Samfunnets syn på fattigdom

[Gjest strykebrett]

Hvem tar vi jobbene fra da? De som jobber i parkvesenet og ungdom som har sommerjobb. Skal man rake løv i sommerhalvåret og leve på det hele året eller skal man kastes fra ulike jobber uten fast ansettelse?

Det med parkvesenet var et tilsvar til at dette var foreslått som sysselsettingstiltak. Det finnes en lang rekke andre jobber som verken har enormt hardt arbeidspress eller som krever lang utdannelse eller mye kunnskap.

[bombadilla]

Da bør dere jo snarest slutte å sende ut disse menneskene som "åpenbart" ikke vil fungere, slik at arbeidsgiverne får bedre erfaringer.

Vi har ikke fått lønnstilskudd utover det som skal utbetales i lønn. Kanskje vi har vært med på en annen "lek" vi da? Da snakker vi nok om ulike tiltak.

Mener du at det var lettere for disse å bidra tidligere? For det kan jeg ikke forstå. Jeg syns arbeidslivet i større grad nå enn tidligere aksepterer arbeidstakere som ikke kan jobbe 100% full gass hele tiden, det er flere ordninger, flere delte stillinger og flere muligheter. Jeg sier ikke det er enkelt i dag, men at det skal ha vært enklere for 20 år siden - slik at vi "i større grad stenger dem ute nå", kan jeg ikke kjenne meg igjen i.

Jeg kan beskyldes for mye, men "jeg" kan ikke slutte å sende ut disse menneskene, da jeg ikke er ansatt i NAV som må være riktig adressat for en slik beskjed

Og ja,- jeg er enig i at det er meningsløst. NAV er nok også enig i det i mange tilfeller, men systemet er slik at en skal gjennom diverse prøvelser før vedtak blir gjort i mange tilfeller.

Vi snakker nok om ulike tiltak, ja.

Min bestemte oppfatning er at det er vanskeligere å få innpass i arbeidslivet dersom ikke alt er "på stell" enn det det var tidligere, ja. Jeg kan ikke underbygge denne påstanden med empiri, dette er min personlige oppfatning basert på personlig erfaring og erfaring fra arbeidslivet der jeg i mange år har arbeidet med mennesker med ulike psykiske/fysiske/sosiale problemer. Jeg har blant annet venninne med en sønn på 24, som aldri noensinne har vært i arbeid. Han har sonet en dom på tre måneder for vold i påvirket tilstand. Ikke noe glansbilde, altså,- og på grunn av sitt rulleblad får han avslag på grått papir over hele linja. Det er ikke vanskelig å forstå at arbeidsgivere tenker sånn. Jeg hadde nok også kvidd meg.

Men hvem skal det være godt for at han går gjennom livet på sosialtrygd fordi han ikke får muligheten til å vise om han fungerer i arbeid? Det er slike ting jeg tenker på når jeg hevder at arbeidslivet er hardere enn det var tidligere.

[gazania]

Jeg kan beskyldes for mye, men "jeg" kan ikke slutte å sende ut disse menneskene, da jeg ikke er ansatt i NAV som må være riktig adressat for en slik beskjed

Og ja,- jeg er enig i at det er meningsløst. NAV er nok også enig i det i mange tilfeller, men systemet er slik at en skal gjennom diverse prøvelser før vedtak blir gjort i mange tilfeller.

Vi snakker nok om ulike tiltak, ja.

Min bestemte oppfatning er at det er vanskeligere å få innpass i arbeidslivet dersom ikke alt er "på stell" enn det det var tidligere, ja. Jeg kan ikke underbygge denne påstanden med empiri, dette er min personlige oppfatning basert på personlig erfaring og erfaring fra arbeidslivet der jeg i mange år har arbeidet med mennesker med ulike psykiske/fysiske/sosiale problemer. Jeg har blant annet venninne med en sønn på 24, som aldri noensinne har vært i arbeid. Han har sonet en dom på tre måneder for vold i påvirket tilstand. Ikke noe glansbilde, altså,- og på grunn av sitt rulleblad får han avslag på grått papir over hele linja. Det er ikke vanskelig å forstå at arbeidsgivere tenker sånn. Jeg hadde nok også kvidd meg.

Men hvem skal det være godt for at han går gjennom livet på sosialtrygd fordi han ikke får muligheten til å vise om han fungerer i arbeid? Det er slike ting jeg tenker på når jeg hevder at arbeidslivet er hardere enn det var tidligere.

Ja, og her ligger sakens kjerne. Det at `ingen vil ha en straffet mann`eller andre mennesker som jungeltelegrafen veit å svarteliste, er uten tvil et stort bidrag til trygdstatistikken. Mye av dette ligger i en ubegrunna skepsis til kriminelle. Er da samme pokker hva folk har på rullebladet, så lenge dem stiller opp å gjør jobben sin! Skal vi få en bukt med denne negative trenden med utstøting, må vi akseptere en viss sosial og økonomisk risiko hva dette angår. At en rev eller flere gjennom årenes løp har gått amokk i hønsegården, er ikke grunn nok til å uglese enhver person som ikke stiller med flotte papirer og et tiltalende utseende! Alt er da relevant, men en sjekker da ikke vandelen til kassestableren på fiskeslakteriet!

Det er til syvende å sist et spørsmål om vilje å motivasjon! Jeg personlig er tilhenger av stor takhøyde å en romslig tabbekvote for et hvert menneske som viser evne å vilje til endring og som ønsker å lære noe!

Endret 4. februar 2010 av gazania

[Sissan]

Så du mener det var enklere for ex-fengselsfugler å få jobb "i gamle dager"? Hva begrunner du det med da?

At ikke du kan vise til empiri er helt greit, men det hadde vært fint å vite hvordan du tenker. Hva slags jobber fikk de, hvem ansatte fengselsfugler dersom de hadde valg å ansette noen med en mindre voldelig bakgrunn etc.

Jeg tenker nemlig at det er motsatt. At vi i dag her flere ordninger enn før for å få alle slags folk (som vil) i arbeid, mens de i gamle dager (skal vi si siste 20 år?) var mer overlatt til seg selv.

Kanskje var det enklere rett etter krigen, da hele landet skulle bygges fra ruiner, men det blir en urettferdig sammenligning.