Gi meg håp...

[Gjest i.i.]

Jeg er over 30, og de fleste erfaringer jeg har hatt med menn vil skremme de fleste, også meg. Heldigvis er jeg psykisk sterk, og har klart å kravle meg opp igjen gang på gang uten de verste varige mèn. Ja lista er for lang til å ramse opp. Noen vil nok si jeg har vært naiv som har "latt meg lure" og jeg kan nok innrømme at jeg har vært for "snill".

Nå er det nå ennå slk at jeg ikke er skapt for å leve alene. Jeg trives best sammen med noen. Etter det siste bruddet har jeg blitt vettaskremt, rett og slett. Tidligere tenkte jeg altid at jeg ikke skulla la de negative erfaringene påvirke mitt syn/ oppførsel overfor en evt. date, og at jeg skulle møte denne med et åpent sinn. Vel, jeg var nylig på date en mann jeg har hatt kontakt med på nettet over en periode. Jeg har bestemt meg for å ta det helt rolig, og bli skikkelig godt kjent før jeg innleder noe som helst igjen - ever! Vi møttes ute, og pratet veldig lett sammen. Vi har mange felles interesser, samme humor og er egentlig veldig like personligeter. Han virker god og snill, har et ordnet liv og er ferdig med tidligere forhold. Han er veldig "touchy feely" -fyr. Romantisk og elsker å kose (sier han). Sånt har jeg aldri opplevd utenom i drømmeland. Han sa at han merker jeg har bygd opp Berlinmuren rundt meg, og at jeg er kald. Det er egentlig så langt fra sannheten som han kan komme, men jeg har blitt så skremt at jeg holder menn på god avstand. Jeg fortalte han i korte trekk hva jeg har opplevd her i livet, og han sa han forsto hvorfor jeg holder menn et godt stykke unna. Etter dette møtet virker det som om han har tatt litt avstand fra meg, og jeg tror jeg har skremt han ganske godt. Kjipt egentlig, for an virker faktisk helt oppegående. Nå vet jeg egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre, for jeg har lyst å treffe han igjen for han virker veldig interessant. Vi har fortsatt kontakt, men mye mindre enn før, og han ringer meg av og til. Jeg ba han med ut igjen, men han kunne ikke på det tidspunktet. Jeg har inntrykk av at han liker meg, men tror gjerne han er redd for å gå inn i noe med en kald person, som han oppfatter meg som. Redd for at det vil ta altfor lang tid å "tine meg opp".

Jeg har lyst å skrive til han og forklare meg, og fortelle han at jeg er interessert. At jeg ikke ringer/ kontakter han fordi jeg er redd for avvisning, for det er min erfaring. At jeg ikke er noen kald person i det hele tatt, men veldig varm og omsorgsfull og gir alt av meg selv til den som fortjener det og som har evnen å gi tilbake. At jeg trenger tid, og ønsker å bli godt kjent først. "Så gjør det da vel!" vil nok mange svare meg her. Problemet er at jeg er redd. Redd for å bli avvist. Redd for å gi av meg selv uten å få noe tilbake, som alltid før. Redd for å gå inn i noe som kan vise seg å være alt annet enn hva det ser ut til å være. Redd for å finne ut at det bare er enda en drittsekk med talegavene i orden...

Jeg trenger råd og oppmuntring. Jeg trenger at noen får meg til å forstå at det finnes ekte, ærlige snille menn der ute. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Jeg ønsker ikke å leve i ensomhet.

[Gjest Gjest]

Han er ikke interessert.

Jeg vil anbefale deg å ta en pause fra menn, husk det er mennesketypen som er feil ikke menn generellt- og jo, mange menn er flotte og trofast mot den de elsker.

Gi deg selv tid.

[Gjest Gjest_anonym_*]

hvor mye tid skal hun bruke da? gi deg selv tid lissom... :/

snart er hun 30 uten mann,barn eller familie....

[Gjest Gjest_anonym_*]

ehh..hehe...

jeg mente>; snart er hun 40 og vel så det...

my bad:/

[Cannavaro]

Er ikke enig i at han ikke er interessert, men han har nok trukket seg litt tilbake nettopp p.g.a de årsaker du peker på her.

Hvem er det som er blitt såret her ?? Og som har fått dårlige erfaringer ? Det er jo nettopp deg.

Du har åpnet deg opp for ham og forklart hvorfor. Da tenker nok han at det kan ta tid å få "tinet deg opp" som du sier, og spørsmålet er om han er tålmodig nok til det ??

Jeg tror generelt at folk med dårlige erfaringer og sår trekker seg litt tilbake og inn i skallet sitt for en stund, akkurat slik du gjør nå. Dersom man tror på kjærligheten så må man gi av seg selv og åpne seg opp. Det virker ikke som om du er i det stadiet av livet nå. Dine sår er nok fortsatt for sterke og påvirker deg negativt i relasjonen til menn. Jeg tror du må la sårene gro først før du kan gi mer av deg selv. Den tilliten og troen på menn du hadde før er tydelig svekket. Her er kilden til problemet ditt.

Det vil alltid være slik at man må ta sjanser før man opplever at det sier "klikk" og man har funnet den rette. Kvinner har vanligvis god intuisjon, det kan være at denne også er noe svekket hos deg etter tidligere forhold og episoder.

Vær også klar over at det finnes menn der ute som vil gi av seg selv, men som også kommer i tvilsituasjon dersom det er noe som tilsier usikkerhet, og man tør derfor ikke satse. Ja, din ærlighet er oppriktig og god, men i dette tilfellet ser det ut til at menn også vil styre litt unna med din bakgrunn.

Jeg tror du skal bruke litt tid overfor deg selv, og finne en grunnpilar i ditt indre som igjen kan gi deg styrke til å stole på din intuisjon og dine følelser.

Først da vil jeg anta at en mann kan besvare din kjærlighet.

Så tross din oppriktighet og ærlighet så er det kanskje vanskelig for deg nå, og vil du videre med han du har møtt så må du fortelle ham på et tidspunkt at det er HAN du vil satse på -altså gi av deg selv til ham og igjen gi slipp på dine motforestillinger p.g.a historikken. Når det er sagt, så er det heller ingen garantier for at man blir såret igjen - men, der kommer denne kvinnelige intuisjonen inn igjen da (som jeg forøvrig har stor respekt for).

[Gjest elsie]

-Vet ikke helt jeg, men jeg får en følelse av at fyren starter med en anklage mot deg og dine følelser. Og da ville jeg ikke gått videre, for å si det sånn. Men vanskelig når man ikke kjenner folk.

Har også opplevd å bli "anklaget" for å være kald og uimottakelig for klapp og klem osv.

Men kjære folk, dette er kanskje på første eller andre date, og man driver vel ikke og klemmer og kliner på folk man ikke kjenner. Her er det snakk om å få til et varig og seriøst forhold. Fra min side, hvertfall.

Hadde de giddet å bli kjent med meg, skulle de blitt forbauset hva alt som gjelder samliv og sex gjelder, hvertfall. At de ikke tenker på det. Nei, her gjelder det å få seg en omgang i høyet fortest mulig virker det som.

Hvis denne fyren er oppriktig interessert i å bli kjent med deg, så bruker han tiden det trengs på å "tine deg opp". Dette ble vel ikke helt som han hadde tenkt seg, da kanskje.

Men jeg ville ikke gått videre med en fyr som viser seg å være såpass empatiløs.

[tøydokka]

Han er redd for å bli den neste til å såre deg, dvs den neste drittsekken. Min oppfatning er at svært få menn er virkelige drittsekker.(selv om en del kan oppføre seg som det til tider..) For de fleste vil det medføre sterkt ubehag og indre smerte å være den som må såre en annen. Ved å fortelle din egen martyrhistorie har du skremt han. Han kan tolke det som en advarsel, som at dersom han skal innvolvere seg med deg medfører det moralsk forpliktelse til å aldri såre deg. Det er han ikke sikker på om han kan. Derfor holder han igjen. Det er min teori..

[Gjest Gjest]

Vi må vel her ta hensyn til at den kravlista du la frem for ham ikke helt passer med hans fremtid. Det er noe alle kvinner bør ta til seg, KRAVLISTA. Vi er ikke istand til å gi dere multiorgasmer som perler på en snor, vi har ikke borerigger mellom bena, vi har ikke kontoen full av penger osv. Derfor trekker vi oss lett vekk fra kvinner som blotter KRAVLISTA!

[Gjest Gjest_mann_*]

Det hjelper jo ikke om du innerst inne er romantisk og følsom dersom du ikke slipper noen menn inn på deg noensinne. Det er en kjip situasjon, men når du holder folk på avstand hele tiden, så kan du heller ikke selv regne å bli møtt med åpenhet og villighet til å satse på et forhold, så jeg skjønner godt at han trekker seg unna. Det er faktisk ikke hans jobb å få deg til å stole på menn igjen.

Selv holder jeg meg også litt unna de som har ekstremt mye bagasje i form av dårlige opplevelser med menn. Jenta kan innerst inne være herlig, så det er ikke det det står på, men det er litt for ofte litt mye dramatendenser, lite tillit og generelt liten villighet til å satse på et forhold.

Generelt er det også en uting å snakke for mye om tidligere erfaringer når man dater/har et opplegg. Visst kan man snakke litt om sitt tidligere liv og forhold, men de alvorlige samtalene om alle de dårlige erfaringene hører ikke hjemme i en tidlig datingfase, man risikerer å snakke bort den initielle spenningen som bør være tilstede i begynnelsen. Og da er det mange som trekker seg unna.

[Gjest elsie]

Generelt er det også en uting å snakke for mye om tidligere erfaringer når man dater/har et opplegg. Visst kan man snakke litt om sitt tidligere liv og forhold, men de alvorlige samtalene om alle de dårlige erfaringene hører ikke hjemme i en tidlig datingfase, man risikerer å snakke bort den initielle spenningen som bør være tilstede i begynnelsen. Og da er det mange som trekker seg unna.

Helt enig i denne betraktningen. Og jeg tror faktisk både menn og kvinner synder like mye her. Derfor hender det at jeg ikke sier noe som helst, av redsel for å si for mye om ekser og tidligere forhold.

Men jeg synes at å få starte med blanke ark er noe som vi alle bør få sjansen til. Detaljene kan vi ta etterhvert som det faller seg naturlig.

[toth]

Tenkt på at problemet kan være deg og ikke mannen?

Enkelte mennesker inviterer til å bli missbrukt uten at folk engang tenker over at de gjør det. De har en oppførsel som gjerne kan beskrives som "for snill" som gjør at de rundt dem raskt mister respekten for dem som mennesker og ser dem som mindreverdige.

Når noen ikke respekterer deg så er det vanligvis din egen skyld til tross for at du der og da gjerne ikke kan gjøre så mye med det. Om du ikke setter deg selv i respekt kan du heller ikke forvente at andre skal respektere deg

[Xman]

Jeg ville ganske enkelt ha vansker med å date en ny dame som jeg oppfatter er kald. Men da må jeg selv kjenne hvorvidt det er verdt å fortsette med dette. Det finnes mange menn som bruker tid på å komme innenfor Berlinmuren, så det finnes fremdeles håp.

Når det gjelder den fyren, kan han være usikker og eller ikke ha lyst å date en dame som er vanskelig å bli kjent med. Da går han vel heller videre.

Kanskje du kan prøve en gang til med denne fyren, eller gå videre selv?

Lykke til

[Gjest Gjest]

Tenkt på at problemet kan være deg og ikke mannen?

Enkelte mennesker inviterer til å bli missbrukt uten at folk engang tenker over at de gjør det. De har en oppførsel som gjerne kan beskrives som "for snill" som gjør at de rundt dem raskt mister respekten for dem som mennesker og ser dem som mindreverdige.

Når noen ikke respekterer deg så er det vanligvis din egen skyld til tross for at du der og da gjerne ikke kan gjøre så mye med det. Om du ikke setter deg selv i respekt kan du heller ikke forvente at andre skal respektere deg

Det er riktig at man må sette seg i respekt her i livet - for sin egen del.

Men uansett er det noe alvorlig galt med folk som ikke respekterer andre.

Behandle andre dårlig er ALDRI akseptabelt.

[kristian82]

Jeg er over 30, og de fleste erfaringer jeg har hatt med menn vil skremme de fleste, også meg. Heldigvis er jeg psykisk sterk, og har klart å kravle meg opp igjen gang på gang uten de verste varige mèn. Ja lista er for lang til å ramse opp. Noen vil nok si jeg har vært naiv som har "latt meg lure" og jeg kan nok innrømme at jeg har vært for "snill".

Nå er det nå ennå slk at jeg ikke er skapt for å leve alene. Jeg trives best sammen med noen. Etter det siste bruddet har jeg blitt vettaskremt, rett og slett. Tidligere tenkte jeg altid at jeg ikke skulla la de negative erfaringene påvirke mitt syn/ oppførsel overfor en evt. date, og at jeg skulle møte denne med et åpent sinn. Vel, jeg var nylig på date en mann jeg har hatt kontakt med på nettet over en periode. Jeg har bestemt meg for å ta det helt rolig, og bli skikkelig godt kjent før jeg innleder noe som helst igjen - ever! Vi møttes ute, og pratet veldig lett sammen. Vi har mange felles interesser, samme humor og er egentlig veldig like personligeter. Han virker god og snill, har et ordnet liv og er ferdig med tidligere forhold. Han er veldig "touchy feely" -fyr. Romantisk og elsker å kose (sier han). Sånt har jeg aldri opplevd utenom i drømmeland. Han sa at han merker jeg har bygd opp Berlinmuren rundt meg, og at jeg er kald. Det er egentlig så langt fra sannheten som han kan komme, men jeg har blitt så skremt at jeg holder menn på god avstand. Jeg fortalte han i korte trekk hva jeg har opplevd her i livet, og han sa han forsto hvorfor jeg holder menn et godt stykke unna. Etter dette møtet virker det som om han har tatt litt avstand fra meg, og jeg tror jeg har skremt han ganske godt. Kjipt egentlig, for an virker faktisk helt oppegående. Nå vet jeg egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre, for jeg har lyst å treffe han igjen for han virker veldig interessant. Vi har fortsatt kontakt, men mye mindre enn før, og han ringer meg av og til. Jeg ba han med ut igjen, men han kunne ikke på det tidspunktet. Jeg har inntrykk av at han liker meg, men tror gjerne han er redd for å gå inn i noe med en kald person, som han oppfatter meg som. Redd for at det vil ta altfor lang tid å "tine meg opp".

Jeg har lyst å skrive til han og forklare meg, og fortelle han at jeg er interessert. At jeg ikke ringer/ kontakter han fordi jeg er redd for avvisning, for det er min erfaring. At jeg ikke er noen kald person i det hele tatt, men veldig varm og omsorgsfull og gir alt av meg selv til den som fortjener det og som har evnen å gi tilbake. At jeg trenger tid, og ønsker å bli godt kjent først. "Så gjør det da vel!" vil nok mange svare meg her. Problemet er at jeg er redd. Redd for å bli avvist. Redd for å gi av meg selv uten å få noe tilbake, som alltid før. Redd for å gå inn i noe som kan vise seg å være alt annet enn hva det ser ut til å være. Redd for å finne ut at det bare er enda en drittsekk med talegavene i orden...

Jeg trenger råd og oppmuntring. Jeg trenger at noen får meg til å forstå at det finnes ekte, ærlige snille menn der ute. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Jeg ønsker ikke å leve i ensomhet.

Kjipt! Nesten alle har vel noen dårlig erfaringer, men om man nesten føler seg forfulgt på det området er det trist. Men for at du ikke gir opp da og prøver igjen.

Alt i alt så føler i alle fall jeg at om jeg hadde truffet en dame som jeg utseendemessig og personlighetsmessig likte, så hadde jeg ikke latt meg skremme av at hun kanskje var litt "kald". Men det kommer jo ann på hvor mye jeg hadde visst om da. Du kan jo kanskje fort virke uinteressert og lukket, å da tar man jo ikke det som signaler på at du er interessert. Så er jo veldig fint om du sier sånne ting som du sier her, men det er man jo ikke forpliktet til, eller at det er naturlig å dele så mye på en 1.date. Kanskje han ble skremt av alt "kaoset" ditt?

[toth]

Det er riktig at man må sette seg i respekt her i livet - for sin egen del.

Men uansett er det noe alvorlig galt med folk som ikke respekterer andre.

Behandle andre dårlig er ALDRI akseptabelt.

Nei det er ikke det, det å ikke respektere folk som oppfører seg som om de er under deg er helt normalt. Det er instinkt

Om du lar noen gjøre som de vil helt til de totalt mister respekten for deg så er du faktisk skyld i det selv, for i deres hoder er det de gjør mot deg noe som "ikke teller". Uansett hva de gjør så reagerer de ikke på det fordi de ikke eier respekt for deg

Du kan si hvor mye du vil at det er forferdelig og feil, men vi mennesker er faktisk bare dyr.

[Gjest J]

Nei det er ikke det, det å ikke respektere folk som oppfører seg som om de er under deg er helt normalt. Det er instinkt

Om du lar noen gjøre som de vil helt til de totalt mister respekten for deg så er du faktisk skyld i det selv, for i deres hoder er det de gjør mot deg noe som "ikke teller". Uansett hva de gjør så reagerer de ikke på det fordi de ikke eier respekt for deg

Du kan si hvor mye du vil at det er forferdelig og feil, men vi mennesker er faktisk bare dyr.

Nei, mennesker er ikke bare dyr som handler kun basert på instinkt. Vi har evne til refleksjon (i varierende grad, tydeligvis), og vi kan sette oss inn i hvilke konsekvenser våre handlinger kan få for andre, og ta hensyn til det. At en person har vist seg svak for deg og ikke satt seg nok i respekt betyr ikke at det er greit at du behandler personen dårlig.

[toth]

Nei, mennesker er ikke bare dyr som handler kun basert på instinkt. Vi har evne til refleksjon (i varierende grad, tydeligvis), og vi kan sette oss inn i hvilke konsekvenser våre handlinger kan få for andre, og ta hensyn til det. At en person har vist seg svak for deg og ikke satt seg nok i respekt betyr ikke at det er greit at du behandler personen dårlig.

Jeg sier ikke at det er greit, jeg sier at om noen behandler deg dårlig så gjør det de vanligvis uten å tenke over det. Og i de fleste tilfeller er du skyld i det selv

Moral, normer... Alt det er bare noe samfunnet har funnet opp, det fungerer kun på bevisste handlinger

[Gjest Gjest]

Jeg sier ikke at det er greit, jeg sier at om noen behandler deg dårlig så gjør det de vanligvis uten å tenke over det. Og i de fleste tilfeller er du skyld i det selv

Moral, normer... Alt det er bare noe samfunnet har funnet opp, det fungerer kun på bevisste handlinger

Så medfødt intigritet er funnet opp av samfunnet rundt oss? Det er nok av Løvetannbarn som har blitt voksne til å bevise at de påstandene du kommer med ikke holder mål.

At andre behandler mennesker dårlig er aldri din skyld, og DU skal virkelig gå i deg selv når du slenger ut slike påstander.

[Gjest Gjest]

Nei det er ikke det, det å ikke respektere folk som oppfører seg som om de er under deg er helt normalt. Det er instinkt

Er du vittig? Så det er normalt og ikke respektere folk som er under seg? vel, de klokeste menneskene jeg kjenner respekterer enkeltindivider for det de er.

Om du lar noen gjøre som de vil helt til de totalt mister respekten for deg så er du faktisk skyld i det selv, for i deres hoder er det de gjør mot deg noe som "ikke teller". Uansett hva de gjør så reagerer de ikke på det fordi de ikke eier respekt for deg

Vel, da har de ett problem og ikke ett godt menneske.

Du kan si hvor mye du vil at det er forferdelig og feil, men vi mennesker er faktisk bare dyr.

Nei, mennesker har evne til reflekjon og kan ta konkrete valg- nettopp det skiller oss fra dyr.

Du har misforstått noe vesentlig her i livet, anbefaler deg til å utvide horisonten litt, men leser jeg innleggene dine kan jeg tenke meg du har en lang vei å gå.

[Gjest J]

Jeg sier ikke at det er greit, jeg sier at om noen behandler deg dårlig så gjør det de vanligvis uten å tenke over det. Og i de fleste tilfeller er du skyld i det selv

Moral, normer... Alt det er bare noe samfunnet har funnet opp, det fungerer kun på bevisste handlinger

Hvis du behandler folk dårlig uten å tenke over det bør du kanskje stoppe opp litt og prøve å bli mer bevisst på dine handlinger. Du kan ikke bruke det at du ikke tenkte over hva du gjorde som en unnskyldning, og du kan heller ikke bare skyve ansvaret over på motparten.