Hvordan bli mer posetiv til livet?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ingenting lenger ang meg selv.

Nesten hver kveld sitter jeg å gråter, kan skje om dagen også men for det meste så er jeg bare likegyldig eller irritert.

Men jeg kan også ha det fantastiskt, le smile og alt kan være perfekt, men dette er som regel når jeg er ute. Kommer jeg hjem til familien her hjemme, blir jeg bare, lei meg rett og slett og skuffet, skjønner ikke.

Jeg begynner å lage oppstyr for hver minste lille negativ ting noen sier om meg, å blir helt fra meg. Kan da senere sitte å tenke på de ordene, å ser at det stemmer å hater meg selv bare mer og mer.

Alt er blitt forandret, ingenting er som det var og føler jeg mister alle. De som "er igjenn" er jeg sikker på er glad i meg, men...Jeg klarer til tider bare ikke å innse det, hvordan kan noen like en som meg? Jeg kan lage problemer ut av hver minste lille ting,har ingen eksempler for det er rett og slett alt. Føler at alle ser ned på meg og tenker stygt om meg, jeg bare vet ikke men merker det.

Jeg tenker mye på døden og fra tid til annen vil jeg bare dø, men så vil jeg det ikke heller, er redd for hva som venter meg når jeg en gang dør, men igjenn så vil jeg ikke leve for jeg ser virkelig ikke hva som er vitsen. Jeg høres veldig negativ ut, jeg vet men er derfor jeg lurer på om noen føler det sånn? Hva hjelper egentlig? Vil bare flytte vekk fra alt og begynne på nytt. Er masse mer her som spiller inn ang det å "rømme" men, vet ikke helt.

[Gjest :)]

Vel...kan lett kjenne meg igjen. Det eneste som hjelper er å slutte å se seg selv som et offer stadig vekk. Se på hvilke ressurser du har (som jeg er sikker på at du har), for vi har alle ressurser som vi så lett overser. Hva er du flink til? Har du helsa i behold? Har du tak over hodet? Er du god og mett? Jeg vet at det høres litt klisje ut, men ting kunne vært sååå mye verre! Ta en titt rundt deg, og se hvordan mange har det der ute. det kan sette ting litt i perspektiv. Og det at du er glad når du er ute, men trist og lei så fort du kommer hjem, er ganske typisk ved depresjoner, spess. om vinteren. Livet virker liksom tomt, stille og grått med en gang man er alene og ikke har så mye å gjøre. Struktur i hverdagen kan hjelpe en hel del. Sett opp planer for dagene. Fyll dagen opp med ulike aktiviteter, og gjør ting av betydning som gir deg glede. Du kunne f.eks meldt deg som frivillig i en org. e.l? Eller tatt et matlagingskurs? Valgene er mange!

Og hvis du føler at alle ser stygt på deg, og at ingen liker deg, så er det nok bare noe DU føler, fordi du ikke er helt posistiv til deg selv. Sannheten er den, at svært få mennesker gidder å bruke energi på å hate andre. De har så mye annet å rutte med! Likevel, skal du prøve å være hyggelig og glad. Om noen er frekk, eller virker sur mot deg, må du bare tenke "stakkars, vedkommende har sikkert en dårlig dag". Også tenker du ikke noe mer over det!

Noe som også er viktig, er nemlig det å kunne si "Fuck it". JA, man føler seg dritt, og man kan være lei og deprimert. Og ting kan gå i en helt annen retning, enn hva man forventet.Men SO what? Fuck it, liksom, det løser seg! Ting kunne faktisk også vært mye mye verre! Så lenge du har helsa i behold, tak over hodet og en familie, så er du faktisk heldig. Mange mennesker skulle gjerne vært i din posisjon. Og når det kommer til døden. Vær så snill, ikke si at du noen ganger skulle ønske at du var død. Det er egoistisk, barnslig og lite gjennomtenkt. Ikke lek med skjebnen. Du har vært heldig og fått livet i gave. Bruk det for alt det er verdt, og ta det ikke for gitt. Reis, opplev, føl og smak! Du skal le og gråte. Være trist og glad. Det skal være sånn.

"Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet"