Jobbdagene som Arkeolog?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei!

Jeg tenker tanker på å utdanne meg som Arkeolog.

Jeg lurer på det er noen arkeologer her som kan fortelle meg hvordan jobbdagene er? Er dere måneder borte fra hjem og familie (barn, kone, mann, kan det hende man må reise utenlands? Det er dagene med feltarbeid jeg lurer på.

[Gjest Gjest_Perle_*]

Hei

Er ikke arkeolog selv, men kanskje denne linken kan hjelpe?

http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/arkeolog

[Daenrys]

Feltarbeid innebærer som oftest reising ja, og da gjerne til usentrale steder. Så man må forberede seg på å være mye borte fra sine venner og familie. Man er vel ikke borte flere måneder av gangen, men det er ikke alltid det er like lett å reise hjem i helgene. Små bygder utti "gokk" krever at man enten har egen bil sånn at man kan kjøre hjem selv eller at man har flaks og havner på et sted hvor det er en flyplass eller annen kollektivtransport i nærheten. Det sier seg selv at man bruker en del penger på å reise hjem.

Feltsesongen varer jo gjerne fra mars/april til november, og ofte vil du ikke få jobb i hele sesongen. Særlig ikke som nyutdannet. En del prøver da å få jobb i utlandet for å jobbe seg opp erfaring. Desverre er konkurransen om arbeidsplassene like høy i utlandet, og lønningene er gjerne dårligere.

Håper dette var til litt hjelp.

[tineline]

Det er mye vi arkeologer må kjempe for - blant annet muligheten til fast arbeid, som er så å si mikroskopisk de første årene etter endt utdanning. Jeg har faktisk hatt jobb helt siden jeg ble ferdig i fjor (for tiden et faglig irrelevant prosjektvikariat); gikk rett ut i feltarbeid i mai og var i felt ut november, men dette er forholdsvis uvanlig. Kan trygt si man er glad for å se fjeset på venner og kjente igjen når man "kommer inn" etter sesongen - det blir ofte veldig korte helger; mye som skal rekkes når man er borte hele uka.

Jeg har enda ikke vært så langt borte at jeg har trengt å bli værende på arbeidsstedet i helgene, men Kulturhistorisk museum i Oslo har f.eks. region helt fra Vest-Agder til Østerdalen, og visse områder er selvsagt veldig usentrale i forhold til der man bor. Jeg ville eksempelvis ikke giddet å bruke 9 timer på å dra hjem hver helg fra Lista; da må du faktisk kjøre på jobb igjen søndag morgen.

I forhold til barn og familie, er det vel få feltarkeologer som har noe mer enn samboer (som ofte er i samme bransjen, forøvrig). De fleste forsøker vel å få seg saksbehandler- eller forskerstillinger når de blir modne for barn, og noen velger å forlate arkeologien.

Dersom du er utholdende, tåler å bo i campinghytte fra tidlig vår til SEIN høst, aldri få tid til å treffe alle de du vil, orker å bruke halve din frihelg på å gjøre alle ærend du ikke får gjort i uka og attpåtil liker skitt, møkk og kaldt vær; da er belønningen en fantastisk jobb i den vakre, norske naturen (alternativt ved E6), med fuglekvitter, rådyr som løper over arbeidsplassen din og nydelige fotturer i skog og mark.

Enhver får ta den vurderingen. Jeg elsker å være i felt, men på sikt tror jeg ikke jeg orker mer enn noen år til. Det er fysisk tungt, men ikke minst slitsomt å være så mye borte fra nettverket og evt kjæreste.

Det kan være lurt å være offensiv og samle erfaring i løpet av studietiden. Får du ikke jobb i din museumsregion, ikke glem at det fins fylkeskommunale registreringsjobber også.

I tillegg kan det lønne seg å kjøpe seg erfaring i begynnelsen. Jeg har selv vært på feltkurs i England og på utgravning i Argentina. Det er unektelig flotte opplevelser, og drar du til England kan jeg love deg at du får god og NØYAKTIG opplæring i alle mulige feltteknikker.

Lykke til! Faget er fantastisk, og det består egentlig av en gjeng mennesker som alle er glad for å jobbe med hobbyen sin.

[Daenrys]

Det er mye vi arkeologer må kjempe for - blant annet muligheten til fast arbeid, som er så å si mikroskopisk de første årene etter endt utdanning. Jeg har faktisk hatt jobb helt siden jeg ble ferdig i fjor (for tiden et faglig irrelevant prosjektvikariat); gikk rett ut i feltarbeid i mai og var i felt ut november, men dette er forholdsvis uvanlig. Kan trygt si man er glad for å se fjeset på venner og kjente igjen når man "kommer inn" etter sesongen - det blir ofte veldig korte helger; mye som skal rekkes når man er borte hele uka.

Jeg har enda ikke vært så langt borte at jeg har trengt å bli værende på arbeidsstedet i helgene, men Kulturhistorisk museum i Oslo har f.eks. region helt fra Vest-Agder til Østerdalen, og visse områder er selvsagt veldig usentrale i forhold til der man bor. Jeg ville eksempelvis ikke giddet å bruke 9 timer på å dra hjem hver helg fra Lista; da må du faktisk kjøre på jobb igjen søndag morgen.

I forhold til barn og familie, er det vel få feltarkeologer som har noe mer enn samboer (som ofte er i samme bransjen, forøvrig). De fleste forsøker vel å få seg saksbehandler- eller forskerstillinger når de blir modne for barn, og noen velger å forlate arkeologien.

Dersom du er utholdende, tåler å bo i campinghytte fra tidlig vår til SEIN høst, aldri få tid til å treffe alle de du vil, orker å bruke halve din frihelg på å gjøre alle ærend du ikke får gjort i uka og attpåtil liker skitt, møkk og kaldt vær; da er belønningen en fantastisk jobb i den vakre, norske naturen (alternativt ved E6), med fuglekvitter, rådyr som løper over arbeidsplassen din og nydelige fotturer i skog og mark.

Enhver får ta den vurderingen. Jeg elsker å være i felt, men på sikt tror jeg ikke jeg orker mer enn noen år til. Det er fysisk tungt, men ikke minst slitsomt å være så mye borte fra nettverket og evt kjæreste.

Det kan være lurt å være offensiv og samle erfaring i løpet av studietiden. Får du ikke jobb i din museumsregion, ikke glem at det fins fylkeskommunale registreringsjobber også.

I tillegg kan det lønne seg å kjøpe seg erfaring i begynnelsen. Jeg har selv vært på feltkurs i England og på utgravning i Argentina. Det er unektelig flotte opplevelser, og drar du til England kan jeg love deg at du får god og NØYAKTIG opplæring i alle mulige feltteknikker.

Lykke til! Faget er fantastisk, og det består egentlig av en gjeng mennesker som alle er glad for å jobbe med hobbyen sin.

Veldig godt beskrevet!