har pene folk mindre venner?

[oslotur]

jeg har lest litt rundt om dette her, og jeg leste også at en undersøkelse viser at pene mennesker er oftere ensomme. grunnen til at jeg spør er fordi det gjelder også meg. jeg er over gjennomsnittet pen, har ofte hørt det, men likevel har jeg veldig få venner. faktisk bare 1 bestevenn selvom jeg mener selv at jeg er sosial, grei og hyggelig å snakke med. fortvilet

[Gjest Gjest]

jeg har lest litt rundt om dette her, og jeg leste også at en undersøkelse viser at pene mennesker er oftere ensomme. grunnen til at jeg spør er fordi det gjelder også meg. jeg er over gjennomsnittet pen, har ofte hørt det, men likevel har jeg veldig få venner. faktisk bare 1 bestevenn selvom jeg mener selv at jeg er sosial, grei og hyggelig å snakke med. fortvilet

Tjaaa. Tar det med en klype salt. For, jeg selv er helt gjennomsnittlig pen, men har få venner.

[Gjest pena]

Samme her.

Har få venninner. Jeg opplever det ofte sånn at jentene i andre par er sjalu eller føler seg truet av meg.

Det er så mange som ser ut som et takras og de bryr seg heller ikke om det. Spesielt de andre mødrene. Litt rart, men venninne mine er enten pene selv eller svært selvsikre..

Forstår det jo litt, men på en annen side så gjør det meg litt sint

[Gjest Maja19]

Jeg har fått høre ofte at jeg er kjempe pen og har modell kropp. Jeg har ikke mange venniner i det hele tatt. På ungdomskolen husker jeg at de jeg gikk sammen med ikke ville ha med meg når de skulle møte gutter. Pga en gang var det en gutt som ho jeg gikk med likte. Dessverre for henne så likte han ikke henne men han likte meg.Tror de følte seg truet. At alle guttene bare kom til å sigle over meg liksom.

[oslotur]

Jeg har fått høre ofte at jeg er kjempe pen og har modell kropp. Jeg har ikke mange venniner i det hele tatt. På ungdomskolen husker jeg at de jeg gikk sammen med ikke ville ha med meg når de skulle møte gutter. Pga en gang var det en gutt som ho jeg gikk med likte. Dessverre for henne så likte han ikke henne men han likte meg.Tror de følte seg truet. At alle guttene bare kom til å sigle over meg liksom.

du er vertfall heldig som hadde noen å gå med på skolen da

[Gjest Gjest]

du er vertfall heldig som hadde noen å gå med på skolen da

[Gjest strykebrett]

Jeg er over gjennomsnttlig pen tror jeg. Hadde ikke så mange venner på barne og ungsomsskolen, men etterhvert på videregående og universitetet ble jeg kjent med mange nye folk og fikk mange venner. Har fortsatt mange venner. Så selv om det kanskje ikke føles sånn for deg akkurat nå ts, så kan i alle fall ting snu med tiden

[Chiyo]

jeg har lest litt rundt om dette her, og jeg leste også at en undersøkelse viser at pene mennesker er oftere ensomme. grunnen til at jeg spør er fordi det gjelder også meg. jeg er over gjennomsnittet pen, har ofte hørt det, men likevel har jeg veldig få venner. faktisk bare 1 bestevenn selvom jeg mener selv at jeg er sosial, grei og hyggelig å snakke med. fortvilet

Jo ja det kan jo være litt i det. Pene mennesker er ofte populære. For eksempel vet jeg om jenter jeg gikk på skolen med som var skikkelig populære på skolen fordi de var så vakre. Og når man er yngre velger man ofte de "beste" vennene man kan få tak i. Altså andre populære. Så da er dette vennskapet basert på en løyn fordi en ikke velger en venn fordi en mener denne personen har det som skal til for å være det, men en velger venner etter hvor populære og vakre de er. Senere i livet når andre har gode gamle venner som betyr alt, kan dette slå tilbake på disse som velgte å være venner av feil grunn.

Jeg vet om vennskap som har tatt en brå slutt fordi disse såkaldte "vennene" ender opp med å stabbe hverandre i ryggen (sjalusi), eller de finner ut at de ikke har så mye til felles likevel osv.

Dette er selvfølgelig ikke alltid tilfellet. Men når en starter et vennskap må det være fordi en har mye tilfelles. Pene jenter kan ofte ha venner som henger med henne av helt feile grunner. Heldigvis tror jeg slik tar slutt når en blir voksen.

[Snasen]

Ja, det er slik ofte.

Jeg har gamle venninner og bekjente som er meget vakre, som sitter helt uten venninner.

De er også ganske hyggelige, men jeg ser at hvis jeg har vært sammen med de, så ser jeg at de sliter med å opprette kontakt med det kvinnelige kjønn, men med menn derimot så får de kontakt med en gang.

Det samme problemet har jeg.

Jeg kan få venner, og jeg vet at de liker min personlighet i bunn og grunn (jeg er faktisk ganske snill og omtenksom . for det er gjerne meg som blir ringt i krisesituasjoner), men jeg merker at de konkurrerer mye med meg. Alt i fra ting som angår utseendet, til helt dagligdagse ting. Jeg blir også eksludert, spesielt ved fester hvor deres kjærester er med (og jeg finnes ikke flørtete).

Dette har resultert i at jeg har trukket meg vekk i fra flere av disse, og det resulterte i at jeg og ikke er den som er lettest å bli kjent med nå lenger.

Må tilføye at jeg har hatt samboer i mange år, så jeg har aldri vært noen "fare" ved at jeg omgåes mine venninner, eller deres menn.

Jeg legger meg ofte på en fleipete gutteaktig måte for og ikke virke attraktiv, eller flørtete (kanskje det også er en feil - man vet aldri), men jeg nekter å tre en pose over hodet.

Mitt tips er å omgåes gutte-venner.

Det har jeg fått flere av.

Har tre GODE guttevenner. Også har jeg to gode jentevenninner, som jeg har kjent siden barndommen. De er nok relativt trygge på seg selv og sine menn, men kan faktisk føle et visst konkurranseforhold der og, men det er ikke såpass "graverende" at jeg legger noe særlig vekt på det.

Også.. ja jeg vet, synet er subjektivt, for "deg" kan jeg være stygg, bla bla.

Husker en tidligere venninne av meg.

Jeg hadde jo kjæreste da jeg kjente henne, og vi var ofte på byen sammen jeg og denne jenta.

Ble titt og ofte sjekket opp, og hver eneste gang skrek min venninne fra den andre siden av baren: "HUN HAR KJÆRESTE OK???".

Ikke at jeg hadde planer med den mannen, men la meg nå si dette selv. Og så flau jeg ble...

Endret 9. februar 2010 av Snasen

[Gjest Diane]

Hm, jeg får ofte høre at jeg er pen, tror ikke jeg er sånn fantastisk outstanding nydelig, men... kan jo fortelle litt om det jeg ofte tror er problemet.

Jeg ble fryst ute av en jentegjeng i mine yngre dager, og det har tatt mange år å "komme over" det. I dag har jeg blant annet fire nære venninner (alle over gjennomsnittet pene, må sies) som jeg føler meg trygg på. Jeg tror nok at skepsisen min overfor fremmede jenter var lett å merke. Med en gang de sa eller gjorde noe som kunne tolkes negativt, gjorde jeg det, og valgte å ikke kaste bort mer tid på dem.

Jeg har alltid vært ei jente som "klikker" lett med gutter, og gjerne kan sitte med 3-4 rundt meg og le på en fest. Det slår ikke alltid an. For noen år siden bestemte jeg meg for at tidligere erfaringer ikke skulle hindre meg i å bli kjent med nye jenter. Hvis noen kommer med en kommentar om at jeg "må være overfladisk og bimbo" eller at jeg har "veeeldig mange kamerater", pleier jeg å svare fleipete, men med en seriøs undertone. Jeg tar meg også i å prøve å smile mer når jeg er rundt andre. Jeg tror kanskje jeg kunne bli oppfattet som litt arrogant tidligere.

Må også legge til at jeg har blitt flinkere til å gi komplimenter til andre. Hvis en kvinnelig kollega har på seg ei fin bukse, sier jeg det. Jeg tar også mer initiativ til å omgås jenter. Ja, det finnes fremdeles noen som tisker og hvisker, jeg vet at noen av venninnene mine synes jeg har datet litt vel mange typer, og at det snakkes om at jeg har ganske mange kamerater, men jeg har valgt å ignorere det. Jeg vet hvem som sier sånt, og da vet jeg hvor jeg har dem. Tror egentlig det blir for lett å skylde på penhet som eneste grunn til at man ikke har venner. Ja, noen kan nok bli skremt av det, men det finnes alltid noen som takler det. Det finnes jo også andre pene jenter, som mine venninner... Så, ja, det kan nok skremme bort noen, og man blir kanskje mer utsatt for fordommer, men jeg tenker at det også handler om hvordan man forholder seg til situasjonen. Hvis man møter andre med å være blid, smilende, og hyggelig, skal det mye til for å ikke bli likt. Selvfølgelig hender det at det ikke holder, men da er det ærlig talt deres tap.

[Gjest Jente_74]

Jeg opplever det ofte sånn at jentene i andre par er sjalu eller føler seg truet av meg.

Jeg er ikke modellvakker, men jeg har merket mange ganger at hvis det er par eller noe slikt så stiller dama seg mellom meg og mannen. Også hvis jeg prater med en mann, det være seg i et familieselskap eller fest eller annet, så kommer dama bort og blir der, selv om hun har stått og pratet med venninner eller lignende så går hun ikke tilbake igjen. Siden jeg er interessert i elektroniske duppedingser og biler og slikt blant annet, så blir plutselig samtalen (når slikt skjer) litt mer anstrengt ettersom dama ikke kommer med noen innspill. I tillegg så må mennene alltid "forsvare" seg og si hva det er vi snakker om. Virker liksom som jeg er truende på en måte. Jeg liker som regel dem jeg prater med, så jeg har en følelse av at her skal det passes på!

Jeg har heller ingen problemer med å snakke med menn, jeg er ganske laid-back, men med damer så er det liksom ikke helt det samme. Jeg prøver da, men fordi jeg er mer sjenert rundt dem så blir jeg kanskje oppfattet litt arrogant...

[Gjest laurentse]

Selv om man kommer "opp i årene" så skjer akkurat det samme. Single er visst en fare, uansett alder. Jeg er singel, relativt pen, og er så lei av å bli uglesett av gifte damer. Hvis dere har et så usikkert forhold så må dere jammen se til å jobbe med det, tenker jeg da.

Men jeg har faktisk en god del venninner, mest single, så da er jeg vel ikke så pen som jeg tror.

Blant annet så har jeg ei singel, pen, men desperat venninne, som betrakter alle menn hun treffer som potensielle kjærester, gifte som ugifte. Det inkluderer også de menn som jeg måtte finne på å snakke helt normalt med. Da breier hun seg inn i samtalen, og får all oppmerksomhet.

Jeg tør aldri si til henne at jeg er interessert i noen, for da gjør hun nesten hva som helst for å ødelegge. Er så lei av det. Så på en måte så skjønner jeg gifte kvinner også. Det er ikke lett, dette.

Men hun har veldig få venninner. Jeg er visst den eneste som holder ut med henne, for hun har da andre sider også.

Sukk.

[Gjest Gjest]

Takke seg til guttevenner. De fleste jenter blir så sjalu til tider, til og med den ene bestevenninen min. Er også mangel på jentevenner her pga de kopierer meg. De skal vite akkurat hvilken sminke og hudprodukter o.l jeg bruker, hvor jeg kjøper klær og deretter gjør nærmest det samme.. Blir GAL!

Bæ sier jeg bare.

[Gjest Gjest]

Jeg har samme problem.

Men egentlig tror jeg det har med typen personlighet man besitter. Jeg er veldig individualist på godt og vondt og trives ikke i venninnegjenger. Liker ikke flokkmentaliteten. Da blir det ekstra vanskelig, da jeg opplever at de fleste kvinner liker nettopp denne typen av sosialisering, mmens jeg rett og slett føler meg utilpass. Å være veldig pen i tillegg gjør at man skiller seg ut enda mer og en enda større distanse skapes...dessverre.

Men har lest at mange veldig pene kvinner har få venner (f.eks. megan fox, angelina)..opplever faktisk ikke dem heller som "flokk"personligheter, selv om jeg synes megan er litt blåst i huet (men hun er ung)

[Gjest brutal_mann]

Pene mennesker har nok mange flere venner enn andre. Men er isse veldig gode venner? Det er nok forskjellen.

[Gjest Distiller]

Jeg har samme problem.

Men egentlig tror jeg det har med typen personlighet man besitter. Jeg er veldig individualist på godt og vondt og trives ikke i venninnegjenger. Liker ikke flokkmentaliteten. Da blir det ekstra vanskelig, da jeg opplever at de fleste kvinner liker nettopp denne typen av sosialisering, mmens jeg rett og slett føler meg utilpass. Å være veldig pen i tillegg gjør at man skiller seg ut enda mer og en enda større distanse skapes...dessverre.

Er så veldig enig!

[Gjest Gjest]

Pene mennesker har nok mange flere venner enn andre. Men er isse veldig gode venner? Det er nok forskjellen.

du vet ikke hva du snakker om

[Gjest Gjest_frøken_*]

Hvor har du lest denne forskningen, ts? Jeg har lest forskning som sier det omvendte, at pene mennesker lettere tiltrekker seg venner (og gjør bra inntrykk på jobbintervju, tjener mer, oppfattes som hyggeligere, smartere blablabla). Det eneste er at hvis man blir "for" pen så synker tallene på venner litt igjen.

Jeg opplever heller ikke det du sier selv.

Ungdomskolen er en ting med sine meget spesielle sosiale normer og høye andel usikre personer, men i voksen alder så har jeg i hvert fall ingen problemer med å få venner.

Det er klart lettere å få guttevenner da, men det har også mye med personligheten min å gjøre, hvilke interesser jeg har etc. Klikker oftere med menn enn med jenter, er også såpass guttejente at jeg til tross for vakkert utseende fort kan gå fra ei de egentlig ville sjekke opp til å bli en av gutta. Men møter jeg først en kul dame som er lik meg så blir vi fort venner, og jeg vil påstå at jeg generelt er godt likt og populær.

Klart jeg støter på litt misunnelse og damer som vokter som en hauk over kjæresten sin og gir meg stygge blikk etc, men ikke nok til at jeg føler meg ensom og utstøtt.

Jeg "tiltrekkes" forøvrig av kvinner som er intelligente, trygge, selvsikre og generelt avslappa mennesker, så det er nok ikke tilfeldig at de jeg menger meg med ikke føler seg truet av min skjønnhet.

[Gjest Gjest_ensom ulv_*]

Jeg har samme problem.

Men egentlig tror jeg det har med typen personlighet man besitter. Jeg er veldig individualist på godt og vondt og trives ikke i venninnegjenger. Liker ikke flokkmentaliteten. Da blir det ekstra vanskelig, da jeg opplever at de fleste kvinner liker nettopp denne typen av sosialisering, mmens jeg rett og slett føler meg utilpass. Å være veldig pen i tillegg gjør at man skiller seg ut enda mer og en enda større distanse skapes...dessverre.

Men har lest at mange veldig pene kvinner har få venner (f.eks. megan fox, angelina)..opplever faktisk ikke dem heller som "flokk"personligheter, selv om jeg synes megan er litt blåst i huet (men hun er ung)

Ganske så enig. Jeg tror personligheten har ekstremt mye å si. Selv er jeg ganske sjenert og samtidig ganske så individualistisk. Jeg er enebarn og har alltid følt meg ubekvem i jenteflokker fordi jeg føler at de krever så mye. Det er litt rart, men jeg har ekstremt mange bekjente, men ikke en eneste nær venninne. Tror det har mye å gjøre med at jeg kommer godt overens med mange typer mennesker, men jeg liker ikke å slippe folk tett innpå meg.

Forøvrig så synes jeg utseendet ikke har så mye å si... Folk har forskjellig smak, og modellkropp betyr definitivt ikke det samme som nydelig. Det å snakke om "stygge" og "pene" folk gir ingen mening. Synes det er utrolig at mange mennesker er så enfoldige at de ikke ser hvor sammensatt denne problemstillingen er.

[Gjest Gjest]

Hvor har du lest denne forskningen, ts? Jeg har lest forskning som sier det omvendte, at pene mennesker lettere tiltrekker seg venner (og gjør bra inntrykk på jobbintervju, tjener mer, oppfattes som hyggeligere, smartere blablabla). Det eneste er at hvis man blir "for" pen så synker tallene på venner litt igjen.

Jeg opplever heller ikke det du sier selv.

Ungdomskolen er en ting med sine meget spesielle sosiale normer og høye andel usikre personer, men i voksen alder så har jeg i hvert fall ingen problemer med å få venner.

Det er klart lettere å få guttevenner da, men det har også mye med personligheten min å gjøre, hvilke interesser jeg har etc. Klikker oftere med menn enn med jenter, er også såpass guttejente at jeg til tross for vakkert utseende fort kan gå fra ei de egentlig ville sjekke opp til å bli en av gutta. Men møter jeg først en kul dame som er lik meg så blir vi fort venner, og jeg vil påstå at jeg generelt er godt likt og populær.

Klart jeg støter på litt misunnelse og damer som vokter som en hauk over kjæresten sin og gir meg stygge blikk etc, men ikke nok til at jeg føler meg ensom og utstøtt.

Jeg "tiltrekkes" forøvrig av kvinner som er intelligente, trygge, selvsikre og generelt avslappa mennesker, så det er nok ikke tilfeldig at de jeg menger meg med ikke føler seg truet av min skjønnhet.

Ja, du har rett. Men undersøkelsene som sier at pene mennesker har mange venner, eller generelt, om det positive inntrykket man får av dem, gjelder vanlig pene mennesker. Ofte blir de omtalt som "attractive", "pretty", som ikke er det samme som vakker. Jeg har, som ts, lest undersøkelser hvor det blir hevdet at vakre mennesker blir ekskludert av folk av eget kjønn. Jeg må selv innrømme at jeg (selv om mange har sagt at jeg er vakker selv, men man går jo ikke rundt og tenker slikt om segselv bestandig) kan bli satt ut av andre vakre mennesker og mister den følelsen av letthet når jeg omgås mer vanlig pene mennesker. Jeg blir også mer skeptisk, akkurat som om den personen det gjelde må bevise at hun/han er OK, til tross for sitt utseende, og lukker meg mer, selv om jeg på ingen måte er usikker. Tror folk er litt redd for skjønnhet