kinkig situasjon..

[Gjest Gjest]

I dag hadde dattera mi besøk av ei klassevenninne (4.klassinger).

I kveld da jenta mi skulle rydde opp litt på rommet sitt, kom hun og sa at det manglet penger i lommeboka hennes. Hun holder på å spare til noe spesielt, og har jevnlig opptelling, så vi visste akkurat hvor mye som var i lommeboka. Denne lommeboka vet hun at hun ikke har lov til å ha på rommet eller leke med. Den har fast plass i et skap på stua.

Det kom da frem at de hadde lekt rike popstjerner og hatt disse pengene med i leken...

Vi sjekka lommeboka og fant ut at det manglet en 200-lapp. Både vi foreldre og jenta mi letet på rommet og rundt omkrig uten å finne den.

Jeg ba jenta mi om å ringe til venninna og spørre om den kanskje hadde blitt med hjem til henne, eller om hun visste hvor hun hadde lagt den. Da mora til venninna svarte, så sa jenta mi noe sånt som "jeg lurer på om x har fått med seg en 200-lapp hjem etter vi lekte i dag, fordi det er en jeg ikke finner". Mora spurte jenta si, og det hadde hun ikke, sa hun. Så snakka jenta mi med venninna, og hun kom med et par forslag om hvor på rommet den kunne være.

Vi fortsatte å lete uten resultat.

Jeg sa til jenta mi at ettersom hun hadde lekt med pengene selv om hun flere ganger tidligere har fått beskjed om det ikke var lov, så fikk hun ta tapet på sin egen kappe dersom pengene ikke dukket opp.

Etter en liten stund kom venninna og faren hennes kjørende til oss. Han sa at han syntes at situasjonen var ekkel. De følte at jenta deres ble anklaget for å ha stjelt pengene. De hadde snakket med jenta hjemme, hun nektet, og han valgte å tro på henne. De hadde også sjekket alle lommene hennes, sa han. Men han ville betale 200 kr for å få saken ut av verden. Jeg prøvde å si at vi ikke ville ha noen penger og at den kunne jo fremdeles dukke opp, men mannen var tydeligvis ikke mottakelig for denslags. Han slengte en 200-lapp til jenta mi, snudde på hælen og sa hade bra, jenta hans sa også hade og tusla etter til bilen.

Jeg ble helt stum av overraskelse over reaksjonen hans. Han var tydelig sint eller noe, og det var vanskelig å få øyekontakt med han. Dette er folk vi kjenner forholdsvis godt. Det var aldri ment som en anklagelse om tyveri, kun spørsmål om den kunne ha blitt med henne hjem (glemt i en lomme etter leken f.eks.)eller om hun visste hvor den var.

Så nå sitter jeg her med en ekkel følelse.. Jenta mi kan jo ikke få den 200-lappen,for hvilke signaler gir det...? Så i morgen har jeg tenkt å returnere de pengene, men hva skal jeg si?

Var det helt feil av meg å be jenta mi ringe til venninna?

Hva hadde dere gjort?

[Miss Puddel]

den der var kinkig, jeg hadde vel kanskje ikke bedt jenta selv om å ringe, men ringt selv og snakket med de voksne og fortalt hva som hadde skjedd, og bedt dem holde øynene åpne for at det skulle dukke opp en seddel, men da presisert at du ikke mente at ungen stjal, men at ting kan skje, og st den kunne havnet på feil sted...

[Gjest ts]

Selv om vi ikke mente å anklage henne for tyveri, så må jeg vel innrømme at tanken på at hun trolig har tatt den har streifet oss.

Dette pga av et par andre hendelser i løpet av siste uka.

På søndag forrige helg var hun også her en tur, og da var en øyenskyggeeske borte fra sminkemappa til jenta mi. Jenta mi sa at hun trodde venninna hadde tatt den fordi hun hadde hatt så lyst på den. Jeg bare blåste det bort og sa at den er sikkert på rommet et sted og at den dukker sikkert opp.

På onsdag var jenta mi på besøk hjemme hos venninna, da dukka plutselig øyenskyggen opp på hennes rom og hun fikk den tilbake. Da jenta mi ble hentet, så skulle venninna hente DS'en til jenta mi på rommet sitt. På tur hjem så oppdaga jenta mi at det ikke var hennes spill som sto inni, men et av venninnens spill som ikke virket. Jenta mi hadde hele tiden sitt eget spill inni mens hun var der sa hun...

[Gjest Gjest*]

Gi tilbake 200-lappen og forklar situasjonen (altså den med at når man leker popstjerne med penger osv, kan det jo være lett å glemme å ta ut pengene av f.eks en lomme). Si at du på ingen måte anklagde henne for å ta de, men bare lurte på om hun kanskje hadde fått den med seg gjem eller lagt den et sted i ren forglemmelse. Så får du og jenta di være litt på vakt når det kommer til at ting forsvinner. Vil dere være helt sikre, kan du jo f.eks legge en tier eller noe sånt på et synlig sted på rommet hennes eller i gangen. Er den borte etter at venninnen har vært på besøk vet dere jo hva dere har å forholde dere til (forklar situasjonen for de øvrige familiemedlemme selvfølgelig, slik at de ikke tar noe og alt blir en eneste stor røre). Høres kanskje litt ekkelt ut, men at barn (eller voksne for den saks skyld) stjeler er ikke noe særlig.

[blargh]

Her synes jeg at han mannen håndterte situasjonen ufint, og da er det helt på sin plass å korrigere han og si at du opplevde håndteringen han som ufin/ubehagelig og forklare hva det var du ikke likte ved oppførselen hans.

Deretter forklarer du at det ikke var ment som en anklagelse etc (fyll inn med dine ord her).

Det er en del av menneskelig interaksjon å håndtere konflikter når de dukker opp, og selv om det er svært ubehagelig så er det også svært lærerikt.

[Torine]

Det må da være lov å ta opp dette uten å reagere på den måten. Jeg hadde nok gjort det samme selv. Mange barn putter ting i lomma uten å forstå at det er galt eller mene noe vondt med det i det hele tatt.

Enkelte voksne reagerer så underlig på barns konflikter, merker dette spesielt godt på foreldremøter på skolen når vi tar opp mobbing. Mange lever i troen om at deres barn er perfkte og kan aldri gjøre noe galt!!

[Siiw]

Lei situasjon;-/

Var faktisk borti noe sånt på vgs!!!

jeg var på jente kveld hos ei i klassen, og plutselig ble det oppdaget at en god del penger var borte!, hun oppbevarte penger på et eller annet tv eller noe var i værtfall et skrin, og dette visste værtfall ikke jeg om eller noen ting. Og da måtte alle kle av seg untatt undertøyet (tror jeg) . vi hadde vel noen mistanker alle sammen fordi det var 1 jente som bodde i nærheten og hun gikk et par ganger og kom tilbaket... husker faktisk jeg tittet oppi skrinet men det var etterpå... hmm

Men det ble aldri mer snakket om:/ men en ting er jeg sikker på jeg tok ingen penger! men det er trist når noen stjeler...!

så eneste jeg kan si er at du heller retunerer pengene uansett, selv om det kan være venninen måten faren håndterte situasjoen!!

og være litt forsiktig med å be henne hjem til dere.. : /

litt fælt å da, men kjedelig og bli fratatt ting.

[Gjest ts]

Her synes jeg at han mannen håndterte situasjonen ufint, og da er det helt på sin plass å korrigere han og si at du opplevde håndteringen han som ufin/ubehagelig og forklare hva det var du ikke likte ved oppførselen hans.

Deretter forklarer du at det ikke var ment som en anklagelse etc (fyll inn med dine ord her).

Det er en del av menneskelig interaksjon å håndtere konflikter når de dukker opp, og selv om det er svært ubehagelig så er det også svært lærerikt.

Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å si hva jeg mener om hvordan han håndterte situasjonen.. jeg er ikke så godt på sånt, jeg begynner bare å gråte og får ikke frem hva jeg mener..

Jeg skal forklare at det ikke var ment som en anklagelse og hvorfor vi ikke vil ta imot pengene.

Det jeg er usikker på nå, er om jeg skal nevne de andre to hendelsene... jeg tror ikke de vet noe om dem. Men de motstrider jo kanskje mine påstander om at vi ikke mente å anklage henne for tyveri..

Hva syns dere?

[Torine]

Huff, jeg begynner også å gråte, men det er hvis jeg blir for sint. hehe

Syns ikke du skal slutte å invitere henne hjem. Det er ikke alltid lett for barn å skille mellom hva som er rett og galt. Det kan ha vært henne, men den kan også dukke opp.

Og han faren tror at datteren er perfekt og kommer IKKE til å tro deg på de andre tingene som du lurer på om du skal ta opp.

Jeg hadde en overpedagogisk mor når jeg var liten og mange småsøsken.

Vi måtte merke alle tingene våre med klistremerker eller sprittusj.

Alle bøker skulle ha navnet vårt inne, alle klær var merket og.

Var veldig greit det når vi hadde en lang venninne periode der alt skulle lånes av alle og alt mitt er ditt. Vi byttelånte klær, sminke , cd'er og alt annet vi kunne finne på. Tingene kom nesten alltid i retur. Har forresten fått igjen en del bøker et 10 år etterpå

Det gir et veldig tydelig signal til barn om at dette tilhører noen andre. Det gir også voksne i andre hjem et signal om at dette tilhører henne eller henne. Det skulle ikke se pent ut men være tydelig og lesbart på lang avstand, og gjøre det lite fristende å ta med seg hjem. hehe

Så her er det bare å være tydelig og pedagogisk voksen, du kan jo også følge litt ekstra nøye med når barna går hjem.

[Torine]

Må bare fortelle en liten historie:

Min far var lærer i utlandet og hadde en fattig skoleklasse med ungdommer.

Han hadde problemer med at penger forsvant fra lommeboka, men syns det var synd at han ikke kunne legge den fra seg i klasserommet.

En dag skrev hn navnet sitt på sedlene. Pengene forsvant som vanlig. Han ba alle elevene ta opp lommebøkene sine fordi han ville se, og der dukket den opp ja. Litt flaut for den som tok de, men lommeboken fikk ligge i fred etterpå

[Gjest Supermimz]

Det kan jo være at han reagerte så rart fordi han mistenker jenta si selv? Han vet vel om jenta har lett for å ta ting hjemme evt.

Om han var 100% sikker på at jenta var uskyldig så tror jeg ikke han hadde blitt så merkelig og vanskelig å få øyekontakt med..eller ? Du ts kjenner jo desse menneskene aller best, så du har kansje en magefølelse eller tanker rundt dette som stemmer best enn det vi andre kan synse om.

Jeg tror jeg hadde gitt pengene tilbake og foralt at dere trodde pengene hadde blitt glemt igjen i klærne eller lignende, ikke noe annet.

[FruFryd]

Jeg hadde ikke gjort noe, i forhold til den andre familien. Samme hvordan du sier det, så indikerer du at venninnen har tatt pengene. Og det sier du jo nesten selv også, i ett senere innlegg.

En skal være veldig forsiktig med å komme med slike spørsmål, siden det å føle seg urettferdig behandlet (både far og datter) kan gjøre at vennskapet for alltid blir ødelagt.

Ikke sikkert pengene ble borte akkurat da, om dere ikke telte pengene like før venninnen kom.

Datteren din kan ha gjemt pengene, brukt pengene, rotet bort pengene selv.

Datteren din vet at hun ikke får lov å røre pengene, likevel leker hun med de.

[Rosenrød]

Uff, ekkel situasjon...

[Gjest Gjest]

Om du ærlig og oppriktig mener at du ikke ønsker å anklage denne venninnen,så er det eneste du kan gjør er å si at dere fant pengene på rommet og gi tilbake 200-lappen. Hvis ikke, så la være. Det å avise en gest for å gjøre opp for seg (hvis dere fremdeles ønsker å indikere eller fortelle at pengene er borte)er å tråkke i salaten.

At mannen var opprørt betyr ikke nødvendigvis at han var opprørt på dere, men på situasjonen. Og jeg forstår at det ikke er bare, bare å anklage et barn når man ikke har funnet beviser for at penger var stjålet. Og da er det faktisk ikke noe gøy å komme med halen mellom bena for å levere 200 kroner,for gjør han det, så gir han signaler på at datteren faktisk har stjålet pengene. Og når man ikke er sikker, så er det antagelig lettere for denne mannen å kalle ting for anklager. Hva ellers skulle han ha sagt når han ikke er sikker og alikevel kommer med penger?

Husk at du ønsker å gi tilbake pengene uten å komme med anklager. Han gjorde nøyaktig det samme. Han ønsket å gi penger uten å anklage datteren. Og uansett hvordan man snur det er ikke dette enkelt. Skal du gi tilbake pengene, blir du nødt til å ta det på egen kappe og si at pengene er funnet. Men hva slags signaler gir vel det, hvis pengene faktisk er stjålet?

[Gjest annemor30]

Om du ærlig og oppriktig mener at du ikke ønsker å anklage denne venninnen,så er det eneste du kan gjør er å si at dere fant pengene på rommet og gi tilbake 200-lappen. Hvis ikke, så la være. Det å avise en gest for å gjøre opp for seg (hvis dere fremdeles ønsker å indikere eller fortelle at pengene er borte)er å tråkke i salaten.

At mannen var opprørt betyr ikke nødvendigvis at han var opprørt på dere, men på situasjonen. Og jeg forstår at det ikke er bare, bare å anklage et barn når man ikke har funnet beviser for at penger var stjålet. Og da er det faktisk ikke noe gøy å komme med halen mellom bena for å levere 200 kroner,for gjør han det, så gir han signaler på at datteren faktisk har stjålet pengene. Og når man ikke er sikker, så er det antagelig lettere for denne mannen å kalle ting for anklager. Hva ellers skulle han ha sagt når han ikke er sikker og alikevel kommer med penger?

Husk at du ønsker å gi tilbake pengene uten å komme med anklager. Han gjorde nøyaktig det samme. Han ønsket å gi penger uten å anklage datteren. Og uansett hvordan man snur det er ikke dette enkelt. Skal du gi tilbake pengene, blir du nødt til å ta det på egen kappe og si at pengene er funnet. Men hva slags signaler gir vel det, hvis pengene faktisk er stjålet?

Kan det være at denne pappaen har fått dattern til å innrømme at hun tok denne pengene og i frykt for at jentene skal bli uvenner så reagerer han slik? Vanskelig å innrømme at dattern har tatt penger vettu..

[Gjest Gjest]

Kanskje han fant at datteren HADDE tatt pengene og derfor reagerte slik. Men mest sansynlig ble han rasende over å føle seg beskyldt for noe.

Jeg hadde nok ikke ringt men heller valgt å holde øynene åpne ang dette barnet senere.

Hadde noen ringt slik til meg om mine barn, så hadde jeg spurt dem og siden merket meg det bak øret. Men, jeg hadde OGSÅ sørget for at barna mine ikke var i hus med de som "mistet" ting igjen.

Det må jeg bare si.

[Gjest ts]

Jeg må si jeg blir litt forundret over du/dere som mener det eneste jeg kan si hvis jeg leverer den tilbake er at den har dukket opp.

Mener dere virkelig at jeg skal lyve???

Skal jeg gi signaler til barna om at det er greit å lyve, for jenta mi vet jo at den ikke har dukket opp, og dersom venninna har tatt den så vet jo hun også at jeg lyver?

Jeg kan jo ikke la det ligge heller. Hvem skal ha 200-lappen han kom med da? Ikke jenta mi hvertfall. Da lærer hun jo hvertfall ikke hvorfor det ikke er lov å leke med penger. Da gjør det jo ingenting om penger kommer bort, for hun får jo bare nye likevel...

Og jeg skal jo heller ikke ha den 200-lappen.

I tillegg ønsker jeg å skvære opp. Jeg syns det var utrivelig at han dro i sinne på den måten. Ser for meg at det kan bli litt pinlig eller trykket stemning dersom vi senere møtes blant andre folk, noe som helt sikkert vil skje før eller siden. Den familien er omgangsvenner med faren min, stemora mi og småsøskene mine, noe som også gir situasjonen en ekstra bismak.

Og det at det ikke forundrer meg om hun har tatt den, betyr IKKE at jeg anklager henne for å ha gjort det. Seddelen kan like godt være her et sted. Telefonen til venninna var jo bare et ledd i leteaksjonen.

[Gjest Gjest]

Men hva vil du egentlig da? Dette tror jeg er håpløst å ro i land med mindre pengen dukker opp igjen. Noe sier meg at med mindre du kan bevise at den har dukket opp, så tar ikke fyren imot en krone fra deg.

Tipper skaden alt er skjedd i forholdet mellom dere. Og da ville jeg sittet veldig stille.

[blargh]

Å lyve er feil vei å gå.

Det er bedre å si til mannen at selvfølgelig slo tanken inn på at hans datter kan ha stjålet den, men unger er heller ikke bevisste på hva de gjør når de leker og at sannsynligheten er størst for at den bare har forsvunnet i leken deres.

Men pengene bør gis tilbake til mannen med en passende kommentar som gjør at han forstår at hans oppførsel ikke var fin. Og tar han ikke imot pengene, så ville jeg hatt en konvolutt klar hvor jeg hadde puttet den i postkassen med skriften "Hverken jeg eller min datter er interessert i/har behov for donasjoner".

Endret 7. februar 2010 av blargh

[Gjest ts]

Men hva vil du egentlig da? Dette tror jeg er håpløst å ro i land med mindre pengen dukker opp igjen. Noe sier meg at med mindre du kan bevise at den har dukket opp, så tar ikke fyren imot en krone fra deg.

Tipper skaden alt er skjedd i forholdet mellom dere. Og da ville jeg sittet veldig stille.

Jeg prøver på ingen måte å ro meg ut av noe. Jeg vil bare oppklare en misforståelse. Forholdet oss i mellom er ikke nærmere enn at vi har barn i samme klasse og at han er en barndomskompis og omgangsvenn med faren min, så noe bestevennforhold med han har jeg ikke noe planer om å oppnå.