er sliten

[Gjest Gjest_pia_*]

nå har jeg endelig fylt 20 år, fikk høre fra mine søstre at alt ville bli bedre når jeg ble gammlere, når jeg kunne dra ut på flere uteplasser når jeg hadde flere muligheter i livet. jeg har et tomt hjerte, jeg har et hjerte som ikke føler. jeg er tom og ødelagt. mitt liv ble ikke bedre når jeg fylte 20 år. mitt liv er på samme plass som det har vært i flere år nå. jeg savner meg selv, jeg var glad og elsket livet når jeg var ei lita jente, jeg var glad helt til min far fikk kreft, helt til min far fikk hjerteinfarkt, helt til han ble alkoholiker og helt til han pakket tingene sine og reiste fra oss. jeg var glad før jeg ble mobbet og rakket ned på, jeg var glad før jeg fikk spiseforstyrrelser, før min søster begynte med narkotika. og når jeg trodde jeg hadde gått gjennom det meste får jeg beskjed om at min venninde har blitt påkjørt og drept. jeg sitter her ,7 år med bulimi, 7 år med depresjon, år etter år med smerte og skuffelse. ja jeg sørger, jeg sørger over livet. hvis noen spørr hva har hendt? er mitt svar som alltid :livet. livet har hendt. livet er vanskelig å forstå. og hvordan en person kan se håp når det alltid må skje tragiske ting. jeg sitter her og håper og leter etter den glade jenta jeg en gang var. jeg vil være og jeg vil eksistere. jeg vil være med i livet og ikke se på. dagene forsvinner så fort. jeg vil være en person med identitet. mistet meg selv i en ond sirkel og leter etter en utvei. krysser fingrene og håper utveien ikke er langt unna, kanskje utveien kommer imorgen.

;(

[Inger88]

Vill bare si at jeg føler med deg. Har du noen du kan prate med? Kan være godt å få satt litt ord på ting. Og det går fint ann å bli frisk av bulemi og depresjon, men det er en vei det er vanskelig å gå alene. Vil anbefale deg å søke hjelp, eller få noen til å søke hjelp for deg. Det beste rådet jeg kan gi deg er å ikke gi opp! En dag vil komme da ting er mye bedre, men du må jobbe hardt for at den skal komme. Du kommmer til å klare det, viss du vil klare det og får noen til å gå veien sammen med deg. Masse lykke til!

[Moonspell]

Støtter Inger88 på den her.

Lykke til, håper du en dag ser gleden i livet ditt

[Gjest Gjest_Jente20_*]

Jeg føler med deg... Føler det samme.. Føler livet bare blir tristere å tristere, mer og mer tragisk.. Nå er jeg 20 år, og det begynte i 13-14 års alderen, da begynte jeg å se på livet på en annen måte.. Forstod mer av det som skjer i verden, og i mitt eget liv.....

Dagene er meningsløse.. Det er vondt å skru på nyhetene, se hvor syk denne verdenen egentlig er.. Det er ikke noe som bare går bort, føler jeg.. Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men kan ikke hjelpe meg selv engang! Og dessverre, ingen andre kan.

Det hjelper ikke at folk sier: Tenk positivt, gjør noe du liker ++.. Den beste medisinen for min del er å snakke med folk som FØLER DET SAMME som meg, og ikke folk som ikke har problemer i det hele tatt. De forstår ikke hva det går ut på.. Det hjelper å ikke føle seg alene om å være ufattelig deppa og lei av livet..

I fjord mistet jeg en person som har betydd mye i livet mitt i bilulykke, det toppa liksom hele greia..

Jeg smiler å ler som regel hver dag, men på innsiden vil jeg bare skrike...