Barn som har stor selvmedlidenhet

[Gjest Gjest 11.23]

Jeg er veldig sikker på at det ikke var det som var ment med "pytt-pytt"

Jeg tror meningen var noe alà:

unge faller og slår seg,

istedenfor å styrte til og trøste med supermedlidene stemme så sier man heller "opp igjen" i glad tone.

Og jeg er veldig sikker på at det var akkurat det som var ment. Her har du det jeg svarte på:

Hvem sa noe om å "få pytt-pytt tredd ned over hodet på seg"? Hva mener du egentlig med det?

Min egen lille dramaqueen har bare godt av at jeg trekker på skuldrene og nærmest overhører når hun trekker seg opp av bagateller, det er jeg overbevist om. Jeg kjenner henne dessuten såpass godt at jeg vet og forstår når det ikke er snakk om bagateller. Noen ganger holder ikke argumentet om at det for henne ikke er en bagatell. Noen ganger må barn lære seg til at det faktisk er nettopp hva det er.

[Gjest ts]

Takk for linkene.

Skal se etter bøkene på biblioteket.

[Gjest Gjest]

Hvis barnet er så selvmedlidende at du ser det som et problem, synes jeg du skal kontakte bup, helsesøster og lege. Et sår som blør, setter man plaster på og det burde barnet lært for mange år siden. Hyling og trass er ikke selvmedlidenhet. Det er trass og en førpubertet. Gråting ville jeg tatt på alvor. La barnet gråte, uten å spørre ut, bare hold rundt det. Klaging på andre kalles som oftes sladring eller kan være tegn på dårlig selvtillit.

Vondt i magen kan ofte være angst. Jeg ville vært oppmerksom på når barnet endret oppførsel eller om det har vart. Men ofte er vi foreldre delaktige i måten vi oppfører oss på og ofte er det vanskelig for oss å kjenne på egne følelser.

Du ble sint på meg når jeg svarte deg. Det var ikke meningen å tråkke på dine følelser. Jeg ønsker det beste for deg og barnet.

Ingen foreldre er perfekte, så du må slutte å klandre deg selv. Av det jeg leser ser det ut som du har dårlig samvittighet fordi du reagerer med å bli oppgitt og lei. Det er ikke en unaturlig følelse og jeg tror det er noe alle foreldre har kjent på.

[Gjest ts]

Hvis barnet er så selvmedlidende at du ser det som et problem, synes jeg du skal kontakte bup, helsesøster og lege. Et sår som blør, setter man plaster på og det burde barnet lært for mange år siden. Hyling og trass er ikke selvmedlidenhet. Det er trass og en førpubertet. Gråting ville jeg tatt på alvor. La barnet gråte, uten å spørre ut, bare hold rundt det. Klaging på andre kalles som oftes sladring eller kan være tegn på dårlig selvtillit.

Vondt i magen kan ofte være angst. Jeg ville vært oppmerksom på når barnet endret oppførsel eller om det har vart. Men ofte er vi foreldre delaktige i måten vi oppfører oss på og ofte er det vanskelig for oss å kjenne på egne følelser.

Du ble sint på meg når jeg svarte deg. Det var ikke meningen å tråkke på dine følelser. Jeg ønsker det beste for deg og barnet.

Ingen foreldre er perfekte, så du må slutte å klandre deg selv. Av det jeg leser ser det ut som du har dårlig samvittighet fordi du reagerer med å bli oppgitt og lei. Det er ikke en unaturlig følelse og jeg tror det er noe alle foreldre har kjent på.

Jeg ble ikke sint på deg da du svarte meg. Men jeg synes det er unødvendig og misvisende at du kommer med "sitater" som ikke er riktige. Også det at du sier at jeg ble sint på deg pga det du skrev er en påstand du kommer med.

Vel, nok om det. Men jeg ønsker ikke å henge meg opp i dette.