Husarrest, 17år, 1mnd & 7 dager

[Caramba]

Da jeg var 17, så hadde jeg bodd på hybel i ett års tid.... Vi måtte flytte for å gå på videregående. Tror husarrest hadde fungret dårlig på meg i den alderen... Nå var jeg en snill pike også, da.

Hadde jeg hatt en hjemmeboende og vanskelig 17-åring, som kanskje var involvert i ting som var farlige (fyll, dop, utagerende atferd) så kan det være jeg hadde tydd til husarrest selv, så lenge 17-åringen bodde under mitt tak. TS skriver ingenting om hvorfor det er gitt husarrest. Hva skal man som foreldre gjøre hvis man ser at tenåringen driver med farlige ting? Husarrest kan vise at man bryr seg...

[Gjest Gjest_Gunnar_*]

Til de er låst ute igjen og nøkkelen er funnet.

Anmeld foreldrene. Dette er ikke lov.

Anmelde for hva?

en eventuell anmeldelse fører til en ting - at poden blir kastet ut hjemmefra.

Så lange man bor under foreldrenes tak, får man føye seg etter og følge de regler som blir satt der. Hvis disse brytes, er husarrest en konsekvens.

[lilljan]

Jeg går selvsagt ut fra at 17 åringen har gjort noe urimlig. Foreldre er glade i barnet sitt bruker ikke husarrest utelukkende som straff, men gjerne for å holde barnet unna noe... Å komme på bedre tanker.

[Epica]

1 uke holder vel?

[fink]

Nå har jeg aldri fått husarrest, og jeg ser egentlig ikke det positive i det, men dersom jeg likevel hadde fått husarrest når jeg var SYTTEN år, hadde jeg rett og slett ikke respektert det. Ærlig talt.

[Gjest Geniet]

Husarrest kan vise at man bryr seg...

Bryr seg? En gjør barna aggressive og gir dem lyst til hevn mot foreldre og det blir ikke noe bra forhold i mellom. Nei, det gjør man kun for en ting. Å få respekt, og det vil de ikke få av meg

[Gemini70]

Enig med deg at husarrest aldri kan føre noe godt med seg. I likhet med andre former for tvang. Kommunikasjon er alltid det beste, uansett. Og å gi avkommet sitt husarrest er vel ikke akkurat noen god løsning på kommunikasjon. Jeg fikk aldri husarrest som barn, og det skal jeg heller aldri gi mine egne heller... Tenk også så ydmykende overfor ungenes venner....

[Gjest Geniet]

Enig med deg at husarrest aldri kan føre noe godt med seg. I likhet med andre former for tvang. Kommunikasjon er alltid det beste, uansett. Og å gi avkommet sitt husarrest er vel ikke akkurat noen god løsning på kommunikasjon. Jeg fikk aldri husarrest som barn, og det skal jeg heller aldri gi mine egne heller... Tenk også så ydmykende overfor ungenes venner....

Du må være et meget klokt menneske. Akkurat som jeg skulle sagt det selv

[Gemini70]

Du må være et meget klokt menneske. Akkurat som jeg skulle sagt det selv

Takker, prøver så godt jeg kan

[Gjest Gunnar]

Enig med deg at husarrest aldri kan føre noe godt med seg. I likhet med andre former for tvang. Kommunikasjon er alltid det beste, uansett. Og å gi avkommet sitt husarrest er vel ikke akkurat noen god løsning på kommunikasjon. Jeg fikk aldri husarrest som barn, og det skal jeg heller aldri gi mine egne heller... Tenk også så ydmykende overfor ungenes venner....

Selvfølgelig kan det føre noe godt med seg. I værste fall kan barna lære at det er konsekvenser for sine handlinger, og at konsekvenser og kan være negative - ikke bare belønninger..

Kommunikasjon er (til tider) overvurdert som problemløser.

[Gjest Geniet]

Selvfølgelig kan det føre noe godt med seg. I værste fall kan barna lære at det er konsekvenser for sine handlinger, og at konsekvenser og kan være negative - ikke bare belønninger..

Kommunikasjon er (til tider) overvurdert som problemløser.

Når en er over 15 er det politiet sinn jobb. Er man under 15 er det kommunikasjon. Husarrest er en skam man bærer med seg hele livet.

[Essi89]

Når en er over 15 er det politiet sinn jobb. Er man under 15 er det kommunikasjon. Husarrest er en skam man bærer med seg hele livet.

Må si meg uenig her. Da jeg fikk husarrest som liten (husker ikke hva det var for men) så fikk det meg til å ikke gjøre slike ting igjen. Jeg har et svært godt forhold med foreldrene mine og bærer absolutt ikke med meg noen byrder fordi jeg fikk husarrest som liten. Deres foreldre må ha gitt dere noen helt forferdelige former for husarrest når dere var yngre.

Og kommunikasjon får man da selv om man får husarrest! Av typen "Du har gjort det og det, det har du ikke lov til å gjøre og derfor får du nå husarrest i en uke". Kommunikasjon alene kommer man ikke langt med, det trengs grensesetting osv.

[Gemini70]

Å joda... man gjør absolutt sånne ting igjen.. Men er enda flinkere med å skjule det for foreldrene. Altså det værste du kan gjøre for å spolere en kommunikasjon. Barn/ungdom vil alltid teste ut grenser. Det beste er alltid å kunne snakke sammen, og forklare hvorfor man ikke bør gjøre ting. Altså snakke, ikke kjefte....

[Zealuu]

Husarrest burde være relativt uproblematisk for de fleste veljusterte ungdommer i dette tiåret - så lenge foreldrene ikke stenger internettilgangen også.

[Gemini70]

Husarrest burde være relativt uproblematisk for de fleste veljusterte ungdommer i dette tiåret - så lenge foreldrene ikke stenger internettilgangen også.

Jepp... Hadde jeg funnet på å gi guttene mine husarrest, så hadde de vel blitt overlykkelige, hehe

[Gjesten]

Jeg blir helt sjokkert over alle armputene som fyker rundt på forumet her. "Husarrest er en skam man bærer med seg for livet" hva for noe vås er det? Selvfølgelig er kommunikasjon mellom barn og foreldre viktig, men når barn gjør noe de vet ikke er lov, da kan foreldrene straffe. Ta vekk leker, send i seng tidligere enn vanlig, ta bort tv/dataprivilegier, husarrest, you name it. Dette er ikke ulovlig, og ikke i det hele tatt skadelig. Jeg synes unger løper ville nå for tiden, uten grenser, respekt og uten oppdragelse virker det som. Jeg mener det at forelde nekter å straffe barna sine, lar dem slippe å spise grønsaker osv. er en stor grunn til dette. Barn trenger grenser, det er slik de lærer hva som er greit og hva som ikke er greit. Det de lærer ved denne overdrivelsen av "kommunikasjon" er at alt er greit, for det er bare å snakke seg ut av det. Virkelig, skjerp dere.

Som sagt er jeg selvfølgelig for kommunikasjon, og jeg er ingen diktator i mitt hjem, men jeg mener at det å straffe barna når de går over grensen er nødvendig. Å gi dem en gullstjerne når de er flinke, for så å ta fra dem en gullstjerne hvis de er slemme er ikke slik man bør oppdra et barn etter min mening.

[Gemini70]

Sykt å sende barna i seng da... og sånt... Hadde jeg gjort det mot de, og de hadde blitt skikkelig lei seg så hadde jeg fått forferdelig dårlig samvittighet... Nei, takke meg til mer moderne metoder....

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har alltid vært opptatt av at "straffen" skal være tilpasset "forbrytelsen".

Jeg ser ikke sammenhengen hvis "forbrytelsen" er å slå seg vrang på butikken, og "straffen" er å ikke få se barne-tv, og den sammenhengen tror jeg ikke barna ser heller.

Hvis barna mine slo seg vrang på butikken, var straffen at de ikke fikk være med på butikken x antall ganger.

Jeg har også benyttet meg av husarrest.

Det var straffen for å ikke komme hjem i tide, uten å gi beskjed først.

Første gang fikk de advarsel, andre gang fikk de "områdearrest" (fikk ikke gå utenfor gaten), tredje gang fikk de "gårdsarrest" (fikk ikke gå utenfor hagen, men fikk ha venner på besøk), og fjerde gangen fikk de husarrest.

De visste på forhånd at dette var konsekvensen for forsentkomming uten beskjed, og hvorfor.

"Hvis dere ikke kan komme hjem i tide, og heller ikke kan gi beskjed om at dere er forsinket/blir med noen hjem, er dere ikke modne nok til å være ute på egen hånd".

De prøvde seg et par ganger med "hvis jeg spør, får jeg sikkert ikke lov, så derfor spør jeg ikke".

Men det de lærte, var at hvis de spurte om lov, og fikk nei en gang, så fikk de likevel lov de neste 5 gangene.

Men hvis de ikke spurte den ene gangen, fikk de ikke lov de neste 5 gangene.

De lærte raskt at hvis de ble forsinket, eller ble med noen hjem etter skolen, så måtte jeg ha beskjed så raskt som mulig.

Det ene barnet hadde husarrest en gang, det andre barnet hadde "områdearrest" en gang, og ingen av dem har fått varige skader av å bli straffet.

[Gjest Geniet]

Jeg blir helt sjokkert over alle armputene som fyker rundt på forumet her. "Husarrest er en skam man bærer med seg for livet" hva for noe vås er det? Selvfølgelig er kommunikasjon mellom barn og foreldre viktig, men når barn gjør noe de vet ikke er lov, da kan foreldrene straffe. Ta vekk leker, send i seng tidligere enn vanlig, ta bort tv/dataprivilegier, husarrest, you name it. Dette er ikke ulovlig, og ikke i det hele tatt skadelig. Jeg synes unger løper ville nå for tiden, uten grenser, respekt og uten oppdragelse virker det som. Jeg mener det at forelde nekter å straffe barna sine, lar dem slippe å spise grønsaker osv. er en stor grunn til dette. Barn trenger grenser, det er slik de lærer hva som er greit og hva som ikke er greit. Det de lærer ved denne overdrivelsen av "kommunikasjon" er at alt er greit, for det er bare å snakke seg ut av det. Virkelig, skjerp dere.

Som sagt er jeg selvfølgelig for kommunikasjon, og jeg er ingen diktator i mitt hjem, men jeg mener at det å straffe barna når de går over grensen er nødvendig. Å gi dem en gullstjerne når de er flinke, for så å ta fra dem en gullstjerne hvis de er slemme er ikke slik man bør oppdra et barn etter min mening.

Skjønner du ikke at det ikke hjelper. Du bare hisser dem opp og hater deg.

[Zealuu]

Hvis barna dine "hater deg" fordi du oppdrar dem, så har du gjort noe alvorlig galt et sted underveis. Det er ikke snakk om å finne fram tommeskruene, heller.

Endret 18. mars 2010 av Zealuu