Den verste skrivefeilen du ser

[The Kitten]

Hun må gjerne ha en "gjerne" vi andre har en hjerne

[AnonymBruker]

"Lyvd" som i "har løyet". Den var ny

[Gjest Eurodice]

"Tvingt" =tvunget.

[Kråkesaks]

hjalt

[sofie777]

hjalt

Bare for ordens skyld. Ordet er riktig om man snakker om håndtaket på et sverd (http://wapedia.mobi/no/Sverd), men i alle andre sammenhenger er det feil. Ja, regner med det var feil her.

[Gjest Delphina]

kompinasjon

[Gjest Ludovie]

Det er faktisk ganske viktig å ha en god dialog med skolen

Dette mener jeg ikke er feil. "Skole" kan i noen tilfeller forstås som selve institusjonen, i andre tilfeller som de som jobber der, og i atter andre tilfeller som selve bygningen. Og her dreier det seg altså om de som jobber der. Man kan jo f.eks. snakke med politiet/forsikringsselskapet/restauranten, også.

Det er jo noko som heiter "eit komplement", ein ordklasse til dømes. No for tida heiter det vel ikkje det lenger. Elles tyder det ei utfylling til noko.

Dersom samanhengen i det du las i avisa, var meint noko rosande, skulle det sjølvsagt vore "ein kompliment".

"Komplement" har aldri vært en betegnelse på en ordklasse, men det har derimot vært en betegnelse på en funksjonskategori, nemlig den som i dag gjerne inngår i den større sekkebetegnelsen "adverbial".

Ja, nettopp. Det som i grammatikken het komplement før, kalles preposisjonsuttrykk/attributt nå, tror jeg. Ikke så greit å følge med, når man ikke er i "bransjen".

Nei, preposisjonsuttrykk ("preposisjonsfrase" (evt "preposisjonalfrase") er vel for øvrig en vanligere betegnelse på dette) er benevnelsen på en frase som har en preposisjon som kjerne. Slike fraser står gjerne som adverbial i setningen (altså det som tidligere til dels ble kalt komplement).

[Kråkesaks]

Bare for ordens skyld. Ordet er riktig om man snakker om håndtaket på et sverd (http://wapedia.mobi/no/Sverd), men i alle andre sammenhenger er det feil. Ja, regner med det var feil her.

Det var ikke snakk om noe sverd, nei.

[Litia]

Kom nettopp over et innlegg som inneholder et godt utvalg av skrivefeil. Eksempler:

- vannskelig

- alike vel

- sammboer

- "når ... var små"

- sopradisk (Dette håper jeg er en tastefeil)

- innvitert

- serlig

- døttre

Uff.

[Gjest HunterLady]

Det er en ting jeg irriterer meg litt over. Bruken av da/når.

F eks: Når jeg våknet i går var jeg veldig trøtt.

Skal det ikke være "da" der?

Den gang da, hver gang når?

Er nok mye feil ute å går på de derre ja.. Men det kommer nok av ulike dialekter. Jeg sier nesten alltid "Når jeg våkna imorrest, så...", men kan ogsi si "da". Har ingen regler på det i det muntlige språket, så da er det lett å få skriftlige feil.

[The Kitten]

Kan man skrive gugle på norsk?

[Devilina]

HATER når folk skriver desverre, det heter DESSVERRE!!!

Mannen min sier også noen håpløse ord, som irriterer meg grønn hver gang jeg hører de. :gjeiper:

Han sier "dekker" om flere dekk på bilen. "Han skal skifte dekker".

Og så presterer han av og til og si "treer" til trær.

Og det er ikke snakk om en dialekt eller noe.

Endret 29. juni 2011 av Devilina

[Gjest Ludovie]

Har ingen regler på det i det muntlige språket, så da er det lett å få skriftlige feil.

Så å si samtlige norske dialekter avviker fra skriftnormen når det gjelder akkurat dette, så dermed er det ikke det minste merkelig at det blir mye feil rundt omkring.

[FoxyFish]

HATER når folk skriver desverre, det heter DESSVERRE!!!

Mannen min sier også noen håpløse ord, som irriterer meg grønn hver gang jeg hører de. :gjeiper:

Han sier "dekker" om flere dekk på bilen. "Han skal skifte dekker".

Og så presterer han av og til og si "treer" til trær.

Og det er ikke snakk om en dialekt eller noe.

Du mener vel hver gang jeg hører dem :gjeiper:

[Bernardette]

HATER når folk skriver desverre, det heter DESSVERRE!!!

Mannen min sier også noen håpløse ord, som irriterer meg grønn hver gang jeg hører de. :gjeiper:

Han sier "dekker" om flere dekk på bilen. "Han skal skifte dekker".

Og så presterer han av og til og si "treer" til trær.

Og det er ikke snakk om en dialekt eller noe.

Mener du "å si" ?

[Gjest Eurodice]

"Komplement" har aldri vært en betegnelse på en ordklasse, men det har derimot vært en betegnelse på en funksjonskategori, nemlig den som i dag gjerne inngår i den større sekkebetegnelsen "adverbial".

Nei, preposisjonsuttrykk ("preposisjonsfrase" (evt "preposisjonalfrase") er vel for øvrig en vanligere betegnelse på dette) er benevnelsen på en frase som har en preposisjon som kjerne. Slike fraser står gjerne som adverbial i setningen (altså det som tidligere til dels ble kalt komplement).

Jeg beklager at jeg kom i skade for å skrive at "komplement" var en ordklasse. Jeg mente selvsagt "setningsdel".

Da jeg gikk på skolen, var komplement en egen setningsdel. Jeg siterer fra Gorgus Coward: Norsk grammatikk (1978):

Akkurat som vi har adjektivisk og adverbial apposisjon, kan vi også ha adjektivisk og adverbialt komplement. I første tilfelle er komplementet knyttet til et substantiv: En bygning med flatt tak; i annet tilfelle til et verb: Han skrålte av full hals.

I SNL (Store norske leksikon) står følgende:

Komplement(gram.): Preposisjon og det substantiviske leddet den styrer; preposisjonsuttrykk (under det store treet).

Endret 29. juni 2011 av Belladonna

[Gjest Ludovie]

Da jeg gikk på skolen, var komplement en egen setningsdel. Jeg siterer fra Gorgus Coward: Norsk grammatikk (1978):

Akkurat som vi har adjektivisk og adverbial apposisjon, kan vi også ha adjektivisk og adverbialt komplement. I første tilfelle er komplementet knyttet til et substantiv: En bygning med flatt tak; i annet tilfelle til et verb: Han skrålte av full hals.

Jo, men det jeg gjorde, var å imøtegå din påstand om at komplement var en ordklasse i tidligere tider, for det har det vitterlig aldri vært. Men det har altså derimot vært en funksjonskategori. Og det er jo nettopp det siste du nå ser ut til å forsøke å argumentere for her sånn helt plutselig, så dermed blir innlegget ditt plutselig litt merkelig.

Dessuten begynner du nå helt uten videre å referere til helt andre typer bruk av begrepet. Det du snakket om i det første innlegget ditt, og som var det jeg responderte på, er hvordan "komplement" ble brukt da du gikk på skolen. Da var det altså (og sånn var det for øvrig også da jeg gikk på skolen), en funksjonskategori som nå inngår i sekkebetegnelsen "adverbial". I moderne lingvistikk derimot, brukes dette begrepet generelt sett (ofte blir for øvrig "utfylling" brukt i stedet) om ledd som utfyller et annet; for eksempel kan et direkte objekt være et komplement til et verb, en nominalfrase kan være et komplement til en preposisjon, og - slik det er i et av eksemplene dine - en preposisjonsfrase kan være et komplement til et nomen.

[Gjest Ludovie]

Jeg beklager at jeg kom i skade for å skrive at "komplement" var en ordklasse. Jeg mente selvsagt "setningsdel".

OK. Men problemet her - og det er slett ikke uvanlig, bare så det er sagt, er at du ser ut til å ha problemer med å skille mellom form og funksjon.

[Gjest Eurodice]

OK. Men problemet her - og det er slett ikke uvanlig, bare så det er sagt, er at du ser ut til å ha problemer med å skille mellom form og funksjon.

Det har du sikkert rett i. Jeg har ikke studert lingvistikk, som du åpenbart har gjort. Derfor kan det nok tenkes at jeg forveksler begrepene av og til.

Endret 29. juni 2011 av Belladonna

[Gjest Ludovie]

Det har du sikkert rett i. Jeg har ikke studert lingvistikk, som du åpenbart har gjort. Derfor kan det nok tenkes at jeg forveksler begrepene av og til.

Joda, men skillet mellom form og funksjon er jo temmelig grunnleggende. Og bare for å gi et eksempel på form vs funksjon: I setningen "Gutten gråter", så er "gutten" substantiv (form) (dvs mer presist en nomenfrase/nominalfrase), samtidig som det også er subjekt (funksjon).