Emigrere

[Gjest madmax]

Vi er begge oppvokst i Oslo, men liker ikke utviklingen Norge har mht innvandring - og da spesielt hvordan Oslo har endret seg drastisk de siste 10-20 årene.

Vi leker med tanken på å flytte vekk fra problemene, men vi er kanskje litt naive?

Det er ikke snakk om rasisme fra vår side, mer et ønske om et mindre konfliktfylt miljø pga for store kulturelle forskjeller o.l.

Og hvis man da skulle ha tatt steget ut i verden, skulle det i tillegg ha vært langt bedre vær enn her i Norge - jeg trenger litt flere soltimer enn det Norge kan tilby - livet er da for kort til å sulle rundt i vinterklær halve året!?

[Gjest AnonymBruker]

hva med en sørlandsbygd...toget stopper på Sira

[Gjest gurimalla]

Australia høres fint ut for dere. Det er en del innvandrere, men australiere er temmelig fremmedfientlige og misliker folk med andre bakgrunner (asiatere osv). De føler stort sett god kjemi med europeere. Det er ikke uten grunn at mange tidligere apartheidtilhengere fra Sør-Afrika har valgt å emigrere til Australia.

[Gjest imli]

Emigrere for å unngå kulturelle forskjellar?

Då ville eg heller flytta til ein mindre stad i Noreg.

[Gjest Hans72]

Etter Norge er jo Australia verdens nest beste land å bo i, Island nr 3 og Canada nr 4. Av disse er det vel bare i Australia at du slipper vintertøy flere måneder i året.

I Sør-Europa ligger Spania best an, på 15. plass.

Jeg skal ikke diskutere på hvorvidt HDI-indeksen er pålitelig(ikke nå, i alle fall), men: I Canada er det da vel deler, slik som de fleste steder i Quenbek(en forutsetning for å klare seg greit jobbmessig og sosialt der, er vel riktignok at man er rimelig stødig i fransken)at det er ganske så varmt. Riktignok ikke noen tropeklima, akkurat, men bedre enn Norge.

Ellers er jeg veldig enig med deg i at man bør legge andre faktorer enn utelukkende klima til grunn. At befolkningen snakker et språk en kan, eller i det minste et indoeuropeisk språk, i tillegg til sosiale, økonomiske og arbeidsmessige forhold, bør ikke undervurderes.

Endret 21. april 2010 av Hans72

[Gjest najki]

Jeg har fryktelig lyst til å flytte til utlandet for en periode, ikke for å komme unna, men for å oppleve en annen kultur. Fikk en idè her om dagen om å kombinere det med utdanning.

Har også lyst til at dette skal gjennomføres etter jeg har fått barn. Ta en bachelor, og være borte fra barnet er ~2-5 år og derfor går i barnehage i utlandet. På den måten får h*n en flying start når det gjelder læring av engelsk. Andre gjør jo slike ting, så hvorfor ikke jeg?

Jeg ønsker å dra til Australia, USA eller Storbritannia pga. språket. Jeg vil heller perfeksjonere engelsken enn å lære et nytt språk.

[Monica1968]

Australia høres fint ut for dere. Det er en del innvandrere, men australiere er temmelig fremmedfientlige og misliker folk med andre bakgrunner (asiatere osv). De føler stort sett god kjemi med europeere. Det er ikke uten grunn at mange tidligere apartheidtilhengere fra Sør-Afrika har valgt å emigrere til Australia.

Men så er det vel ikke akkurat bare til å flytte til Australia, i alle fall ikke dersom man er over 35 år. Er man under den alderen, er det fritt frem dersom man er fra et annet vestlig land(så vidt jeg har skjønt), men er man over, er det overveiende sannsynelig at myndighetene avslår imigrasjons-søknaden, så vidt meg bekjent?

[Gjest Spinell]

Jeg skal ikke diskutere på hvorvidt HDI-indeksen er pålitelig(ikke nå, i alle fall), men: I Canada er det da vel deler, slik som de fleste steder i Quenbek(en forutsetning for å klare seg greit jobbmessig og sosialt der, er vel riktignok at man er rimelig stødig i fransken)at det er ganske så varmt. Riktignok ikke noen tropeklima, akkurat, men bedre enn Norge.

He he, når det gjelder klimaet i Canada sitter jeg ikke på statistikker for hele landet (det er jo enormt!), og det gikk nok litt fort i svingene da jeg svarte. Derfor satt jeg med Lars Monsen- og OL-assosiasjoner i hodet da jeg skrev svaret mitt, og det ble dermed tilsvarende unyansert.

HDI-indeksen får vi se på som en gjennomsnittlig pekepinn. Alt er jo ikke supert i topplandene, og det som er bra for mange trenger ikke være bra for alle.

[Gjest gjest23]

Drittlei denne utviklingen så om et år flytter vi til utlandet.

Fått nok..

[AnonymBruker]

Skulle jeg emigrert ville jeg dratt til Canada eller Australia.

[Gjest Gjest]

Sant å si så er det flott å emigrere med barn ;-)

Mange steder har gode internasjonale skoler - som ofte er bedre enn de norske, spesielt i realfag. Dersom dere har god kompetanse og kan skaffe dere gode jobber, så kan dere leve som grever i mange land. Nanny, hushjelp, kokk osv koster ikke noe å ansette, og gir dere mye tid til overs som man ellers bare kan drømme om i den norske stresshverdagen.

Når det gjelder å emigrere for å unngå kulturelle forskjeller så er det heller (dessverre) ikke noe problem å unngå. I de fleste tidligere kolonier fins det store britiske bosetninger, og uavhengig av hvor lenge det er siden selvstendighet er innvilget så lever de fleste briter i sin egen lille boble som bare andre hvite er inkludert i. Så dersom du anser britisk kultur som "nært nok", er det faktisk ikke noe problem.

Når det er sagt, så er det andre måter å leve i landflyktighet som gir et annet utbytte av ting. Selv om det ikke virker som om det er akkurat det dere er ute etter ;-)

Med andre ord: Mitt råd er tidligere britiske kolonier.

Fortell mer, salma, mer konkret, dette er spennende!

[Snuppa]

Hvilket land man bør emigrere til hvis man har barn? Norge, vil nok veldig mange svare. Du finner knapt gunstigere ordninger enn det vi har her i landet med permisjonsordninger, barnetrygd, rimelig barnehage, aksept i arbeidslivet for hva det vil si å ha små (og syke) barn, barna slipper å være mini-voksne, de blir ikke påtvunget læring fra 1-års alder i barnehage, får være ute i frisk luft, blir lyttet til og blir sett. Men kanskje lurt at du emigrerer for en periode sånn at dere ser hvor godt dere egentlig har det?

[Marshmallow]

Hmmmm.... jeg har emigrert (ikke av samme grunner som TS, vel og merke). Bor i en liten landsby i Alpene. Her er alt tilsynelatende idyllisk: Frisk luft, rene veier, ingen kriminalitet, vakre fjell og kyr med bjeller. Og en svært homogen befolkning. Jeg skiller meg ikke ut fra befolkningen utseendemessig på noen måte, bortsett fra at jeg er litt høyere enn de fleste kvinner her. Og her blir jeg sett på som en innvandrer, noe jeg også selvsagt er. Folk hvisker når de ser meg på butikken, og selv om jeg er hyggelig, imøtekommende og snakker det lokale språket er ingen interessert i å bli kjent med meg. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

De aller fleste vestlige land har minst like mange innvandrere som Norge i byene, hvis dere vil bort fra dem må dere ut av byene, enten det er i Norge eller et annet land. Dere må også huske på at i land utenfor Skandinavia, slik det ble nevnt i forrige post, er det slett ingen selvfølge med barnetrygd, barnehage, fødselspermisjon mer enn 6 uker etc. Derfor må nok sannsynligvis en av foreldrene være hjemmme med barna, og blir fort veldig isolert i et nytt land. Jeg ville nok, som andre har foreslått, heller flyttet til et småsted i Norge dersom dere er redde for mye kontakt med innvandrere. Hvis dere flytter, kommer dere nok til å føle hvordan det er å være innvandrer selv. Det kan dere lære mye av...