Sosionomstudent med skrivesperre!

[Gjest milana]

Nå er jeg skikkelig fortvilet, etter å ha prøvd å komme i gang med oppgaveskriving i flere uker! Har mappeeksamen som skal leveres om noen uker, siste året, og er helt tom. Føles som om jeg bare har lekt student de siste årene, og nå står i fare for å bli avslørt!!! Jeg er godt voksen, men kanskje jeg er for gammel for dette kjøret? Tips for å komme igang, anyone???

[Gjest Gjest]

Nå er jeg skikkelig fortvilet, etter å ha prøvd å komme i gang med oppgaveskriving i flere uker! Har mappeeksamen som skal leveres om noen uker, siste året, og er helt tom. Føles som om jeg bare har lekt student de siste årene, og nå står i fare for å bli avslørt!!! Jeg er godt voksen, men kanskje jeg er for gammel for dette kjøret? Tips for å komme igang, anyone???

Vet hvordan det er- det er en del av utviklingen skal jeg si deg, bare vent til du kommer i jobb! ( hø hø- neida, sitter du fast kan jeg veilede deg.

Sosionom.

[Gjest Gjest]

Har du bestemt deg for emne, eller er oppgaven gitt? Hva med å begynne å finne fram i lærebøkene og skrive ned stikkord, gjerne på et stort ark og ha fargeblyanter e.l tilgjengelig for å skille ting som hører sammen eller ikke. Let på nettet om du kan finne artikler i aviser, fagblader osv. Så tror jeg at det etter hvert dukker opp mer sammenheng. Tror de fleste av oss har kjent på følelsen av å bare leke student

[Gjest Sos.arb.student]

Du skriver at du nå går siste året, og så langt hadde du ikke kommet hadde du bare lekt student. Du har kommet så langt fordi det du har prestert tidligere er tilfredsstillende i forhold til kravene.

Når det er sagt (og understreket), hvordan har det gått når du har skrevet oppgaver tidligere? Var du like nervøs og følte deg like tom da også? Kanskje du rett og slett presser deg selv for hardt? Det er noe jeg selv er flink til, har lyst til å gjøre det bra, blir nervøs av tanken på om viss jeg ikke klarer det og hjernen kobler ut.

Når jeg først klarer å sette meg ned med oppgaven, leser litt og skriver litt dukker det tanker og ideer opp og jeg skjønner ikke hvorfor jeg har utsatt skrivingen så lenge. Har kanskje en dårlig magefølelse når oppgava leveres men så går det som oftest bedre enn jeg fryktet. Og den tanken skal du ha i bakhodet, en frykter ofte det verste men så går det som oftest bra alikevel. Kanskje ikke toppkarakter men det er det heller ingen som krever av deg.

Og skulle det gå slik at du ikke får mappa godkjent så har du alltid en ny sjanse. Og det er ingen nederlag, av og til treffer en ikke med det sensor er ute etter.

Bare ikke gi opp

Leste et fint sitat en gang og sier det til meg selv når jeg kommer i slike situasjoner:

Å gjøre for mye er ikke bedre enn å gjøre for lite.

Det beste en kan gjøre er å gjøre det en kan.

Hverken mer eller mindre.

Viss du sier litt om hva oppgaven skal handle om kan jeg kanskje komme med ideer. Uansett er det å snakke med studieveileder lurt. Fortell hvordan du har det, kanskje har h*n noen motiverende tips å komme med