Møte med sjefen..

[Gjest Gjest_Gjest33_*]

Vet ikke om dette er helt riktig forum, men jeg lurer på om det er noen som har noen tips.

Jeg skal ha møte med sjefen i morgen. Han er en veldig bra og forståelsesfull fyr så jeg gruer meg ikke til akkurat det. Vi skal snakke om mine arbeidsoppgaver m.m da jeg har litt for lite å fylle dagene med. Han syns det bare er positivt at jeg viser initiativ.

Men problemet mitt er altså.. jeg blir så emosjonell i sånne settinger! Jeg er vanligvis ei jente med bein i nesa og har troen på meg selv, men jeg liker ikke så mye fokus rettet bare mot meg. Blir skjelven i stemmen og får tårer i øynene med en gang.

Noen som har det på samme måte og har funnet en løsning som funker for de? Noen øvelser eller lignende?

[Gjest Gjest_jente_*]

Vet ikke om dette er helt riktig forum, men jeg lurer på om det er noen som har noen tips.

Jeg skal ha møte med sjefen i morgen. Han er en veldig bra og forståelsesfull fyr så jeg gruer meg ikke til akkurat det. Vi skal snakke om mine arbeidsoppgaver m.m da jeg har litt for lite å fylle dagene med. Han syns det bare er positivt at jeg viser initiativ.

Men problemet mitt er altså.. jeg blir så emosjonell i sånne settinger! Jeg er vanligvis ei jente med bein i nesa og har troen på meg selv, men jeg liker ikke så mye fokus rettet bare mot meg. Blir skjelven i stemmen og får tårer i øynene med en gang.

Noen som har det på samme måte og har funnet en løsning som funker for de? Noen øvelser eller lignende?

har det litt sånn som deg. rødmer, skjelver og får noen ganger tårer.

tipset mitt: ikke drikk kaffee rett før og fokuser BARE på saken dere skal snakke om. dette handler jo ikke om deg men om en sak, som dere skal finne en løsning på.

da skifter fokuset over til denne saken. lykke til

[*appifany*]

Og om du kjenner at følelsene begynner å bygge seg opp, så kan du begynne å synge en glad sang eller telle høyt til 30 inni deg Sånn for å få fokuset vekk fra følelsene.

Endret 25. januar 2010 av *appifany*

[Wind]

Hva med å si ifra? At om han ser du får litt tårer i øynene og litt sånn, så er det bare fordi du er sånn/du har allergi/ett eller annet, og at det ikke er noe å bry seg om?

Eller er det dumt..?

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Åh, da er det ikke bare jeg som er sånn!

Hjelper det å synge for seg selv....? Vet ikke helt hvordan jeg skulle fått vinklet inn allergier (har jo dette også) i samtalen...

Jeg blir forresten emosjonell uansett hvilken setting det er... i situasjoner hvor jeg egentlig blir illsint, kommer tårer i stedet... argh.. ..har egentlig kommet frem til at det må være noe hormonelt for min del, men kan det være at man er småredd for å ha alt fokus på seg selv?

Hmmm, innlegget mitt hjalp deg nok ingenting, men det er greit for min del iaff å vite at flere har det på samme måten...

[saltvann]

Kan være litt slik jeg og!

Men det viser bare at du er en følelsesmessig person. Prøv å tell til 30, tenk på noe annet (synge sang! eller tenk på hva du skal ha til middag) for å få hjernen til å fokusere på noe annet en liten stund. Og hvis du begynner å gråte så er det bare å si at det er slik du er. Du gråter over alt. Om han vil forstå spørs på hvordan fyr det er.

Håper det går bra Lykke til!

[Gjest Gjest]

Oi, visste ikke at det var flere som hadde det slik... Jeg er også STERKT plaget med dette! Alle slike "konfrontasjoner" får meg av en eller annen grunn på gråten, selv om jeg overhodet ikke er lei meg eller at det egentlig er nor leit som skal tas opp. Har vært litt av et problem i det siste da jeg har blitt syk og vært på møter i øst og vest på grunn av dette. Alle tror at jeg har psykiske plager i tillegg, for hver gang jeg er hos lege, spesialist, samtale med sjefen, NAV, og lignende, skjelver stemmen, jeg får tårer i øynene og klump i halsen. Uten at jeg aner hvorfor.

På grunn av dette blir jeg mer nervøs før jeg skal inn i et slikt møte, og tror det er noe av grunnen til at det har blitt verre i det siste. Har prøvd å slappe av, lukke øynene, puste dypt, tenke på noe annet, men ingenting hjelper. Jeg tror det går greit, og så setter jeg meg ned foran de jeg skal snakke med og så begynner det uansett.

Tar VELDIG GJERNE imot tips om noen vet hvordan man blir kvitt dette!

[Gjest En gjest]

Åh, da er det ikke bare jeg som er sånn!

Hjelper det å synge for seg selv....? Vet ikke helt hvordan jeg skulle fått vinklet inn allergier (har jo dette også) i samtalen...

Jeg blir forresten emosjonell uansett hvilken setting det er... i situasjoner hvor jeg egentlig blir illsint, kommer tårer i stedet... argh.. ..har egentlig kommet frem til at det må være noe hormonelt for min del, men kan det være at man er småredd for å ha alt fokus på seg selv?Hmmm, innlegget mitt hjalp deg nok ingenting, men det er greit for min del iaff å vite at flere har det på samme måten...

Kan godt hende. Jeg har det også slik. Blir jeg skikkelig forbanna begynner jeg gjerne å gråte. Trodde først det var noe pms-greier, men har nå kommet fram til at det bare er sånn jeg er skrudd sammen

TS:Jeg tror det er veldig vanskelig å forhindre at dette skjer. Kanskje man bare må akseptere det, og så tenke at det egentlig ikke er så ille likevel.For min del har det blitt litt lettere med årene.

[saltvann]

Mener jeg så en dokumentar om det på tv en gang. Du må bare akseptere at det er slik du er og forklare situasjonen når det skjer

Var nok ikke så mye hjelp å få her, så prøv å google det eller snakk med fastlegen din, han vet nok litt mer vil jeg tro

[Gjest Cupcakes]

sånn er jeg også, veldig.har ikke funnet noen løsning på det, bare prøve å akseptere att sånn er det, og noen ganger har jeg fortalt om det på forhånd, kommer litt ann på hvor godt jeg kjenner de eller ikke.. forrige sommerfest fikk alle vi ansatte en personlig gave som var noe som minnet vedkommende på hver enkelte av oss..jeg fikk en pakke kleenex

[Gjest Trolletrine]

Mener jeg så en dokumentar om det på tv en gang. Du må bare akseptere at det er slik du er og forklare situasjonen når det skjer Var nok ikke så mye hjelp å få her, så prøv å google det eller snakk med fastlegen din, han vet nok litt mer vil jeg tro

Enig. Kan du ikke bare si det som det er med et smil? Ærlighet varer lengst

[Gjest Gjest]

Jeg er også sånn! Og det er til tider veldig frustrernde! Gruer meg allerede til medarbeidersamtalen!!! Er en følelsesmessig person, får lett tårer i øynene, gråter av triste ting og flotte ting, stemmen skjelver.... greit nok... men akkurat på jobb hadde det vært greit å klare styre seg, men det er ikke lett.. kan liksom ikke bare trykke på en knapp..

Godt å høre at andre er like;)

Får prøve å telle til 30 inni meg neste gang!!!

[Mir]

Har selv hatt dette problemet =)

Jeg var vel redd jeg hadde skuffet, når det var tvert i mot, eller at jeg ikke skulle bli tatt på alvor hvis jeg tok opp ting eller gruet meg. Men har nok også høyt blodtrykk... Bare jeg spør foreleser om et lite spørsmål i pausen skjelver jeg og får klump i halsen, og teller unna så jeg ikke skal bli bløt i øynene ..

BEdre etter at jeg tar daglig blodtrykksdempende, heldigvis!

[Gjest Gjest]

Sist gang jeg begynte å gråte foran en sjef og jeg så at han ble bekymra for meg, sa jeg bare: "Ikke bry deg om det, det er vanlig for meg." Og så tok jeg en dyp pust, samlet tankene og fortsatte å prate. Det var siste gangen jeg gråt på jobb! Før har jeg gjort det flere ganger, tatt imot trøst osv., men det har bare gjort det verre og fått meg til å virkelig tute. Det kom som kastet på meg og jeg klarte ikke å kontrollere det. Så bare si: "Bare overse det." så går det lettere.

Hvordan gikk det i dag da?