vurdering. Du frykter at du skal opptre på en måte - eller vise symptomer på angst - som vil være ydmykende eller ubehagelig for deg. Å komme opp i den/de fryktede sosiale situasjonene vil nesten alltid utløse angst i form av panikkanfall. Du erkjenner at frykten er overdreven eller urimelig. Du prøver å unngå de fryktede sosiale situasjonene, eller du lider deg gjennom de med intens angst eller ubehag. Tilstanden griper i betydelig grad inn i ditt daglige liv, yrke eller intellektuelle funksjoner; eller sosiale aktiviteter eller forhold.

For nærmere informasjon om sosialangst og hva lidelsen går ut på, kan man finne det eksempelvis her:

http://nhi.no/sykdommer/psyke/angsttilstan...ngst-19842.html

Endret 11. februar 2010 av Diane

[Leo]

TS har ikke beskrevet noen fysiske symptomer ut over at hun føler det ubehagelig å møte opp og helst ville ha sluppet. Hun oppfyller mao. ikke "kravene" for å kvalifisere til diagnosen "sosial angst". Jeg skal ikke underslå at hun har det fælt, men hun er ikke syk! Det samme gjelder din venninne. Det er helt klart et problem å ha det slik, men hun er ikke/var ikke syk i den forstand at det krever sykmelding og langvarig behandling. Tvert i mot var hun kanskje i en fase som inntreffer i manges liv!

Jeg tror ærlig og oppriktig på at man kan klare seg gjennom det meste hvis man får følelsen av at det man opplever er å betrakte som rimelig normalt. Sorg, angst, redsel og depresjon er en helt naturlig del av menneskers liv og hvor er vi egentlig på vei hvis alle slike følelser skal sykeliggjøres? Det føles selvfølgelig helt forferdelig når det skjer, men de fleste av oss må gjennom mange slike faser; vi svetter, vi kaster opp, vi har hodepine og vi sover ikke, men vi er normale mennesker som reagerer på ting vi blir utsatt for. For de fleste av oss har dette en årsak og nettopp derfor er vi ikke syke, vi reagerer bare helt normalt!

[Gjest Gjest]

Vi har seminargrupper på min høgskule og det er ikkje frivillig.. dersom vi ikkje møter må vi seinare legge fram for heile klassa og ikkje berre seminargruppa. Så eg har berre måtta møtt opp, men veka før er det lite el ingenting søvn,blir nok til at eg sluttar pga av dette.

[Gjest M_icka]

Kjære trådstarter,

Uff, dette er et problem som må bli tatt på alvor. Det må du kreve. Dette er noe som forekommer hos mange av og til, men hos disse klarer man å gjøre noe med det selv, og for dem er det vanskelig å forstå at enkelte ikke klarer å ta tak i og løse problemet på egen hånd.

Du kan ta det opp med fastlegen din, og si at dette går veldig ut over studiene dine. Han/hun tar det garantert seriøst. Hvis du går på universitetet i Oslo, så finnes det også et kurs som heter ta-ordet kurs. Dette er tilrettelagt for de med sosial angst.

Håper dette var til hjelp.

[Gjest Gjest]

Vi har seminargrupper på min høgskule og det er ikkje frivillig.. dersom vi ikkje møter må vi seinare legge fram for heile klassa og ikkje berre seminargruppa. Så eg har berre måtta møtt opp, men veka før er det lite el ingenting søvn,blir nok til at eg sluttar pga av dette.

Dette bør du snakke med studieveileder om.

Du har rett på tilrettelegging.