Den verste skrivefeilen du ser

[The Kitten]

Det logiske er å si hvor mange år man er, ikke hva man blir. Hvis fødselsdagen er nær forestående, kan man jo si "jeg blir/fyller x år neste uke".

Ja, her er vi helt enige. Jeg tenkte først og fremst på dem som sier begge deler.

[Gjest Eurodice]

Ja, her er vi helt enige. Jeg tenkte først og fremst på dem som sier begge deler.

Det er jeg enig med deg i, det er en pleonasme. Men i ditt eksempel "en troende muslim" er det ikke det. Muslimer er som oss som har kristendommen som sin religion, statsreligion. Noen er troende, søker felleskap med likesinnede. Mange stiller seg likegyldig. Slik er det også med muslimer.

[The Kitten]

Det er jeg enig med deg i, det er en pleonasme. Men i ditt eksempel "en troende muslim" er det ikke det. Muslimer er som oss som har kristendommen som sin religion, statsreligion. Noen er troende, søker felleskap med likesinnede. Mange stiller seg likegyldig. Slik er det også med muslimer.

Hmm, jeg trodde en muslim per definisjon var troende. Altså at det er mange som feilaktig blir omtalt som muslimer, eventuelt kan man vel bruke det for å skille mellom dem som virkelig tror, og dem som ikke er religiøse. Ok, nok om det.

[Gjesten]

Jeg er usikker på om dette er en skrivefeil, eller om det bare er dårlig språk. Hvis noen skriver alderen sin, skriver de gjerne hvor gammel de er, i tillegg til hvor gammel de bli. For eksempel "er 34, blir 35." For meg havner det litt i samme kategori som "en skallet mann," "et dødt lik" og "en troende muslim."

Jeg er enig med deg. Jeg tror kanskje folk sier hvor gamle de blir hvis de har bursdag om ikke så alt for lenge.

[LexSuperior]

Jeg er enig med deg. Jeg tror kanskje folk sier hvor gamle de blir hvis de har bursdag om ikke så alt for lenge.

Jeg pleier å si sånt hvis det er avgjørende. F.eks. hvis man bestiller en reise og du fyller år innen du reiser eller noe sånt.

Av og til har et tall noe å si for andre og da er det verdt å nevne synes jeg.

[AnonymBruker]

Jeg tolker "jeg er 28, blir 29" som "jeg har bursdag om ikke så alt for lenge".

Jeg kan godt finne på å si min alder sånn, hvis det er relevant. Jeg er 28 nå, men vil bli 29 før ett eller annet skjer.

[RockyRose]

Orddelingsfeil er irriterandes. Men noko av det verste eg ser eg folk som ikkje kan forskjell på "får" og "for". Eg har også sett folk skrive nor(=når). Forferdeleg :gjeiper:

[AnonymBruker]

Skal ikke kuppe tråden med og sippe å syntes synd på meg selv.

[AnonymBruker]

"Tattoering"

En T for mye klarer jeg å overse, men utelatelsen av en V misliker jeg virkelig.

[Gjest Spinell]

Jeg er slett ikke feilfri selv, men irriterer meg mer og mer over åpenbare og/å-feil. En del av mine facebookvenner har tydeligvis ikke åpnet øynene en eneste norsktime på skolen og bruker konsekvent å. Hadde de brukt og, ville faktisk feilprosenten blitt langt mindre, siden statusene som regel er av typen:

"Jeg å ungene har vært på kjøpesentere å kjøpt oss nye klær i dag. Å nå bærer det rett hjem der far sitter å fyrer med ved."

Legg også merke til manglende t i bestemt form entall av intetkjønnsordet, samt folkeskikkfeilen "nevne seg selv først i en oppramsing".

[Gjesten]

Jeg er slett ikke feilfri selv, men irriterer meg mer og mer over åpenbare og/å-feil. En del av mine facebookvenner har tydeligvis ikke åpnet øynene en eneste norsktime på skolen og bruker konsekvent å. Hadde de brukt og, ville faktisk feilprosenten blitt langt mindre, siden statusene som regel er av typen:

"Jeg å ungene har vært på kjøpesentere å kjøpt oss nye klær i dag. Å nå bærer det rett hjem der far sitter å fyrer med ved."

Legg også merke til manglende t i bestemt form entall av intetkjønnsordet, samt folkeskikkfeilen "nevne seg selv først i en oppramsing".

Begge disse synes jeg jeg ser mer og mer av for tiden.

[Gjest Eurodice]

"Føles ut"

[The Kitten]

Jeg har hatt en hel dag med fransk grammatikk, så det kan hende at jeg ser feil som ikke eksisterer, men "jeg har studielån, og det betaler barnehagen" Blir det riktig?

[Gjest Eurodice]

Jeg har hatt en hel dag med fransk grammatikk, så det kan hende at jeg ser feil som ikke eksisterer, men "jeg har studielån, og det betaler barnehagen" Blir det riktig?

Det kan jeg godt forestille meg må være alle tiders, at barnehagen betaler studielånet for en.

Jeg forstår hva du mener, at studielånet dekker barnehageutgiftene.

[Gjest Ludovie]

Jeg har hatt en hel dag med fransk grammatikk, så det kan hende at jeg ser feil som ikke eksisterer, men "jeg har studielån, og det betaler barnehagen" Blir det riktig?

Jeg mener at det mangler en preposisjon her (for). Sånn bortsett fra det, er det vel ikke direkte feil, selv om det selvfølgelig ville vært bedre å skrive "dekker barnehageutgiftene".

Og så er setningen selvsagt tvetydig, i og med at den rent semantisk sett jo også kan innebære at det er barnehagen som dekker avdragene på studielånet (selv om generell kunnskap om verden trekker i motsatt retning (og vinner)). Men så er det jo mange som liker å legge vrangviljen til i slike tilfeller. Og mange liker dessuten ikke tvetydige setninger, ettersom de gjør dem forvirret. Alt dette taler for at setningen burde skrives om.

[Litia]

Hva med "Jeg har studielån, og det dekker barnehageutgiftene", eller "Jeg har studielån, noe som betaler barnehagen"?

(Jeg skjønte nemlig ikke setningen før Belladonna forklarte den. )

[The Kitten]

Grammatikkprofessoren min, insisterte i dag på at man kan skrive: Jeg skulle gjerne ha villet dra til Italia, men det gikk ikke noen tog til Roma.

Om du bare ønsker at du hadde lyst, spiller det vel ingen rolle om det går tog eller ei.

[The Kitten]

Det kan jeg godt forestille meg må være alle tiders, at barnehagen betaler studielånet for en.

Jeg forstår hva du mener, at studielånet dekker barnehageutgiftene.

Ja, tror det var det vedkommende mente. Jeg kan legge godviljen til.

[The Kitten]

Jeg mener at det mangler en preposisjon her (for). Sånn bortsett fra det, er det vel ikke direkte feil, selv om det selvfølgelig ville vært bedre å skrive "dekker barnehageutgiftene".

Og så er setningen selvsagt tvetydig, i og med at den rent semantisk sett jo også kan innebære at det er barnehagen som dekker avdragene på studielånet (selv om generell kunnskap om verden trekker i motsatt retning (og vinner)). Men så er det jo mange som liker å legge vrangviljen til i slike tilfeller. Og mange liker dessuten ikke tvetydige setninger, ettersom de gjør dem forvirret. Alt dette taler for at setningen burde skrives om.

[Vofsitofsi]

Grammatikkprofessoren min, insisterte i dag på at man kan skrive: Jeg skulle gjerne ha villet dra til Italia, men det gikk ikke noen tog til Roma.

Om du bare ønsker at du hadde lyst, spiller det vel ingen rolle om det går tog eller ei.

Grammatisk sett er det helt riktig. Semantisk sett blir det mer problematisk.

Men du? Hvorfor har du komma etter "Grammatikkprofessoren min"?