Gi meg håp...

[Gjest i.i. TS]

Jeg tror dere har misforstått litt her. Da vi fikk kontakt var det ikke pga. at vi ønsket å date hverandre. Vi bare kom tilfeldigvis i snakk via nettet. Altså uten planer om å date hverandre. Mens vi pratet kom vi inn på tidligere forhold og da delte vi jo selvfølgelig våre erfaringer. Han visste altså mye om meg før daten, så det er ikke slik at jeg plumpa ut med hele livshistorien min på den første daten. Jeg har uansett ikke fortalt han alt. Han sa jo på daten at han hadde merket min "vegg" via nettet, så så skremt kan han vel ikke være?

Jeg har ennå litt kontakt med han, og han vil treffe meg igjen. Jeg er usikker på om det er på et vennskapelig plan eller noe mer. Han er en veldig opptatt mann for tiden, og jeg vet han vil ta det rolig i fht. et nytt forhold pga. barna. Det er helt i orden for meg. Jeg vil også det. Så vi får bare se hva som skjer. Jeg orker ikke å stresse med det. Er han "The One" så skjer det tilslutt, uansett hvor lang tid det tar. Hvis ikke, er vi ikke "meant to be".

[shaggy]

Så medfødt intigritet er funnet opp av samfunnet rundt oss? Det er nok av Løvetannbarn som har blitt voksne til å bevise at de påstandene du kommer med ikke holder mål.

At andre behandler mennesker dårlig er aldri din skyld, og DU skal virkelig gå i deg selv når du slenger ut slike påstander.

Løvetannbarn er jo nettopp beviset på det han sier. Barn som har hatt dårlig selvtillit når de var små som går i seg selv og jobber seg igjennom det. Kommer ut med sterkere selvtillit og opplever at folk nå respekterer dem og liker dem.

Men du har rett i at det ikke er din skyld at andre mennesker behandler deg dårlig, men skylden ligger heller ikke hos de som behandler deg dårlig. Skylden ligger vanligvis i dårlig selvtillit og hva som gjorde at du fikk det når du var liten skal ikke jeg legge meg opp i.

Så, det er ikke din skyld, men problemet ligger hos deg selv og ikke andre. En underdanig person kommer ikke til å bli respektert så lenge h*n ikke forandrer seg selv.